Følelse av å alltid være utilstrekkelig...

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg trenger å lufte noen tanker... og kanskje noen har råd og tips. Det føltes litt godt å få det ut, siden det er ikke akkurat noe jeg tar opp med venninner over en kopp kaffe. Jeg har vært i et fantastisk forhold i over to år nå, og vi har det veldig godt sammen. Han er flink til å gi komplimenter, han er oppmerksom på mine behov, han tilfredsstiller meg på alle måter... men jeg merker at det er deler ved det som gir meg en knekk i selvtilliten. Sex er et sårt emne for meg, kanskje spesielt i det siste.

Jeg har alltid vært en giver i senga, slik jeg er utenfor. Jeg er ikke nødvendigvis verdens beste i senga, men jeg vil si at jeg gjør mitt for partneren min, og jeg har alltid fått komplimenter og ros for min innsats. Nå føler jeg meg midt oppi et luksusproblem: jeg har en mann som gir og gir... og det er helt fantastisk sex, men jeg føler meg utilstrekkelig. Han har aldri (utenom en gang) fått orgasme som jeg har bidratt til, ved sex, og det har vært litt sårt for meg opp gjennom årene uten at jeg har nevnt det for han, og jeg begynte å slå meg til ro med at orgasme var ikke nødvendigvis målet med sex, men...

... dette toppet seg veldig da jeg fikk vite av min mann at han fant ingen nytelse i stillingene hvor jeg hadde kontroll, og at han likte heller ikke spesielt godt å bli sugd. "Det var jo... godt, og han likte å se på meg", men det var tydeligvis ikke noe stort. Han klarte seg helt fint uten, så jeg skulle ikke tenke så mye på det.

Jeg har prøvd å godta det, ved å ikke sammenligne det med tidligere sexpartnere og deres preferanser, altså i forhold til at de likte at jenta tok et tak, da han har sagt at det er den beste sexen han har hatt og at han aldri har likt å bli sugd, men det var første gang han hadde kommet av suging med meg. Jeg stoler faktisk på at det han sier er sannheten, men jeg føler hele tiden at ingenting av det jeg gjør er godt nok. Jeg har prøvd å utforske på egenhånd og lytte til hans reaksjoner, å være åpen for at han skal vise meg hva han syns er godt... rett og slett alt... til og med å foreslå at vi kunne prøvd å utforske han litt mer sammen... men han mener at alt er perfekt og alt er som det skal.

Hvorfor føles det ikke da slik?

Jeg føler meg ubrukelig og håpløs, når jeg alltid har vært utrolig glad i sex. Jeg har mistet glede i å ta initiativ, for jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler meg som verdens mest klumsete person, som om jeg er en nybegynner, som ikke vet hvor jeg skal plassere hendene mine. Jeg tør nesten ikke ta på han, for jeg føler at alt jeg gjør er feil. Jeg har mistet glede i å gi oralsex, for jeg føler det er til ingen nytte, og det er kun jeg som nyter det. Jeg har sluttet å føle meg sexy i senga, for jeg føler at jeg aldri får bidratt. Jeg føler meg avvist når jeg prøver, og jeg har prøvd veldig hardt, ved at han tar full kontroll med en eneste gang, og spesielt hvis han ikke orker å ha sex (som er helt greit)... det føles ut som en ekstra stor avvisning for tiden, ihvertfall om jeg prøver å ta initiativ. Jeg ligger ikke som en potetsekk, og jeg prøver å være aktiv det jeg kan i de ulike stillingen, ved å både støte, ta på han, vise at jeg nyter det, snakke frekt til han, kysse han og lignende, men jeg føler meg som en potetsekk, til tross for det.

