Hvorfor overlater så mange foreldre oppdragelsen til skolene?

[AnonymBruker]

Jeg ser det igjen og igjen, hører det igjen og igjen.

Uoppdragne barn som inntar klasserommene, lager støy og er til sjenanse for de andre, som er på skolen for å lære. Og det blir lærers oppgave å korrigere ungene til å oppføre seg, av og til uten at det hjelper, da er ofte eneste mulighet som gjenstår, og det er å sende barna ut fra klasserommet, både av hensyn til læringsmiljøet i klasserommet, og av hensyn til de andre som er opptatt av å lære.

Hvorfor kan ikke foreldre oppdra barna slik at de vet at de skal være stille i klasserommene, samtidig som de er aktive, på den positive måten?

Hvorfor blir foreldrene så sinte når de får høre at poden deres er blitt satt ute i gangen, sendt til rektor, eller ikke tåler å høre at barnet deres er en urokråke og dermed blir oppfattet som et problem i læringsmiljøet og i forhold til de andre barna/ læreren?

Er det slik at foreldrene har misforstått skolenes oppgave? At skolene, i tillegg å være et læringsmiljø der barn skal få kunnskaper som kreves for å kunne stå godt utrustet den dagen de skal vinkes videre til enten høyere utdanning eller begynne å jobbe. Da kreves det basale kunnskaper, som å kunne lese, løse regnestykker, skal også fungere som oppdragere?

Hva er egentlig foreldrenes ansvar, hvis de har en innstilling om at dette er skolenes problem om vi får problemer med deres barn? Hvorfor så sinte om lærerne forteller hvordan ting ligger an i forhold til barnet, og det er på en negativ måte?

Nå nylig kunne man lese om at skolebarn som ferdes ute i trafikken, kan av og til opptre på en farlig måte - og i forbindelse med den saken så uttaler Trygg Trafikk at det også er foreldrenes ansvar å lære barnet trafikksikkerhet, og at ikke ALT kan overlates til skolene.

Meget treffende! Skolen er der for å hjelpe barnet ditt til å stå godt utrustet kunnskapmessig, ikke for at de skal bli veloppdragne, med gode kunnskaper.

Anonym poster: 740d098d2eebf0ff83def6a9a85080e8

[Gjest *gjest]

Veldig godt skrevet!

[Strixvaria]

Amen

[AnonymBruker]

Tatt i betraktning at de fleste barn fra ettårsalderen tilbringer nesten mer våkentid i barnehagen/skolen/SFO/hobbyer enn med foreldrene, så er det ikke rart at foreldrene anser det som andres oppgave. For tiden foreldrene har igjen skal jo da være kvalitetstid preget av kos og moro, med en god dose underliggende dårlig samvittighet fra foreldrenes side fordi de ikke tilbringer nok tid med avkommet... Foreldrene overser med andre ord den dårlige oppførselen fordi de ikke orker jobben med å oppdra, samtidig som de okker seg over hvor slitsomme helger og ferier er når ungene er hjemme hele dagen....

Hadde foreldrene vært mer hjemme med egne barn tviler jeg sterkt på at de hadde vært så slække med oppdragelsen. De hadde ikke tolerert dårlig oppførsel dagen lang om de faktisk måtte hanskes og leve med den.

Anonym poster: 4b6291d2d608e1a5f658483ecb6ebc86

[AnonymBruker]

Lærere klager og syter, det har de alltid gjort. Jeg synes det er mest merkelig av alt at lærerne blir lærere, når de nekter for at de må korrigere atferden til 30 barn som sitter i samme rom: det er og blir en del av jobben, det kjære lærere.

Hvis dere ikke forstår eller aksepterer det, bør dere ikke bli lærere. Lønna er veldig god blitt og dere bør jobbe litt også.

Anonym poster: e5d3353d7255ff14184c01a6088c99c3

[AnonymBruker]

Ting var annerledes før. Jeg er barn av 80-tallet, og jeg husker det å gå i barnehage på 80, tallet var en rolig og fin tid. Kom ikke før 8 og gikk før 3.

