Annerledes med besøk av nevø på 2 år enn å ha eget barn?

[AnonymBruker]

Hadde besøk av nevøen på 2 år i forrige uke, da min bror skulle på jobbseminar, og han tenkte jeg kunne bli bedre kjent med nevøen (vi bor mange mil unna hverandre).

Nevøen vile ikke pusse tenner, ville ikke legge seg, ville ikke spise ordentlig med gaffel eller skje, brukte hendene og smurte maten utover ansiktet. Han skrek, var trassig og ville ikke se tegnefilmer.

Prøvde å lese i bøker med ham og tegne osv. men det ble han lei av. Han ville bare følge etter meg i huset, og jeg kunne ikke engang gå på toalettet uten at han protesterte og skrek. Han hadde bæsjebleier og bæsjet klærne og toalettet fullt, gulvene også. Bare møkk, sten og leire fra lekeplassen ble med inn i huset, og spredd rundt sammen med alt snørret og basillene (ble selvsagt smittet av forkjølelsen hans). Lekebamsene skulle han ha med overalt alltid (på do, i søledammen, på matbordet, i sengen, rett og slett over alt...)

Kunne ikke sitte på kafe, han nektet å sitte stille, men han likte maten jeg laget. Han spiser mye og folk synes han ser eldre/større ut enn 2 år...

Ble helt utslitt av besøket, og måtte avspasere dagene fra jobben: ble ferie å komme tilbake.

Problemet er nok dette:

*Er det mer slitsomt å ha 2-årige nevøen på besøk en uke, enn det ville ha vært med et eget barn?

*Hvordan får en mor eller far tid til seg selv og til å "hente seg inn"??!!

Blir skeptisk til om jeg vil ha barn etter denne opplevelsen...

Anonym poster: 7ae227bec5bb1d2a21d6a3a97bf2f8b5

[Gjest Gjest_Michelet]

Min opplevelse er at jeg blir mye mer sliten av andres barn enn mitt eget! Dessuten lærer man seg små triks etterhvert om hvordan man skal få pusset tennene på dem,spise osv.

Man henter seg inn på kvelden når barna er i seng

[AnonymBruker]

Jeg har en lillebror på 4. Er ikke så ofte på besøk der, men de gangene jeg er der er det bare trass. Grining, sutring, biting, slåing, sparking og kun snakking om bæsj, tiss, babyer og bleier. Kanter ting hele tiden og spytter eller søler med drikke eller mat for gøy. Har stort sett vært sånn siden han var 2 år, og hvis han blir snakket til begynner han bare å grine. Når faren hans prøver å være konsekvent og "sette han på plass" kan han bare løpe til moren å få trøst der. Helt feil spør du meg.

Kanskje ikke det er så enkelt, men når jeg får barn vil jeg ikke finne meg i at barnet mitt gjør sånn. Man er nødt til å være strenge med sånne ville barn før det blir enda verre. Vil selvfølgelig ikke være det, men sånne ting burde ikke tolereres synes jeg.

Anonym poster: 5d1027724bf3bd93cbef0d313c1ccc4d

[AnonymBruker]

Min opplevelse er at jeg blir mye mer sliten av andres barn enn mitt eget! Dessuten lærer man seg små triks etterhvert om hvordan man skal få pusset tennene på dem,spise osv.

Man henter seg inn på kvelden når barna er i seng

Ok, men denne 2-åringen var heller ikke lett å få i seng, og faren sa han pleide å legge seg kl.20:00. Er ikke det sent, når de jo gjerne ikke sovner med en gang de legges, de skal jo synges for osv.og ligger og prater osv.? Om han da sovner kl 21:00, blir en jo helt utmattet! Da er det 1-2 timer igjen til min leggetid!

Anonym poster: 7ae227bec5bb1d2a21d6a3a97bf2f8b5

[Gjest Marmot]

Jepp, mye mer slitsomt med andres barn enn min egen, det kan ikke sammenliknes en gang. Selv om min også hyler og bærer seg når tennene skal pusses, ikke alltid spiser med bestikk og har bæsjebleier.

Det er fremdeles slitsomt med andres barn etter jeg fikk barn selv, men mye mindre slitsomt enn det var.

