Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg er blitt singel etter 4 år nå, og av og til lurer jeg på om jeg gjorde det rette..

Han er både snill og god, omtenksom, pen, setter meg høyest osv. Og utrolig tålmodig av seg. Det som nok gjorde at jeg ikke klarte mer var at vi var så utrolig ulike sosialt sett, og jeg mener at vi heller ikke hadde så god kjemi oss imellom ( praten gikk tungt til tider)..Men nå vet jeg ikke helt hva som er normalt heller, har ingenting å sammenligne med siden han er den første store kjærligheten min.

Jeg trivdes godt med å være med venner, mens han helst satt hjemme. Han likte ikke å gå på besøk og sitte og snakke, det liker jeg.

Han og jeg kunne liksom heller ikke sitte og småskravle om alt mulig, det ble liksom aldri til det.

Men nå er jeg alene, litt ensom til tider, og kjenner på at jeg ikke føler noe lettelse for å være alene igjen. Men jeg tror jeg gjorde det rette.. Tror det hadde blitt kjedelig i lengden å ha et slikt forhold. men jeg er jammen ikke sikker likevel..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei du!

Akkurat sånn hadde vi det også. Som du nevner med kjemi og besøke venner, jeg synes at alt skal være enkelt og greit når vi er sammen.

Jeg vet at jeg kanskje er storforlangende men samtidig var jeg ikke fornøyd med det vi hadde. Forlot ham jeg. Kanskje jeg ikke vil få det bedre? Det vet jeg ikke. Men så lenge jeg følte i en lang periode at det jeg hadde ikke holdt for meg - så måtte noe gjøres, og den sjansen var jeg villig til å ta.

Klart man føler seg ensom innimellom. Men ting vil snu og du vil møte den som er rett for deg!

Gjest Hei og hå:)
Skrevet

Litt interessant å lese dette innlegget. Tror det berører veldig mange par i dette landet....

God kommunikasjon kan læres, og den kan trenes opp. Forutsetningen er som regel at begge er interessert i å få til en forandring –gjøre innsats på sin side. Det er lite hjelp i å si at ”dette bør du lære deg”. Hvis man vil forandre verden rundt seg, er det ofte lurt å starte med dens sentrum –deg selv.

Vi kan lære en del av de rutinene som er lagd for kommunikasjon i situasjoner der det ikke må oppstå misforståelser. Ett eksempel er samtalene mellom flygeleder og flykaptein:

Dette er SAS 435 på vei fra Amsterdam til Gardermoen. Jeg ber om klarering til landing”

”Innflygingskontroll til SAS435 fra Amsterdam. Du klareres til å lande på Gardermoen. Gå til lane 4, høyde 1500 fot.”

"SAS435 til innflygingskontrollen. Vi går til lane 4 i 1500 fots høyde”

Poenget her er den gjensidige bekreftelsen. Alle budskap som blir gitt av den ene blir gjentatt av den andre. Hvis budskapet er oppfattet feil, vil avsenderen umiddelbart vite at det har skjedd en misforståelse, og kan prøve å sende budskapet på nytt.

Hvordan kan man trene på kommunikasjon?

Man kan være den andres ”høyttaler”. Man skal si noe som er viktig å få sagt!. En skal da snakke i ”jeg-språk”, -snakke med utgangspunkt i egne følelser og opplevelser. Det er ikke tillatt å si ”Du gjør alltid”, ”du er så…”.

Den andre skal kun gjenta (med egne ord) hva en har hørt den andre si –ikke si seg enig eller uenig, men bare si ”du mener at……..”, ”jeg oppfatter at du tror….”.

Etter 10 minutter kan rollene byttes om:

Skrevet

Og så går det ann å gi hverandre en liten tupp i rumpa for få hverandre med på morsomme ting! Av og til må man sette litt hardt press på..hehe

Lykke til

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...