Da jeg begynte i barneskolen i 1988, var det også fint. Fantes ikke FSO, så her allierte foreldre og familie seg med hverandre om det var vanskelig, så her gikk jeg hjemmefra kl.8-halv9, og jeg kom hjem halv3-3.

Middag ble servert rundt 4.

Faren min var godt utdannet, men han kom alltid hjem før 4.

Idag er ting annerledes. Tror det skjedde rundt år 2000. FSO kom, og man krevde mer av foreldre.

Nå ser nesten ikke foreldrene barna sine.

De står opp rundt 6, leverer barna i barnehage eller SFO kl.halv7-7. Barna er i barnehage og SFO til kanskje 5. Da er det rett hjem å spise middag før barnetv. Kanskje rekker ikke foreldren hjem før til barnetv, slik at det blir middag til barnetv eller etter barnetv.

Så har foreldrene og barna kanskje et par timer sammen før leggetid.

Da sier det seg selv at barnehage og barneskole og ungdomsskole har mest med barna og tenåringene å gjøre i hverdagen. Kun i helgene har foreldren tid til barna, om de da ikke jobber, da har de som regel fri et par dager i hverdagen.

Skolen har en viktig rolle i barnas og tenåringenes liv. De kan gå foran som gode eksempler og lære barna et og annet. Selvfølgelig får barna oppdragelse hjemmefra også, men i våre dager har skolen tatt mer over den. Vi kunne likesågodt sendt barna på KOSTSKOLE!

Når besteforeldrene mine var barn og tenåringer, gikk de jo på skole, men de kunne gå hjemmefra kl.8, og de kom hjem kl.3. Foreldrene var hjemme eller kom hjem tidlig de også, og man hadde mer tid til hverandre.

Alt var stengt på søndager og alt stengte tidlig lørdager. Og butikkene var ikke oppe så lenge på kvelden.

Verden har forandret seg, og kun de som har råd til det kan være mer hjemme med barna.

Anonym poster: 3ba02da6690d8fd84b18b5ea5dcef343

[Susan Sto Helit]

Ting var annerledes før. Jeg er barn av 80-tallet, og jeg husker det å gå i barnehage på 80, tallet var en rolig og fin tid. Kom ikke før 8 og gikk før 3.

Da jeg begynte i barneskolen i 1988, var det også fint. Fantes ikke FSO, så her allierte foreldre og familie seg med hverandre om det var vanskelig, så her gikk jeg hjemmefra kl.8-halv9, og jeg kom hjem halv3-3.

Middag ble servert rundt 4.

Faren min var godt utdannet, men han kom alltid hjem før 4.

Idag er ting annerledes. Tror det skjedde rundt år 2000. FSO kom, og man krevde mer av foreldre.

Nå ser nesten ikke foreldrene barna sine.

De står opp rundt 6, leverer barna i barnehage eller SFO kl.halv7-7. Barna er i barnehage og SFO til kanskje 5. Da er det rett hjem å spise middag før barnetv. Kanskje rekker ikke foreldren hjem før til barnetv, slik at det blir middag til barnetv eller etter barnetv.

Så har foreldrene og barna kanskje et par timer sammen før leggetid.

Da sier det seg selv at barnehage og barneskole og ungdomsskole har mest med barna og tenåringene å gjøre i hverdagen. Kun i helgene har foreldren tid til barna, om de da ikke jobber, da har de som regel fri et par dager i hverdagen.

Skolen har en viktig rolle i barnas og tenåringenes liv. De kan gå foran som gode eksempler og lære barna et og annet. Selvfølgelig får barna oppdragelse hjemmefra også, men i våre dager har skolen tatt mer over den. Vi kunne likesågodt sendt barna på KOSTSKOLE!

Når besteforeldrene mine var barn og tenåringer, gikk de jo på skole, men de kunne gå hjemmefra kl.8, og de kom hjem kl.3. Foreldrene var hjemme eller kom hjem tidlig de også, og man hadde mer tid til hverandre.

Alt var stengt på søndager og alt stengte tidlig lørdager. Og butikkene var ikke oppe så lenge på kvelden.