[Gjest Gjest]

_{Han er vel i trassalder akkurat nå, men med egne barn vil man vel kunne ulike triks for å få dem til å gjøre ting. Dessuten tror jeg det kan være vanskeligere å være streng med nivø enn med egne barn.}

[Gjest Marmot]

Ok, men denne 2-åringen var heller ikke lett å få i seng, og faren sa han pleide å legge seg kl.20:00. Er ikke det sent, når de jo gjerne ikke sovner med en gang de legges, de skal jo synges for osv.og ligger og prater osv.? Om han da sovner kl 21:00, blir en jo helt utmattet! Da er det 1-2 timer igjen til min leggetid!

Anonym poster: 7ae227bec5bb1d2a21d6a3a97bf2f8b5

Min sønn er i seng til 18.15, også leser vi 5-15 minutter på sengen hver kveld, så jeg synes det er seint å ha en 2-åring i seng klokken 20, men barn er forskjellige, også når det gjelder søvnbehov.

[Gjest Gjest_Michelet]

Ok, men denne 2-åringen var heller ikke lett å få i seng, og faren sa han pleide å legge seg kl.20:00. Er ikke det sent, når de jo gjerne ikke sovner med en gang de legges, de skal jo synges for osv.og ligger og prater osv.? Om han da sovner kl 21:00, blir en jo helt utmattet! Da er det 1-2 timer igjen til min leggetid!

Anonym poster: 7ae227bec5bb1d2a21d6a3a97bf2f8b5

Hvor fort et barn sovner er nok veldig variabelt,her går det som regel ikke mer en 1/2 time før det er stille.Men det er ikke rart om nevøen din brukte lenger tid på å sovne hos deg,mange barn gjør det når de sover andre steder enn hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg har en lillebror på 4. Er ikke så ofte på besøk der, men de gangene jeg er der er det bare trass. Grining, sutring, biting, slåing, sparking og kun snakking om bæsj, tiss, babyer og bleier. Kanter ting hele tiden og spytter eller søler med drikke eller mat for gøy. Har stort sett vært sånn siden han var 2 år, og hvis han blir snakket til begynner han bare å grine. Når faren hans prøver å være konsekvent og "sette han på plass" kan han bare løpe til moren å få trøst der. Helt feil spør du meg.

Kanskje ikke det er så enkelt, men når jeg får barn vil jeg ikke finne meg i at barnet mitt gjør sånn. Man er nødt til å være strenge med sånne ville barn før det blir enda verre. Vil selvfølgelig ikke være det, men sånne ting burde ikke tolereres synes jeg.

Anonym poster: 5d1027724bf3bd93cbef0d313c1ccc4d

Enig...søler virkelig alle 2-åringer slik, og ingen 2-åringer kan sitte stille noe sted? Pussig.

Kan ikke 2-åringer og eldre barn spise med gaffel/bestikk, og bruke serviett og smekk?

Slitsomt at de søler og griser sånn.

Anonym poster: 7ae227bec5bb1d2a21d6a3a97bf2f8b5

[AnonymBruker]

Nevøen er sikkert i trassalder pluss at han kanskje var ekstra ille fordi du TS ikke er hans mor, at det var uvant for han å være hos deg, kanskje var han bekymret og nervøst hele tiden fordi han ikke kjenner deg så godt. Har du nevnt dette for hans foreldre?

Jeg trur og vet at ikke alle 2-åringer er sånn, og jeg har ikke egne barn. Jeg har jobbet i noen barnehager, og noen få av ungene ville kun forholde seg til noen få av personalet, hvis de ikke fikk viljen sin ang personal så klikket de fullstendig. Lurer på om de er født sånn eller om det kan være oppdragelsen...

Anonym poster: 75b4e8277e0d3f946832e8ceafe7c403

[AnonymBruker]

Jeg ble født ekstremt sjenert men oppførte meg aldri sånn.

Anonym poster: 75b4e8277e0d3f946832e8ceafe7c403

[Gjest Enny]

Siden han ikke kjenner deg så godt, så kan det være forklaringen på oppførselen hans.

Jeg overlater ikke toåringen min på overnatting til noen hun ikke kjenner skikkelig eller er trygg på.

Av den enkle grunn at jeg vil det ska være en god opplevelse for alle parter.

Barnet - som er trygg på de som skal passe

Barnevakten - som kjenner barnet og kan gjøre oppholdet så forutsigbart så mulig for barnet.

Mor / far: Som kam slappe av mens det er adskilt fra barnet.

[Harlekin]

Enig...søler virkelig alle 2-åringer slik, og ingen 2-åringer kan sitte stille noe sted? Pussig.

Kan ikke 2-åringer og eldre barn spise med gaffel/bestikk, og bruke serviett og smekk?