Vi har ikke hatt sex på godt over en uke nå. I helgen hadde jeg fikset meg og tatt på meg sexy undertøy... selv med en skade jeg har pådratt meg som tar en del energi... Jeg satt der og følte meg som en idiot som kysset han og kosesnakket med han, mens han dyttet fingeren inn i skaden og sa at han kunne ikke ha sex med noen som hadde det vondt. Det hadde vært litt hyggelig å føle at det ble satt pris på at jeg hadde gjort noe ekstra for han, selv når jeg var sliten og hadde lite energi til overs. Jeg føler meg så sårbar hele tiden, men jeg prøver å svelge følelsen, og prøve allikevel, hver eneste gang... og hver eneste gang blir jeg sittende i ettertid og... skamme meg over meg selv. Jeg føler meg mislykket som ikke kan tilfredsstille min mann... (og ja, han mener jeg gjør det).

Jeg har prøvd å snakke med han om dette, som dere forstår så er det veldig vanskelig for meg, men jeg har alltid tenkt at kommunikasjon løser alt, men jeg føler at jeg kommer ikke langt med det. Jeg får kun svar som: "Det er ikke slik det føles for meg", "Det er ikke det du er", "Selvfølgelig er du mer enn god nok", "Det er ikke slik i det hele tatt". Alt er ikke slik jeg føler at det er, det er kun i mitt hode, men det er slik jeg føler det. Jeg føler han er bestemt på at "dette er slik jeg vil ha det, og det er ingenting å gjøre med det". Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre mer, med alle mulige løsningene jeg har foreslått til han, og...

Som sagt, jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, det føltes bare litt godt å dele mine tårer og min frustrasjon med noen...

Anonym poster: 4136a9041c270a72efcf1890cb2ebfd3

[Wednesday]

du burde vise han dette innlegget

[Akcent]

Det er slik med oss mennesker at det er forskjeller på oss, og at noen mennesker derfor avskyr hverandre, mens andre blir tiltrukket av hverandre. Det er mange ting som skal klaffe, for at et forhold mellom 2 mennesker skal fungere godt. Sex er en av de viktigste tingene, men dette er fremdeles et veldig tabubelagt tema, og man snakker liksom ikke om det der, kanskje spesielt for å beskytte omdømmet til en man er glad i. Et elendig sexliv som ikke fungerer er en god nok grunn til å avslutte et forhold etter min mening, fordi jeg mener at man trenger regelmessig sex for å ha det ordentlig godt i et samliv, samtidig som man er forpliktet til å ikke ha sex med andre mennesker enn partneren sin. Får man det ikke til å fungere med partneren sin da, så passer man kanskje ikke helt sammen. Men jeg tar selvsagt forbehold om at man virkelig har prøvd å få det til å fungere først også.

Mitt standpunkt her er også grunnlaget for hvorfor jeg mener at det er dumt å vente med å ha sex til man har giftet seg. Jeg synes det er litt vel sent å finne ut at man ikke passer sammen i senga etter at man har satt ring på fingeren og slått sammen økonomien sin og alt det der, siden man har lovet hverandre å leve sammen resten av sine liv. Da har man jo forpliktet seg til å leve to ulykkelige sexliv helt frem til den ene dør.

Mitt poeng? Snakk ordentlig med han, og forsøk alt du kan å få det til å fungere. Hvis det ikke fungere, så er det en god grunn til å avslutte forholdet. Man skal ikke måtte leve hele livet i et forhold der sexlivet ikke fungerer i det hele tatt.

[la Flaca]

Han har aldri (utenom en gang) fått orgasme som jeg har bidratt til, ved sex, og det har vært litt sårt for meg opp gjennom årene uten at jeg har nevnt det for han, og jeg begynte å slå meg til ro med at orgasme var ikke nødvendigvis målet med sex, men...

Hva mener du her? Får han ikke orgasme når dere har sex?

[finfine fie]

Hvis det er som du skriver at han er fornøyd med tingenes tilstand er jo den delen av saken grei. Syns ellers det er merkelig med en kar som sjeldent får utløsning.