Verden har forandret seg, og kun de som har råd til det kan være mer hjemme med barna.

Anonym poster: 3ba02da6690d8fd84b18b5ea5dcef343

Jeg gikk på SFO da jeg begynte på skolen rundt 1984, så at det ikke fantes før, er bare tull.

Fulldagsplass i barnehage hadde jeg og. Var ikke noe henting før 4.

Og det er nok få, om noen barnehager eller SFO som har åpent før 07. Og sikkert ytterst få som har åpent helt til 17.

De fleste barn er nok på SFO fra 8 til 16, og i barnehagen fra 8 til 15.30. (Det er hvertfall da jeg møter flest foreldre ved levering og henting. )

Begge mine foreldre var i jobb. Alle mine 4 besteforeldre var i jobb. (Bestemødrene mine måtte slutte å jobbe mens de hadde små barn, selvfølgelig. De hadde ikke noe valg. Men da jeg var liten jobbet de alle sammen.)

Hvorfor mener du forresten at det at butikkene er åpent lenge er en uting? Det betyr at mange som jobber full arbeidsdag faktisk kan handle etter at barna er lagt, eller etter at de har hentet barna i barnehagen. Istedenfor sånn det var før, hvor det var et stress uten like å rekke både barnehage og butikk etter jobb.

[Celtic Heart]

Ting var annerledes før. Jeg er barn av 80-tallet, og jeg husker det å gå i barnehage på 80, tallet var en rolig og fin tid. Kom ikke før 8 og gikk før 3.

Da jeg begynte i barneskolen i 1988, var det også fint. Fantes ikke FSO, så her allierte foreldre og familie seg med hverandre om det var vanskelig, så her gikk jeg hjemmefra kl.8-halv9, og jeg kom hjem halv3-3.

Middag ble servert rundt 4.

Faren min var godt utdannet, men han kom alltid hjem før 4.

Idag er ting annerledes. Tror det skjedde rundt år 2000. FSO kom, og man krevde mer av foreldre.

Nå ser nesten ikke foreldrene barna sine.

De står opp rundt 6, leverer barna i barnehage eller SFO kl.halv7-7. Barna er i barnehage og SFO til kanskje 5. Da er det rett hjem å spise middag før barnetv. Kanskje rekker ikke foreldren hjem før til barnetv, slik at det blir middag til barnetv eller etter barnetv.

Så har foreldrene og barna kanskje et par timer sammen før leggetid.

Da sier det seg selv at barnehage og barneskole og ungdomsskole har mest med barna og tenåringene å gjøre i hverdagen. Kun i helgene har foreldren tid til barna, om de da ikke jobber, da har de som regel fri et par dager i hverdagen.

Skolen har en viktig rolle i barnas og tenåringenes liv. De kan gå foran som gode eksempler og lære barna et og annet. Selvfølgelig får barna oppdragelse hjemmefra også, men i våre dager har skolen tatt mer over den. Vi kunne likesågodt sendt barna på KOSTSKOLE!

Når besteforeldrene mine var barn og tenåringer, gikk de jo på skole, men de kunne gå hjemmefra kl.8, og de kom hjem kl.3. Foreldrene var hjemme eller kom hjem tidlig de også, og man hadde mer tid til hverandre.

Alt var stengt på søndager og alt stengte tidlig lørdager. Og butikkene var ikke oppe så lenge på kvelden.

Verden har forandret seg, og kun de som har råd til det kan være mer hjemme med barna.

Anonym poster: 3ba02da6690d8fd84b18b5ea5dcef343

Jeg begynte på skolen i -86 og gikk på SFO. Så at det ikke fantes før 2000 er ikke sant.

Bråkete unger har det alltid vært på skolen. Forskjellen nå er at elevene har fått så stor rett til å bestemme mye selv at respekten for lærerne har forsvunnet. Ikke har lærerne lov til å ta i et barn heller for å "kaste" det på gangen, vil ikke eleven gå selv så går ikke eleven.

Men at folk hadde mer tid til hverandre før er faktisk sant.

