Skjønner ikke?

[AnonymBruker]

Hei.

Er ikke sikker på om jeg er på den rette tråden, men prøver og unnskylder om jeg er på feil tråd. Har tenkt å tenkt, og prøvd å skjønne noe, har også snakket med mange, men fortsatt så skjønner ikke jeg det. Tror at jeg bare trenger å få det ut her, eller noe....vet ikke?..

Jo, saken er den at jeg bor i en leilighet med min samboer, vi kjøpte den for 2 år siden og den var helt ny. I nabolaget vårt er det mange leiligheter, samme som vår, som leies ut. Det er mange som leier. Mange svensker, og vet at de ikke skal leie i mange år, de skiftes ut hele tiden. Men det er endel unge par med 1 eller 2 barn, og mange eldre også, som leier. Og gjerne har dem 2 biler, og da mener ikke jeg gamle biler, men splitter nye. Og de leier? Jeg skjønner ikke at de kan ha nye biler, leie i mange år, altså kaster ut pengene av vinduet. Ikke at jeg følger med, men for tiden er jeg gravid, og hjemme, så får med meg en del, hehe.... Spesielt en familie, de har 3 barn, kjøpte seg nylig NY bil, og leier, i 2 år, leia er på 12000 i mnd.

Og jeg begriper det ikke. Missforstå meg ikke, jeg har også leiet, før jeg sparte opp, tenkte alltid at det bedre å ha sitt eget, så heller bite i sure elplet i noen år og spare.

Fatter bare ikke at noen kan betale så mye i leie over mange år, men ha nye biler og gud vet hva.

Uff, håper ikke at jeg får kjeft her inne, men måtte liksom bare få det ut, eller noe... Ikke at jeg følger med på hva naboene har og ikke har støtt, men når man bor sånn tett, da får man med seg en del. ;-)

Anonym poster: b95b0bdec442939842e34b3707399a21

[-Jiinxs-]

Dette er noe jeg ærlig talt ikke hadde giddet å tenke over.

Man vel jo aldri med sikkerhet at de ikke har penger til gode et eller annet sted, eller om de har en annen plan med livet.

Er jo ikke sikkert det går så bra med de uansett, kanskje har de økonomiske problemer etter de kjøpte seg bilen.

Kanskje de fikk et bra tilbud på bilen.

Kanskje de leaser den.

Kanskje kanskje.

(Ikke ment som kjeft elns)

Endret 21. august 2012 av -Leon-

[eva-80]

Jeg har også ny bil men min grunn til å leie er at jeg har 2 barn og er alene for de bortsett fra annahver helg. Ingen mulighet til å spare opp så store summer som startkapital krever uten at det går kraftig ut over den daglige økonomien. Jeg setter høyere å ha det litt romslig i hverdagene enn spinke å spare i mange år får så å være utsatt for at kanskje jeg får ikke betjene lånet allikevel om jeg skulle miste jobben eller den månedlige summen blir for høy. Ny bil ville jeg ha da : 1. Hater å prakkes med gammel møkk, 2. Jeg vil også vise folk at men trenger ikke å se ut som en boms fordi man er alenemor. Barna mine har alt som andre barn har, fancy klær, kjøretøy , hver sin pc og sydenturer hvert år. Ikke eget hus, men vi bor litt landlig og derfor får man leie mere stabilt over flere år og hakke billigere enn i byen. Det er min forklaring

( Men om kjæresten vil finne på å vil bli gift med meg så kan da evt komme huskjøp. Men ingen hastverk altså, jeg har det veldig bra som jeg har det. )

[jabx]

Selvsagt leier man hvis man vet at det bare er for en begrenset periode. Det lønner ikke å kjøpe noe bare for å bo der noen måneder.

[AnonymBruker]

Dette har jeg også lurt på når det gjelder oppgangen vår. I ene leiligheten bor det en voksen kvinne i femtiårene som har bodd her i mange år. Hun har fast jobb i helsevesenet så jeg synes det er rart at hun ikke har kjøpt noe for 20 år siden liksom.

