Enda et kjærlighetsproblem! Usikker på følelsene mine...

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år som for tiden er midt oppi et ustabilt kjærlighetsliv. Jeg har hatt samme kjæreste siden videregående og jeg elsker kjæresten min svært høyt, men er samtidig litt usikker på om han er den rette. Eller mannen med stor M da...

Vi har hatt et ganske ustabilt forhold spesielt det siste året her og for ca. 3 måneder siden gjorde vi det slutt og flyttet fra hverandre. Singellivet varte i ca. 2 måneder før vi fant tilbake til hverandre igjen. I løpet av de to månedene opplevde jeg singellivet for første gang siden tenårene og fant det ganske spennende blant annet.

Jeg traff også en fyr i løpet av de to månedene og fant tonen med han veldig godt, men da kjæresten min og jeg ville prøve med hverandre igjen, for aller siste gang, måtte jeg "dumpe" den fyren. Han ble veldig lei seg og skjønner ikke hvorfor jeg gidder å gi eksen en sjanse til.

Det er nå 3 uker siden eller noe, og fyren maser fortsatt litt og er fortsatt lei seg over at han ikke kan få en sjanse til. Han vil vente, men ikke i en evighet. Bare for en liten stund. Det setter jeg pris på, for jeg savner han litt og sånt.

Kjæresten og jeg holder det skjult at vi er sammen igjen, fordi vi er på "prøve". Og hvis vi ikke klarer å fikse problemene våre denne gangen heller, så trenger ingen å vite noe. Vi syns det er lettere sånn.

Foreløplig har vi hatt to ganske store krangler, men har ennå ikke gitt helt opp. Det er ingen spesiell grunn til at vi gjorde det slutt, men vi har rett og slett bare kommunikasjonsproblemer, først og fremst. Vi mistforstår hverandre hele tiden når vi snakker, og jeg er ofte litt "paranoid" på han. Jeg klarer aldri helt å stole på han, selv om jeg ikke har noen grunn til å ikke stole på han. Det er over 2 år siden han var utro, men jeg selv har vært utro mot han og han takler det bedre enn meg. Jeg klarer bare ikke å tro på han når han sier "jeg lover" . For det var akkurat det han sa til meg, noen uker før jeg fersket han i utroskapet.

Mamma sier at man bare VET det, hvis kjæresten er den rette. Man får en slags følelse i kroppen. Så hun mener at jeg kanskje har godt av å være singel litt og se an på ting, det er da jeg kan finne ut hva jeg vil. Og jeg er forsåvidt enig, men jeg klarer ikke å gjøre det slutt med kjæresten min.

Bortsett ifra når vi krangler, så har vi det veldig fint. Og vi snakker noen ganger om fremtiden. Kjøping av hus, barn... Og når jeg ser for meg at vi får barn sammen og sånt, så smiler jeg og blir glad. Jeg kan se for meg å stifte familie med kjæresten, men jeg er samtidig usikker på om vi blir lykkelige.

Jeg er redd for at hvis/når vi flytter sammen igjen, så faller vi tilbake der vi var før vi flyttet fra hverandre. Det var han som såret meg. Han ga blaffen i alt rett og slett og var egoistisk. Jeg var veldig ofte lei meg osv. det siste året vi bodde sammen, og jeg vil absolut ikke oppleve det igjen!

Men kjæresten har lagt seg flat og innrømmet at han har vært en dust og han vil prøve sitt beste å rette det opp igjen denne gangen. Han har lovet ditt og datt, men foreløplig virker det ikke helt gjennomført. Jeg må mase litt på han om å gjøre det han har lovet, og det blir på en måte gjort halveis.. Det er vel det som også gjør meg usikker. Usikker på om jeg tørr å gi han en sjanse til.

Jeg tørr ihvertfall ikke å la han flytte inn i min nye leilighet før om minst ett år!