Før skrev man brev, og var fornøyd med svar tilbake innen en uke. I dag skriver vi e-mail og blir irriterte om vi ikke får svar innen 1 time.

Som min mann så flott sa det: Vi har funnet opp så masse ting for å spare tid, men hvor har det blitt av all tida vi sparer?

[Gjest imli]

Vel, faktisk har foreldre aldri vore så mykje saman med ungane sine som i dag Ungane er jo sentrum i familien, og har vorte eit "prosjekt" for mange foreldre, som har ungane som nærmast einaste interesse.

Når det gjeld skulen, synest eg heilt klart at mange foreldre bør verte meir audmjuke overfor kva lærarane seier om barna, ikkje tenkje at "barna mine gjer aldri noko feil", slik ein del foreldre verkar å tenkje. Igjen trur eg det kjem av dette med at barn har vorte eit "prosjekt" - ikkje lenger "berre" ein del av familien, men sentrum i familien, og noko foreldra måler kor vellykka dei er ut i frå. "Perfekte" ungar = vellykka foreldre. Er ikkje ungane perfekte, er det alle andre si skuld.

[AnonymBruker]

Vel, faktisk har foreldre aldri vore så mykje saman med ungane sine som i dag Ungane er jo sentrum i familien, og har vorte eit "prosjekt" for mange foreldre, som har ungane som nærmast einaste interesse.

Akkurat dette er jo et definisjonsspørsmål. Hvis det er snakk om tid som bare er "lekekosetid", ja da stemmer det sikkert at foreldre og barn nå tilbringer mer tid sammen til det enn før. Og det er jo endel av problemet, nemlig at all foreldre-.barn-tiden dreier seg om kos og lek der barnet er midtpunktet og derfor er ikke barnets oppførsel egentlig et tema. Før var barna en del av familielivet på en annen måte, de tilbragte tiden med foreldrene på foreldrenes premisser og ikke bare leketid.

Jeg er f.eks. hjemme med toårigen tvillinger og ser jo at jeg er strengere på oppdragelsen enn mange jeg kjenner som bare ser ungene et par timer på ettermiddagen og helgene. De vil ikke ødelegge stemningen og det perfekte familietiden, men overser/unskylder dårlig oppførsel. Greit nok, men jeg og ungene trør oppå hverandre 24/7, det er viktig å lage klare regler ellers blir vi alle galne. Men mannen er mer sløkk med å være konsekvent i forhold til regler, han skal jo ikke passe de hele dagen heller....

Anonym poster: 4b6291d2d608e1a5f658483ecb6ebc86

[Sulosi]

Akkurat dette er jo et definisjonsspørsmål. Hvis det er snakk om tid som bare er "lekekosetid", ja da stemmer det sikkert at foreldre og barn nå tilbringer mer tid sammen til det enn før. Og det er jo endel av problemet, nemlig at all foreldre-.barn-tiden dreier seg om kos og lek der barnet er midtpunktet og derfor er ikke barnets oppførsel egentlig et tema. Før var barna en del av familielivet på en annen måte, de tilbragte tiden med foreldrene på foreldrenes premisser og ikke bare leketid.

Jeg er f.eks. hjemme med toårigen tvillinger og ser jo at jeg er strengere på oppdragelsen enn mange jeg kjenner som bare ser ungene et par timer på ettermiddagen og helgene. De vil ikke ødelegge stemningen og det perfekte familietiden, men overser/unskylder dårlig oppførsel. Greit nok, men jeg og ungene trør oppå hverandre 24/7, det er viktig å lage klare regler ellers blir vi alle galne. Men mannen er mer sløkk med å være konsekvent i forhold til regler, han skal jo ikke passe de hele dagen heller....

Anonym poster: 4b6291d2d608e1a5f658483ecb6ebc86

Jeg tenker du traff spikeren på hodet her.

[Gjest Gjest]

Dette er helt i tråd med regjeringens skole- og barnehagepolitikk. I særdeleshet SV. Hvis SV hadde fått bestemme 100% hadde vi i løpet av kort tid fått døgnåpne barnehager og internatskolen hadde kommet tilbake, hvor barna hadde reist på skolen mandags morgen og kommet hjem fredags kveld.

