Jeg steriliserte meg, men angrer sårt...

[Vendelins]

Ja, det er litt forbudt å si dette føler jeg, men jeg sier det likevel.

Jeg angrer.

Det har nå gått 2,5 år siden jeg steriliserte meg, og jeg angrer bittert.

Tanken på at man aldri mer kan bli gravid, aldri mer føde, aldri mer ha nyfødt baby som man følger opp i livet, ja den er litt sår.

Jeg tror nok at det korrekte for meg, var å bli sterilisert, av ulike grunner, men likevel..

Er det noen andre jenter som har sterilisert seg, og som angrer?

Hvordan "demper" dere angeren?

Er dere 100% komfortabel med valget som dere gjorde?

[eva-80]

Vil bare si at jeg føler med deg, jeg vil gjerne gjør det men synes det er for dyrt... Hva med å flytte fokuset på de (etter hvert ) kommende barnebarna ? Nå skriver du ikke om hvorvidt du har barn, men ett sted føler nok man når man er ferdig med barnlaginga, ikke ? Evt prøve å finne tilbake den følelsen som gjorde at du bestemmte deg for inngrepet ? En klem til trøst sender jeg allikevel.