Er så rådvill og tenker veldig mye på dette om dagen. Litt slitsomt egentlig. Han fyren jeg møtte i løpet av de to månedene jeg var singel, sier at jeg kan få det veldig bra med han osv. Og jeg tviler ikke på det, for han er virkelig veldig hyggelig og sånt. Og vi har samme humor og personlighet som generelt. Men likevel er det noe ved kjæresten min også, som gjør at jeg vil ha han.

Jeg er så redd for å gjøre feil. Liksom, hvis jeg blir hos kjæresten og ting virker bra om et år og så flytter vi sammen igjen, så går det en stund og vi får en unge, så plutselig er vi tilbake der igjen, der hvor han gir blaffen i alt, i meg og i forholdet vårt.

Jeg er også redd for at jeg kanskje "kaster bort" denne fyren. Kanskje HAN er mannen med stor M? Jeg har jo bare møtt han en gang og sånn ellers pratet med han i noen uker via facebook. Så jeg har ikke rukket å bli ordentlig kjent med fyren ennå, dermed har jeg ikke fått føle på om han kan være den rette eller ei. For meg tar det litt tid før jeg virkelig kan føle noe for en person.

Aah... for et kjærlighetsproblem!

Anonym poster: d13ecf0169f57ab6a1deef236ff01263

[AnonymBruker]

... vil også legge til at jeg er også redd for å angre, hvis jeg gjør det slutt med kjæresten. Og så er det for sent, for da vil ikke han ha meg tilbake. Så på en måte sitter jeg og venter litt på at noe skikkelig dumt skal skje, slik at jeg har en grunn til å slå opp med han. Men samtidig håper jeg at ting faktisk ordner seg og alt blir bra og kjæresten og jeg kan få et lykkelig og stabilt forhold. Det hadde virkelig vært bra!! Men skal jeg være realistisk, så skjer vel ikke det. Ihvertfall ikke på over et døgn. Og kanskje engang ikke på måneder eller ett år.

Jeg skal nok gi dette forholdet en sjanse til i noen uker til, men hvor lenge burde jeg vente egentlig? Jeg er også redd for å miste fyren, som venter på meg.. hvor lenge venter han? Kanskje han møter en annen jente, og så blir det slutt med kjæresten og meg og så er det for sent hos fyren også.

Vet jeg tenker litt egoistisk ang. den fyren, men jeg har ikke BEDT han vente på meg, han vil det bare selv. Det er DET som får meg til å tenke. "Han vil faktisk vente på meg. Han kjemper litt for meg" Kjæresten min har aldri kjempet for meg, han gjør på en måte som jeg sier. Hvis jeg sier "Vet ikke om det fungerer mer" så svarer han ca "Neivel... hvorfor ikke?" så svarer jeg et eller annet, så ender det med at han svarer "Javel" eller noe. Det er så enkelt. Skulle ønnske kjæresten også kjempet litt.. Jeg vet at han er glad i meg og sånt, men jeg er ikke helt sikker på om han virkelig elskr meg. For da ville han vel kjempet, eller?

Anonym poster: 93779c1621d7db1ada6e49898f637c3e

[Gjest Stjerner og planeter]

har du allereie kjent på kjensla at han ikkje er mannen med stor M, så er han nok ikkje det....

[Shantee]

Du tenker jo allerede på en annen fyr så hvorfor håper du fremdeles at kjæresten din er den rette? Det er jo tydeligvis at han ikke er det.. Og hvis du nå som 20-åring har følelser for en annen hvordan har du tenkt deg at forholdet ditt er om 10 år for eksempel? Nei , ikke kast bort tiden din

[AnonymBruker]

Ble det slutt? Fortsatt sammen? Alltid gøy når folk kan oppdatere litt

Anonymous poster hash: 66118...f45

[Gjest Awzm me]

Om du ikke klarer å stole på han, og du klarte å være utro mot han, og han klarte å være utro mot deg, så er det nok ikke den rette nei.

Det er forresten veldig dårlig gjort av deg mot denne andre som liker deg. Du holder han bare på gress, og bruker han som en backup-plan. Håper han forstår at han bare er en nummer to for deg før det er for sent. Ikke gå tilbake til han bare fordi kjæresten din ikke er den rette.