Da hadde begge foreldrene kunne konsentrere seg 100% om seg selv og sine egne jobber og karriere uten å bli plaget av barna sine som stort sett er en pest og en plage og som ikke minst hindrer kvinnen i å bli likestilt.

[makkapakka]

Det er ikke alle som får barn for å stifte familie så det er godt det er skole, barnehage og sfo til å ta seg av barna!

[AnonymBruker]

Ting var annerledes før. Jeg er barn av 80-tallet, og jeg husker det å gå i barnehage på 80, tallet var en rolig og fin tid. Kom ikke før 8 og gikk før 3.

Da jeg begynte i barneskolen i 1988, var det også fint. Fantes ikke FSO, så her allierte foreldre og familie seg med hverandre om det var vanskelig, så her gikk jeg hjemmefra kl.8-halv9, og jeg kom hjem halv3-3.

Middag ble servert rundt 4.

Faren min var godt utdannet, men han kom alltid hjem før 4.

Anonym poster: 3ba02da6690d8fd84b18b5ea5dcef343

Jeg er også et barn av 80-tallet, og dette stemmer ikke. Kanskje var det slik for deg, men det er aldeles ikke representativt for et tiår.

Jeg var i barnehagen før 8, og ble hentet rundt 17. Middag spiste vi kl. 18. Mine foreldre var aldri hjemme før 16. Slik var det for mange. Da jeg begynte på skolen i 90 fantes SFO.<br /><br /> Anonym poster: 329c4e5865b3004221c4788ced0a6438

[AnonymBruker]

Ting var annerledes før. Jeg er barn av 80-tallet.

Da jeg begynte i barneskolen i 1988, var det også fint. Fantes ikke FSO, så her allierte foreldre og familie seg med hverandre om det var vanskelig, så her gikk jeg hjemmefra kl.8-halv9, og jeg kom hjem halv3-3.

Middag ble servert rundt 4.

Faren min var godt utdannet, men han kom alltid hjem før 4.

Anonym poster: 3ba02da6690d8fd84b18b5ea5dcef343

Jeg aner ikke når din far gikk hjemmefra, men var han hjemme før 4, så må han ha reist på jobb før 7, det er helt sikkert. Man jobbet nemlig ikke noe kortere da enn nå.

Og det er ikke sikkert dagens skolebarn kunne gått hjemmefra 8-halv 9 om de aldri så mye hadde hjemmeværende mor. Hvertfall ikke om første skoletime begynner 08.15, og de skal være der i god tid.

OK, så de kan være hjemme tidlig, men det er nå sånn at få foreldre har mulighet til å hente unger på skolen i 13-tida. Så da må de fort på SFO alikevel.

Mine foreldre på 80-tallet, hadde samme logistikk som det vi som foreldre har idag. Den ene leverte, og den andre hentet. Den som skulle hente reiste grytidlig på jobb.

For ikke å snakke om skoleferier, som var håpløse fordi SFO var stengt. Det er den faktisk ikke idag, bortsett fra 1 mnd på sommeren.

At skolen må ta en del av oppdragelsen av ungene, i forhold til å lære dem hvordan man oppfører seg på skolen, ser jeg virkelig ikke som noe problem.

De fleste unger vet at det er forskjellige regler på forskjellige steder.

Dermed starter de gjerne med å teste grensene, og se hva de får oppmerksomhet for.

De vet at det var andre regler i barnehagen enn hjemme, og forstår fint at det er andre regler på skolen.

De barna som er problembarna (I størst grad) er jo gjerne noen ytters få. Og ofte er det jo kanskje de som har best av å bli sett litt ekstra på skolen.

Det er da fortsatt mange barn som klarer å oppføre seg fint, selv om de har foreldre som jobber 100%.

Anonym poster: 5536d2bd8d0a830ea17ddc348e61457e

[Frøken Smilla]

Lærere klager og syter, det har de alltid gjort. Jeg synes det er mest merkelig av alt at lærerne blir lærere, når de nekter for at de må korrigere atferden til 30 barn som sitter i samme rom: det er og blir en del av jobben, det kjære lærere.

