Selvkontroll/selvdisiplin

[AnonymBruker]

Noen tips til hvordan man kan ha det?

Skulle ønske jeg bare kunne spise helt perfekt hele tiden. Være skikkelig kostholds-nazi. Det er det jeg vil, men jeg får det bare ikke til. Før eller senere tilbyr noen meg noe halvveis usunt, og jeg klarer ikke å motstå.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle meg selv hva som er bra for meg og ikke, og faktisk lytte til det.

Det burde jo ikke være så vanskelig, allikevel virker det nesten umulig.

Jeg har prøvd så uendelig mange ganger.

Jeg vil ikke spise relativt sunt, jeg vil spise 100% sunt.

Anonym poster: 3c273e8971982f5ae454a1cf34ac76e0

[Gjest Filleproletiet]

Noen tips til hvordan man kan ha det?

Skulle ønske jeg bare kunne spise helt perfekt hele tiden. Være skikkelig kostholds-nazi. Det er det jeg vil, men jeg får det bare ikke til. Før eller senere tilbyr noen meg noe halvveis usunt, og jeg klarer ikke å motstå.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle meg selv hva som er bra for meg og ikke, og faktisk lytte til det.

Det burde jo ikke være så vanskelig, allikevel virker det nesten umulig.

Jeg har prøvd så uendelig mange ganger.

Jeg vil ikke spise relativt sunt, jeg vil spise 100% sunt.

Anonym poster: 3c273e8971982f5ae454a1cf34ac76e0

Hva er 100% sunt?

I mine øyne er all mat som er ekte, dvs ikke halvfabrikata, sunn mat. Så da handler det i bunn og grunn om å kunne lage god mat. Dersom målet BARE er å spise sunt, så tror jeg ikke du holder ut, det gjorde ikke jeg i hvert fall. Har man ingen genuin interesse for mat og matlaging så holder man ikke ut kjedelig kyllingfilet med ris og bokkoli eller salat særlig lenge.

Lær deg å lage god og sunn mat, ikke vær redd for litt smør i panna, lær deg å like og stå på kjøkkenet. Ta gjerne et glass vin eller en øl mens du står der. Kos deg! Det er det det handler om. Dersom du står på kjøkkenet som en som er på "diett" så funker det dårlig i lengden. Det handler om rutine og interesse. Om ett år så smekker du sammen de deiligste retter på null komma niks.

Selv spiser jeg naturlig mat stort sett hver dag. I blandt steiker jeg kanskje noen kyllingvinger eller pimper en ferdigpizza, men det hører med sjeldenhetene, og siden jeg ikke er redd for noen matvarer, hverken smør, poteter eller biff, så forbinder jeg mat og matlaging med glede, ikke stress og helsemas.

[snilla]

Hadde jeg hatt sånne forventninger til meg selv, hadde jeg blitt skuffet gang på gang og tenkt "æsj, nå har jeg spist en sjokolade, så da kan jeg likegreit spise en til". Jeg prøver å spise det som er bra for kroppen min, og så får jeg heller unne meg noe usunnt innimellom. Da slipper jeg å få så sykt dårlig samvittighet når jeg spiser noe jeg ikke burde, og så starter jeg med hvite ark og færjestifter neste dag. Jeg skal jo tross alt leve sånn resten av livet, og i det lage løp teller ikke en utskeielse her og der.

[Eudyptula]

Hvis målet er det perfekte, er du nesten dømt til å mislykkes. Legg lista litt lavere, og du har en sjanse til å komme over.

[Gjest Filleproletiet]

Hadde jeg hatt sånne forventninger til meg selv, hadde jeg blitt skuffet gang på gang og tenkt "æsj, nå har jeg spist en sjokolade, så da kan jeg likegreit spise en til". Jeg prøver å spise det som er bra for kroppen min, og så får jeg heller unne meg noe usunnt innimellom. Da slipper jeg å få så sykt dårlig samvittighet når jeg spiser noe jeg ikke burde, og så starter jeg med hvite ark og færjestifter neste dag. Jeg skal jo tross alt leve sånn resten av livet, og i det lage løp teller ikke en utskeielse her og der.

Riktig. Det er hva du spiser 80-90% av tiden som spiller en rolle. Det der greiene med at man ikke kan spise ditt, og ikke spise datt, ikke ta seg en kakebit på fest o.l funker ikke lengden. Det kan kanskje funke i 2 år, 5 år eller 10 år, men det blir så mye tvang og følelser involvert i de greiene der.

Det beste er bare å oppleve god mat, gode smaker, gjerne på bra resturanter, få litt inspirasjon, tenke på at mat er glede og kos, ikke stress og mas. Det er mye sunnere å nyte en god middag stekt i masse smør med et glass vin fremfor vannflaska, kyllingfilet med pepper på og en stilk med ihjælkokt brokkoli (typisk kroppsbyggermåltid). Og som i mitt tilfelle, LITT for glad i mat, da er det bare å trene litt ekstra, så holder man formen.

Jeg har aldri vært hverken så sunn eller sett så bra ut, som da jeg sluttet med det satans mathysteriet (og kroppsbyggingen). Riktignok er jeg ikke like svær og bøs lenger, men jeg kan bevege meg, løpe, jeg stresser aldri med mat lenger og jeg ser, om jeg får si det selv, bedre ut - selv om jeg ikke lenger har 8pack og blodårer på alle de oppblåste musklene.

[AnonymBruker]

Skjønte ikke så mye av innlegget ditt, men disiplin bør i stor grad erstattes av ordet motivasjon. Er du motivert for å spise sunt og ikke spise usunt, er sjansen større for at du holder seg til planen. Oppsøk motivasjon.

Anonym poster: 7fc6ed4b39dd60a5d097775f7dac3abe