Hvis du derimot føler deg utilstrekkeig i forholdet er det absolutt ikke bra. Dette har noe med din selvfølelse og eget velvære å gjøre. Over tid kan det være skadelig for deg og deretter for forholdet deres. Jeg holder med Wednesday som skriver at du burde vise ham innlegget ditt. Det kan være lettere enn å ta det opp ansikt til ansikt. Få han til å forstå alvoret situasjonen.

[Tidus]

Hvor mange stillinger er det du har kontroll i som kvinne? Jo, det er når du rir, enten ene eller andre veien.

Personlig skal det MYE til for meg også å komme av at ei dame rir. Da må hun være svært sprek i så fall. Jeg kommer ikke når dama gnikker fram og tilbake for eksempel.

Jeg kan komme når hun humper opp og ned, men det kan jeg se for meg blir veldig slitsomt i lengden for dama. Men noen holder ut og da er det fantastisk. Men har også hørt at gnikkebevegelsen er bedre for kvinner, enn opp og ned.

[Guybrush]

Det jeg umiddelbart tenker er vane og mental innstilling. Er man som gutt vant til noe, at man jager en bestemt følelse og at denne er det som gir utløsning så kan man lett havne i den fella at det er det eneste som "fungerer". Fysisk stimuli er en ting (der er det stort sett bevegelse og friksjon som fungerer best i stillinger hvor han kommer godt inn og kan ha høyt tempo) men det mentale er minst like viktig spør du meg. Kan høres ut som det er her "problemet" ligger.

Det finnes jo sjeldent noen fasittløsning dessverre. Men det med kommunikasjon som du nevner er iallefall rette veien å gå. Synd at han ikke ser det slik - men den avvisningen når du prøver å virkelig prate om det er jo også et problem i seg selv. Det optimale hadde vært om han skjønte og så det fra ditt ståsted.

[Gjest BettyBoop]

Hei.

Jeg trenger å lufte noen tanker... og kanskje noen har råd og tips. Det føltes litt godt å få det ut, siden det er ikke akkurat noe jeg tar opp med venninner over en kopp kaffe. Jeg har vært i et fantastisk forhold i over to år nå, og vi har det veldig godt sammen. Han er flink til å gi komplimenter, han er oppmerksom på mine behov, han tilfredsstiller meg på alle måter... men jeg merker at det er deler ved det som gir meg en knekk i selvtilliten. Sex er et sårt emne for meg, kanskje spesielt i det siste.

Jeg har alltid vært en giver i senga, slik jeg er utenfor. Jeg er ikke nødvendigvis verdens beste i senga, men jeg vil si at jeg gjør mitt for partneren min, og jeg har alltid fått komplimenter og ros for min innsats. Nå føler jeg meg midt oppi et luksusproblem: jeg har en mann som gir og gir... og det er helt fantastisk sex, men jeg føler meg utilstrekkelig. Han har aldri (utenom en gang) fått orgasme som jeg har bidratt til, ved sex, og det har vært litt sårt for meg opp gjennom årene uten at jeg har nevnt det for han, og jeg begynte å slå meg til ro med at orgasme var ikke nødvendigvis målet med sex, men...

... dette toppet seg veldig da jeg fikk vite av min mann at han fant ingen nytelse i stillingene hvor jeg hadde kontroll, og at han likte heller ikke spesielt godt å bli sugd. "Det var jo... godt, og han likte å se på meg", men det var tydeligvis ikke noe stort. Han klarte seg helt fint uten, så jeg skulle ikke tenke så mye på det.

Jeg har prøvd å godta det, ved å ikke sammenligne det med tidligere sexpartnere og deres preferanser, altså i forhold til at de likte at jenta tok et tak, da han har sagt at det er den beste sexen han har hatt og at han aldri har likt å bli sugd, men det var første gang han hadde kommet av suging med meg. Jeg stoler faktisk på at det han sier er sannheten, men jeg føler hele tiden at ingenting av det jeg gjør er godt nok. Jeg har prøvd å utforske på egenhånd og lytte til hans reaksjoner, å være åpen for at han skal vise meg hva han syns er godt... rett og slett alt... til og med å foreslå at vi kunne prøvd å utforske han litt mer sammen... men han mener at alt er perfekt og alt er som det skal.