Hvis dere ikke forstår eller aksepterer det, bør dere ikke bli lærere. Lønna er veldig god blitt og dere bør jobbe litt også.

Anonym poster: e5d3353d7255ff14184c01a6088c99c3

Jeg er lærer, og jeg er ikke redd for å kreve eller forvente disiplin av mine elever. Jeg korrigerer atferd villig. Det jeg derimot stusser over, er foreldres reaksjon når de får beskjed om deres barns gjentatte uønskede atferd, som for eksempel å til stadighet sabotere undervisning for medelever, plage medelever, sjikanere lærere og/eller medelever; da er det overraskende ofte at foreldre går fullstendig i forsvar. Sånn var det nok ikke før.

Hva arbeidstid og lønn for lærere angår, ser jeg at du snakker mot bedre vitende. For nei, vi jobber ikke bare den tiden elevene er på skolen, og ja, vi har et like langt arbeidsår som alle andre (i timer), men vi har komprimert året. Det er derfor de aller fleste lærere jobber med retting og/eller forberedelser på kveldstid og/eller i helger.

[Anglofil]

Jeg kjenner meg ikke igjen i ABs innlegg over her, jeg er født i 86 og gikk på "fritids" (SFO), begynte på skolen i 1993. Og begge mine foreldre jobbet, de var aldri hjemme før klokken 16:00. Slik var det for de fleste av barna i klassen min. I klassen var det strikt disiplin, og det var lite bråk generelt, selv med stor skoleklasse og mange utfordringer.

Uansett, jeg har også stusset mye over hvor mye foreldrene krever av skolen. Da tenker jeg på oppgaver jeg mener er foreldrenes oppgaver. Da jeg var i praksis husker jeg det var en forelder som lurte på når vi skulle begynne å lære barna dette med å knyte lisser. Og veldig mange barn kan ikke klokka i 6./7.klasse, noe som forundrer meg at foreldrene ikke tar bedre tak i. En del foreldre hadde heller ikke forståelse over at vi kunne si i fra at deres pode ikke hadde med seg mat på skolen. Klart, vi kjøpte inn knekkebrød og litt smøreost for egne penger, i tilfelle noen barn glemte matpakka si hjemme, men enkelte foreldre mente helt alvorlig at det var vår oppgave å minne deres barn på å ha med matpakke neste dag.

Jeg lurer virkelig på hva enkelte foreldre tenker på. Klart, barna er mye på skolen, jeg skjønner det, men allikevel: noe bør og skal være foreldrenes ansvar.

Mvh Yvonne

[Kamikatze]

Foreldrene tror at skolen oppdrar ungene. Skolen forventer at foreldrene gjør det. Til slutt blir det opp til lagretten...

Endret 23. august 2012 av Kamikatze

[AnonymBruker]

At det finnes foreldre som forventer mer enn de bør av skolen, har jeg ikke problemer med å forstå.

Mennesker som forventer å få alt servert i hendene finnes over alt. (Og garantert blandt foreldre også.)

Men at det er mange av dem? Det tror jeg ikke helt på.

Det er mulig jeg omgåes et veldig homogent miljø eller noe, men jeg føler at de aller fleste andre foreldre jeg er borti, er flinke til å oppdra selv, til å lære ungene mye selv, og forsøker å sørge for at barna er både lydige og vellopdragne i samspill med andre mennesker.

De passer på at barna har alt de skal ha, både av mat, klær og utstyr, etter anbefalinger fra skolen.

De aller, aller fleste er også ydmyke i forhold til egne barns "feil". Jeg har opplevd ytterst få som mener deres barn er perfekt, og aldri gjør noe galt.

Men jeg har også opplevd at noen foreldre er "slappere med" å irrettesette enn andre. Og ikke liker at andre irettesetter deres barn. Men de er altså det absolutte mindretall.

Anonym poster: 5536d2bd8d0a830ea17ddc348e61457e