Slitsomt at de søler og griser sånn.

Anonym poster: 7ae227bec5bb1d2a21d6a3a97bf2f8b5

Mange gjør i alle fall det, og det tar tid å lære og spise med bestikk. Ikke noe du kan forvente av en 2-åring, i alle fall. Ja, slitsomt er det, men det er bare sånn det er. Det blir bedre med alderen.

[Gjest imli]

Nevøen din høyrest ganske slitsom ut. Erfaringa mi er motsatt - at ungar er mykje meir "snille" hjå andre enn heime, altså at andres ungar er enklare enn eigne. Når eg har naboguten på besøk (for å leike med ungane mine), gjer han akkurat som eg seier, og er sååå høfleg og snill. Iflg mora er han ikkje slik heime, for å seie det sånn Same med ungane mine - dei som har passa dei skryter av kor snille og greie dei er, medan heime kan dei vera heilt forferdelege innimellom... Det handlar som regel om at heime (og med andre dei kjenner veldig godt), tør ungane å tøye grenser, medan hjå folk dei ikkje kjenner så godt, oppfører dei seg pent (slik dei veit at ein eigentleg skal gjera). Altså er det faktisk ein kompliment at ungar er vrange og uhøflege på besøk

[Gjest poppyseed]

kanskje dette rett og slett var en protest? kanskje han savnet foreldrene, ikke var forberedt på at tante skulle passe han? barn tenker de også. kanskje han trengte... å bli forberedt? ELLER kanskje ungen trudde at han hadde gjort noe galt: det vil si siden han ikke var hos trygge mamma og pappa lenger.

[Redbull]

Jepp, mye mer slitsomt med andres barn enn min egen, det kan ikke sammenliknes en gang. Selv om min også hyler og bærer seg når tennene skal pusses, ikke alltid spiser med bestikk og har bæsjebleier.

Det er fremdeles slitsomt med andres barn etter jeg fikk barn selv, men mye mindre slitsomt enn det var.

Enig

[Wit1]

Ja, det er mye mer slitsomt med andres barn enn sine egne. Dessuten starter du ikke med en 2-åring når du får egne barn. Ting utvikler seg over tid, og du blir da mer vant til det i tillegg til at du lager egne rutiner.

Ut fra egne erfaringer med egne barn tror jeg ikke han var så mye verre enn andre 2-åringer. MEN, han var på et ukjent sted med deg som han selvsagt ikke kjenner like godt som sine foreldre.

Og ja, møkk utenfra lekeplassen og bæsjing både i klær og på gulv når bleia skiftes er helt vanlig

[Gjest Marmot]

Men er det sånn at dere ikke kjenner hverandre noe særlig, og faren bare "etterlot" ham alene med deg mens han var på seminar? I så fall må jeg si jeg synes det er veldig spesielt. Jeg hadde aldri etterlatt toåringen min alene med noen han ikke kjenner godt, og min hadde sannsynligvis også blitt rimelig krakilsk av det.

[Harlekin]

Men er det sånn at dere ikke kjenner hverandre noe særlig, og faren bare "etterlot" ham alene med deg mens han var på seminar? I så fall må jeg si jeg synes det er veldig spesielt. Jeg hadde aldri etterlatt toåringen min alene med noen han ikke kjenner godt, og min hadde sannsynligvis også blitt rimelig krakilsk av det.

Enig - det hadde jeg ikke vært komfortabel med, verken på mine, barnets eller barnevaktens vegne.

[*Mocca*]

Det er helt klart en stor forskjell på egne og andres barn.

Jeg har 6 nevøer og nieser og jeg er utslitt etter en familiemiddag med noen av dem tilstede. De er høyt og lavt, hører ikke etter, foreldrene tar ikke tak i dem osv,

^{Hadde mine barn oppført seg sånn så hadde jeg ikke taklet det, men vi er strenge, vi har klare regler på hva som er greit og ikke, vi gjennomfører straffen dersom de ikke oppfører seg etter å fått advarsler. Blant annet når det er leggetid, så ER det leggetid, de kan være sure og uenige og misfornøyde, men de skal likevel pusse tenner og gjøre seg klare til leggetid.}

De skal sitte ordentlig ved matbordet, vi tuller ikke, synger ikke ved matbordet, vi tøyser ikke med maten. De skal si takk for maten og be om å gå ifra før de går i fra bordet. Slike ting. Men vi har gjort alt siden de var små.

Men uansett så er andres unger slitsomme synes jeg.