Hvorfor føles det ikke da slik?

Jeg føler meg ubrukelig og håpløs, når jeg alltid har vært utrolig glad i sex. Jeg har mistet glede i å ta initiativ, for jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler meg som verdens mest klumsete person, som om jeg er en nybegynner, som ikke vet hvor jeg skal plassere hendene mine. Jeg tør nesten ikke ta på han, for jeg føler at alt jeg gjør er feil. Jeg har mistet glede i å gi oralsex, for jeg føler det er til ingen nytte, og det er kun jeg som nyter det. Jeg har sluttet å føle meg sexy i senga, for jeg føler at jeg aldri får bidratt. Jeg føler meg avvist når jeg prøver, og jeg har prøvd veldig hardt, ved at han tar full kontroll med en eneste gang, og spesielt hvis han ikke orker å ha sex (som er helt greit)... det føles ut som en ekstra stor avvisning for tiden, ihvertfall om jeg prøver å ta initiativ. Jeg ligger ikke som en potetsekk, og jeg prøver å være aktiv det jeg kan i de ulike stillingen, ved å både støte, ta på han, vise at jeg nyter det, snakke frekt til han, kysse han og lignende, men jeg føler meg som en potetsekk, til tross for det.

Vi har ikke hatt sex på godt over en uke nå. I helgen hadde jeg fikset meg og tatt på meg sexy undertøy... selv med en skade jeg har pådratt meg som tar en del energi... Jeg satt der og følte meg som en idiot som kysset han og kosesnakket med han, mens han dyttet fingeren inn i skaden og sa at han kunne ikke ha sex med noen som hadde det vondt. Det hadde vært litt hyggelig å føle at det ble satt pris på at jeg hadde gjort noe ekstra for han, selv når jeg var sliten og hadde lite energi til overs. Jeg føler meg så sårbar hele tiden, men jeg prøver å svelge følelsen, og prøve allikevel, hver eneste gang... og hver eneste gang blir jeg sittende i ettertid og... skamme meg over meg selv. Jeg føler meg mislykket som ikke kan tilfredsstille min mann... (og ja, han mener jeg gjør det).

Jeg har prøvd å snakke med han om dette, som dere forstår så er det veldig vanskelig for meg, men jeg har alltid tenkt at kommunikasjon løser alt, men jeg føler at jeg kommer ikke langt med det. Jeg får kun svar som: "Det er ikke slik det føles for meg", "Det er ikke det du er", "Selvfølgelig er du mer enn god nok", "Det er ikke slik i det hele tatt". Alt er ikke slik jeg føler at det er, det er kun i mitt hode, men det er slik jeg føler det. Jeg føler han er bestemt på at "dette er slik jeg vil ha det, og det er ingenting å gjøre med det". Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre mer, med alle mulige løsningene jeg har foreslått til han, og...

Som sagt, jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, det føltes bare litt godt å dele mine tårer og min frustrasjon med noen...

Anonym poster: 4136a9041c270a72efcf1890cb2ebfd3

Kanskje han er aseksuell?

[Gjest ThaiChi]

Du sier du har ett fantastisk forhold med han, men at du føler deg utilstrekkelig i sengen. Og at du føler deg grundig avvist. Når jeg leser det du skriver så er det noe som skurrer hele veien. Jeg sitter her med følelsen av at han kontrollerer deg hele tiden. Og ikke bare i sengen.

[Katniss]

Det høres ut som den seksuelle kjemien er fraværende. Det er de som tror de er nærmest aseksuelle, også ender de opp med å bli vill i senga med neste partner. Seksuell kjemi er undervurdert.