Og i andre leiligheten bor det et par i 30 årene, mannen sa faktisk her om dagen at de snart skulle kjøpe seg ny bil og han gledet seg sånn. Fra før av har de en helt ok bil. Merkelig..

Anonym poster: 22b3860e49a52a02100035df2cb9c72f

[AnonymBruker]

Jeg har også ny bil men min grunn til å leie er at jeg har 2 barn og er alene for de bortsett fra annahver helg. Ingen mulighet til å spare opp så store summer som startkapital krever uten at det går kraftig ut over den daglige økonomien. Jeg setter høyere å ha det litt romslig i hverdagene enn spinke å spare i mange år får så å være utsatt for at kanskje jeg får ikke betjene lånet allikevel om jeg skulle miste jobben eller den månedlige summen blir for høy. Ny bil ville jeg ha da : 1. Hater å prakkes med gammel møkk, 2. Jeg vil også vise folk at men trenger ikke å se ut som en boms fordi man er alenemor. Barna mine har alt som andre barn har, fancy klær, kjøretøy , hver sin pc og sydenturer hvert år. Ikke eget hus, men vi bor litt landlig og derfor får man leie mere stabilt over flere år og hakke billigere enn i byen. Det er min forklaring

( Men om kjæresten vil finne på å vil bli gift med meg så kan da evt komme huskjøp. Men ingen hastverk altså, jeg har det veldig bra som jeg har det. )

Selger du bilen så har du kanskje startkapital. Syns det er rart at folk ikke tenker over det faktum at man vil være ganske utrygg og fatttig i pensjonistårene om man leiger. Kjøper man et hus når man er 25 og har 30 års nedbetalingstid så eiger man uten lån når man er 55. Da er huset kun formue og man trenger ikke å bekymre seg for om man må flytte og økte leigeutgifter. Selvsagt er det utgifter på å eige også, og spesielt hus, men da kan man selge huset og kjøpe leilighet. Jeg vil også at barna mine skal ha mulighet til å arve et par kroner.

Anonym poster: 22b3860e49a52a02100035df2cb9c72f

[feuerstein]

Folk prioriterer ulikt. Boligkjøp er den største investeringen folk flest gjør i løpet av livet og dessuten en som kan være vanskelig å få i gang siden man er avhengig av bankens velvilje og oppspart egenkapital. Bilkjøp er lettere tilgjengelig, beløpene er så mye lavere og bankene mindre vrange. Folk har høyst ulik horisont, noen vil ha det gøy her og nå, andre nekter seg selv moro på kort sikt for at økonomien skal være mye bedre om mange år.

Folks ulike horisont er også noe som gjenspeiles på andre områder, noen tenåringer sikter på lærlingperiode som raskeste vei til en inntekt man kan ha det gøy på, andre lever på et minimum i ytterligere 6 år (eller mer) for å bli sivilingeniør/-økonom/jurist/lege og belønnes deretter med markert høyere lønn enn dem som tok korteste vei.

Noen prioriteringer er rasjonelle, andre har andre motiv (aka "imponere naboen"). Jeg kjenner et ektepar som gjør et stort nummer av å stadig ha ny stor bil og stadig nye barneseter til sine små for at disse skal være så trygge som overhode mulig hvis det smeller, samtidig består ungenes kosthold i stor grad av billigst mulig hurtigmat. Optimal sunnhet og sikkerhet for ungene oppnås gjerne på et sted rundt midten av linjen med "1985 Ford Escort + råkost og fisk" i den ene enden og "2012 Volvo SUV + McFett meny", ikke i det ene eller andre ytterpunktet.

Folk flest er som regel nokså overbevist om at deres egen prioritering er den optimale for deres situasjon, min erfaring med å komme med uinviterte, velmente råd er at folk blir irritert og svarer med krenkende og feilaktige påstander om at min mor skal ha virket innenfor velværesektoren i et yrke med tusenårige tradisjoner.

Min personlige konklusjon er at jeg må gjøre det jeg synes er riktig, la andre gjøre det de synes er riktig, samt unngå ekteskap/samboerskap/annen felles økonomi med noen som prioriterer dramatisk annerledes (aka "slike som sikrer meg leieinntekt").