[Patronus]

Hei. Jeg ser mye av meg selv i det du skriver. Jeg har bestandig vært glad i sex, noe min mann også var. Jeg hører til stadig og leser over alt at sex livet dabber ofte ut etter såså lang tid og vi må bli mer oppfinnsomme og sprite opp sex livet. Men det er jo ikke så enkelt med en mann som ikke er like ivrig på å prøve som du selv er.

Min mann er borte på jobb 3 uker i strekk. Før jeg ble gravid var vi ville etter hverandre, han ville gi meg alt og jeg alt tilbake seksuelt sett, så når han endelig kom hjem kunne vi ha sex 3 ganger daglig.

Nå - for bare 3 mnd siden er alt dabbet av. Jeg føler han kun vil ha sex for å få ''tømt'' seg etter 3 uker. Ingen forspill, ingen kjærtegn - bare inn og ut rett og slett. Resten av ukene han er hjemme har vi nok sex 1 gang på kvelden i løpet av de 3 ukene han er hjemme, deretter legger han seg til å sove. Jeg har prøvd å holde en åpen dialog om det hele, men får de samme svarene som deg.

Jeg har også litt vanskelig for å oppnå en orgasme, og trenger litt ekstra hjelp. Har prøvd å være så behjelpelig som overhodet mulig, for å ta ansvaret for min egen orgasme. Jeg har kjøpt dildoer og vibratorer som får meg til å komme på null komma niks, bare så det skal bli litt enklere for han. Jeg har gjort det klart flere ganger at disse hjelpemidlene er IKKE et behov fra min side, men for å gjøre ting enklere for hans del. Likevel er det nå 3 mnd siden jeg sist fikk en orgasme sammen med ham. Føler han ''glemmer'' meg litt. Har gjort det meste, som å dra frem dildoen og begynt på meg selv, men jeg må fullføre det hele selv. Gleden ved å få nærhet fra han er ikke der lenger.

Etter flere avslag, blir jeg mer direkte. Det hjelper ikke å kjærtegne, ta kontroll osv. Han sier han ''ikke skjønner hintene'' Nå spørr jeg rett ut om vi kan ha sex. Og jeg kjenner jeg blir mer og mer usikker på meg selv. Men samtidig tørr jeg ikke slutte å prøve heller, for det er kun jeg som prøver å få ballen til å rulle. Om jeg stopper, blir det ihvertfall null sex. Han tar ingen initiativ til sex!

Han er en fantastisk mann ellers, og kan ikke klage på andre ting.

Vet ingen andre råd annet enn å prøve å komme oss til samlivs terapaut og se om det kan hjelpe å få han på samtale veien ihvertfall og få han til å forstå. Kanskje jeg får et innblikk i hvordan og hva han tenker.

Kanskje noe du og din kjæreste bør prøve?

Håper dere finner veien tilbake til et godt sexliv for begge to.

[Gjest BettyBoop]

Hei. Jeg ser mye av meg selv i det du skriver. Jeg har bestandig vært glad i sex, noe min mann også var. Jeg hører til stadig og leser over alt at sex livet dabber ofte ut etter såså lang tid og vi må bli mer oppfinnsomme og sprite opp sex livet. Men det er jo ikke så enkelt med en mann som ikke er like ivrig på å prøve som du selv er.

Min mann er borte på jobb 3 uker i strekk. Før jeg ble gravid var vi ville etter hverandre, han ville gi meg alt og jeg alt tilbake seksuelt sett, så når han endelig kom hjem kunne vi ha sex 3 ganger daglig.

Nå - for bare 3 mnd siden er alt dabbet av. Jeg føler han kun vil ha sex for å få ''tømt'' seg etter 3 uker. Ingen forspill, ingen kjærtegn - bare inn og ut rett og slett. Resten av ukene han er hjemme har vi nok sex 1 gang på kvelden i løpet av de 3 ukene han er hjemme, deretter legger han seg til å sove. Jeg har prøvd å holde en åpen dialog om det hele, men får de samme svarene som deg.

Jeg har også litt vanskelig for å oppnå en orgasme, og trenger litt ekstra hjelp. Har prøvd å være så behjelpelig som overhodet mulig, for å ta ansvaret for min egen orgasme. Jeg har kjøpt dildoer og vibratorer som får meg til å komme på null komma niks, bare så det skal bli litt enklere for han. Jeg har gjort det klart flere ganger at disse hjelpemidlene er IKKE et behov fra min side, men for å gjøre ting enklere for hans del. Likevel er det nå 3 mnd siden jeg sist fikk en orgasme sammen med ham. Føler han ''glemmer'' meg litt. Har gjort det meste, som å dra frem dildoen og begynt på meg selv, men jeg må fullføre det hele selv. Gleden ved å få nærhet fra han er ikke der lenger.

Etter flere avslag, blir jeg mer direkte. Det hjelper ikke å kjærtegne, ta kontroll osv. Han sier han ''ikke skjønner hintene'' Nå spørr jeg rett ut om vi kan ha sex. Og jeg kjenner jeg blir mer og mer usikker på meg selv. Men samtidig tørr jeg ikke slutte å prøve heller, for det er kun jeg som prøver å få ballen til å rulle. Om jeg stopper, blir det ihvertfall null sex. Han tar ingen initiativ til sex!

Han er en fantastisk mann ellers, og kan ikke klage på andre ting.

Vet ingen andre råd annet enn å prøve å komme oss til samlivs terapaut og se om det kan hjelpe å få han på samtale veien ihvertfall og få han til å forstå. Kanskje jeg får et innblikk i hvordan og hva han tenker.

Kanskje noe du og din kjæreste bør prøve?

Håper dere finner veien tilbake til et godt sexliv for begge to.

Dette er fordelen med å være singel kjenner jeg, man slipper issues som dette når det kommer til sex.

[Patronus]

Dette er fordelen med å være singel kjenner jeg, man slipper issues som dette når det kommer til sex.

Ja, det må vell være det kjekkeste med singellivet! Det er jo fint vi får noen til å se fordelene!

[Gjest ThaiChi]

Når problemer oppstår i sexlivet så er det som regel noe annet som ligger bak.

[Gjest BettyBoop]

Når problemer oppstår i sexlivet så er det som regel noe annet som ligger bak.

I mitt tilfelle med eksen var det at jeg rett og slett var lei av hele mannen.

[AnonymBruker]

Jeg føler dere har misforstått her. "Problemet" er jo at vi har et fantastisk sexliv - jeg elsker sexen vi har, og den er absolutt ikke fraværende på noen måte. Det er det luksusdilemmaet er: når man har funnet en mann som gir og gir, og man føler aldri man får gitt tilbake. Han får utløsning og orgasme, men ikke "utført" av meg.

Følte et "å for en misforståelse" akkurat nå. Som sagt, sexlivet er bra, men jeg føler meg utilstrekkelig for jeg føler ikke at jeg får gi. Som kvinne, med andre partnere, så har de vært veldig innstilt på at jeg skal gjøre jobben, mens nå får jeg såvidt løfte en finger. Det gjør meg veldig usikker og med følelsen av å ikke være god nok. Men han forteller meg hele tiden at alt er slik han ønsker det skal være... og at han syns jeg er fantastisk, men jeg føler vi stagnerer litt når jeg ytrer bekymring om at jeg ikke er "god nok" og han svarer at jeg selvfølgelig er det. Det blir litt lite "kommunikasjon" der. <br /><br /> Anonym poster: 4136a9041c270a72efcf1890cb2ebfd3

[AnonymBruker]

Når jeg skrev fantastisk forhold i starten, så inkluderte jeg sex i mitt hode, for jeg skriver på seksualitet - ellers ville det jo ikke vært fantastisk... hvis god sex manglet. Jeg er utenfor min "comfort-zone" bare.... <br /><br /> Anonym poster: 4136a9041c270a72efcf1890cb2ebfd3

[Tidus]

Når jeg skrev fantastisk forhold i starten, så inkluderte jeg sex i mitt hode, for jeg skriver på seksualitet - ellers ville det jo ikke vært fantastisk... hvis god sex manglet. Jeg er utenfor min "comfort-zone" bare.... <br /><br /> Anonym poster: 4136a9041c270a72efcf1890cb2ebfd3

Som jeg skrev. Er ikke alle som liker å bli ridd hvis det gjøres "feil". Det med å suge er nå teknikk, men kan hende han vil ha det fort og hardt på en måte du ikke klarer?

[AnonymBruker]

Som sagt, jeg er den eneste som har fått han til å komme ved suging, men det ble med den ene gangen. Jeg har aldri hatt problemer med oralsex før, ei heller å ri. Og jeg har virkelig prøvd opp, ned, rundt, fram, tilbake, omvendt vei... Iblant føler jeg at han liker å ha det på sin måte, for han vet det funker, og derfor syns han det er vanskelig å bevege seg vekk fra det for det er en annen slags nytelse? At det bygger seg ikke opp for han?

Jeg vil så gjerne, men det blir aldri til det. Han plasserer meg på toppen selv iblant, men jeg har begynt å mislike det. Sammen med en del av det jeg nevnte, for det føles... Ja. Jeg vil liksom gjerne ta tak i problemet før det vokser seg til at jeg slutter å være glad i sex, for jeg vil ikke bare ligge og "ta imot" hele livet <br /><br /> Anonym poster: 4136a9041c270a72efcf1890cb2ebfd3

[crystalcharm]

Det er jo sykt bra at du er bevisst på å gi tilbake, det viser jo at du er "inn" for det og at du virkelig elsker fyren, han er heldig for å ha en dame som deg, virkelig, som er opptatt av å gi Det er jo egentlig et veldig vanskelig og sårt tema. Har samme problemet med typen sjøl, jeg prøvde en stund å 'kommunisere med han' på det, men kom fram tilslutt at problemet vårt var laber seksuell kjemi, enkelt og greit. Tror ikke dere har noe problem når det gjelder kjemien når du beskriver hvordan dere har det, virker ihvertfall godt. Men unngå å la problemet ditt fortsette i over lengre tid, da vil problemet gå utover ham og to veier og bli enda mer destruktivt for deg. Skjønner akkurat hvordan du føler det at du ikke strekker til! Kom også fram til at jeg bare må 'gjøre' enn å bare 'prate' om det hvis du skjønner. Noe jeg leser at du prøver å gjøre for ham Problemet oppstår jo seff hvis dere ikke har generelt god kommunikasjon om temaet, noe jeg har merket sjøl at blir enda vanskeligere. Hvis du ikke klarer å komme fram til noe bra resultat med å prate med ham, så vis bare ham dette innlegget (!!!) Det gjorde jeg, ikke at det hjalp noe på vår manglende seksuelle kjemi (oppigjennom hele forholdet), men han fikk innsikt i hvordan jeg hadde det og han fikk forståelse over ting, det hjalp ihvertfall litt emosjonelt og han innså problemet, bit etter bit.

Når det gjelder suging og det at han ikke kommer, så har det jo ikke noe med deg å gjøre, men at han kun har kommet en gang hjelper jo litt og han kan komme. Jeg tror ikke han er den eneste gutten som synes suging ikke gir noe spesielt, det kan heller virke som en slags 'teasing'. Har erfart selv at suging alene ikke alltid bidrar til utløsning. Jeg har ikke tenkt det på samme måte før, kjæresten min pleier ikke komme av bare suging heller så. Bruker å kombinere suging med runking, og bytte imellom og bygge opp til utløsning der jeg både runker og suger samtidig!