Studie - motivasjon, trøtthet, nedstemthet

[AnonymBruker]

Jeg har kommet inn på det studiet jeg hadde som førstevalg, og da jeg fikk svaret var jeg veldig glad. Allikevel har det seg slik at jeg nå er usikker på om jeg virkelig bør studere dette året, for på en måte ønsker jeg egentlig å ta et friår for å bare "finne" meg selv litt. Føler meg liksom ikke helt lykkelig, har problemer med negative tankemønstre og føler meg trøtt hele tiden. Har ikke giddet å være med på fadderuken, selv om jeg egentlig hadde ønsket at jeg var veldig sosial - det er det jeg egentlig vil være. Er veldig forvirret egentlig. Er redd for å fortsette fordi jeg tror det vil bli veldig vanskelig og lite produktivt med tanke på hvilken "stand" jeg er i nå. På en måte vil jeg heller bruke året til å jobbe litt, begynne å trene og gå til en psykolog slik at jeg kan få orden på tankene mine og finne ut hva som ligger bak alt sammen. Jeg føler på en måte at jeg har "alt", men allikevel er jeg ikke glad.

På en annen side er jeg redd for å "miste" ett år og begynne senere på utdanningen slik at jeg senere blir ferdig med studiene.

Måtte bare lufte tankene mine i håp om kanskje få noen råd. Noen som er/har vært i lignende situasjon?

Anonym poster: 9f246d0b84934b8997bb6d9ff7fbe12b

[AnonymBruker]

Ta heller et år og jobb enn og begynne på et studie du allerede er lei av etter en skoleuke.

Anonym poster: f1b1e03440c152e4e2becc530a517029

[AnonymBruker]

Er ikke lei studiet, er det jeg vil studere. Er bare vanskelig når jeg har det slik som nå.

Anonym poster: 9f246d0b84934b8997bb6d9ff7fbe12b

[SoftKitty]

Tja.. jeg tok et "friår" og jobbet, og det hjalp ikke akkurat, tiden fløy og jeg fant ikke meg selv:P Skulle egentlig ønske jeg bare hadde kommet igang med studie i stedet. Hva med å ta et semester og se hvordan du trives, og heller ta en pause senere hvis det er nødvendig? Kanskje er det nettopp nytt miljø, givende oppgaver (studie du liker) og nye venner som hjelper deg?

[Gjest Daenerys]

Kan du ikke gjøre begge deler samtidig? De fleste jobber og trener ved siden av studier, å gå til psykolog er det også tid til (med mindre du har et veldig undervisnings-tungt fag). Dumt å tape et år.

[AnonymBruker]

Kan du ikke gjøre begge deler samtidig? De fleste jobber og trener ved siden av studier, å gå til psykolog er det også tid til (med mindre du har et veldig undervisnings-tungt fag). Dumt å tape et år.

Synes det kom godt frem av vedkommende manglet en del overskudd, hva med å vise bittelitt forståelse?

Vi som er unge i dag vil jobbe til vi er svært gamle. Å ta et år og finne seg selv synes jeg virker fornuftig. Jeg kjenner mange som tar friår mellom bachelor og master, som har begynt utdanningen flere år etter fylte 20, og ett år er ingenting å stresse over hvis du ikke føler deg klar. Jeg kjenner også folk som i voksen alder har pakket sammen sakene og reist på jordomreise. Livet er langt, og livet kan gjøres rikt. Greit, du får lavere inntekt dette året enn etter utdanningen din, og vil slik sett tape inntekt og 365 dagers arbeidserfaring (minus fridager), men hva er dette i det lange løp? Det viktigste er sinnstilstanden du befinner deg i, og nå virker det ikke som om du har de forutsetningene som skal til for å trives på et studie.

Anonym poster: 2478c57713b94501bef2004ee0a19f4c

[Gjest Daenerys]

Synes det kom godt frem av vedkommende manglet en del overskudd, hva med å vise bittelitt forståelse?

Vi som er unge i dag vil jobbe til vi er svært gamle. Å ta et år og finne seg selv synes jeg virker fornuftig. Jeg kjenner mange som tar friår mellom bachelor og master, som har begynt utdanningen flere år etter fylte 20, og ett år er ingenting å stresse over hvis du ikke føler deg klar. Jeg kjenner også folk som i voksen alder har pakket sammen sakene og reist på jordomreise. Livet er langt, og livet kan gjøres rikt. Greit, du får lavere inntekt dette året enn etter utdanningen din, og vil slik sett tape inntekt og 365 dagers arbeidserfaring (minus fridager), men hva er dette i det lange løp? Det viktigste er sinnstilstanden du befinner deg i, og nå virker det ikke som om du har de forutsetningene som skal til for å trives på et studie.

Anonym poster: 2478c57713b94501bef2004ee0a19f4c

Jeg har selv vært utslitt under studier, deprimert også, men likevel fullført. Av og til handler det bare om å sparke seg selv litt bak, ikke synes for mye synd på seg selv. Ja, det er tøft å høre, men ofte så klarer man mer enn man tror.

TS - jeg ville sjekket jern, b12 og d-vitamin hos legen. Har selv jern og d-vitaminmangel, og det fører til depresjons-symptomer. Lykke til uansett hva du gjør!

[Mafalda]

Det er vel greit å ikke ha altfor store forventninger for hva man skal klare, når situasjonen er slik som hos TS. Studere, jobbe, ta tak i livet sitt- det kan komme til å bli tøft. Samtidig kjenner jeg mange som har gått i samme "fella" som SoftKitty:

Tja.. jeg tok et "friår" og jobbet, og det hjalp ikke akkurat, tiden fløy og jeg fant ikke meg selv:P

Det er ikke sikkert et friår eller jobbeår løser noe som helst. Ofte blir nissen med på lasset, livet er ikke så fryktelig mye enklere neste år, og i tillegg er det gjerne litt tyngre å starte opp studier når man har hatt et år enten med mye frihet, eller med høyere inntekt.

Mulig friår er det riktige å gjøre for noen, men etter det jeg har sett er det slett ingen mirakelkur bestandig...

[Dragonfly84]

Jeg har selv vært utslitt under studier, deprimert også, men likevel fullført. Av og til handler det bare om å sparke seg selv litt bak, ikke synes for mye synd på seg selv. Ja, det er tøft å høre, men ofte så klarer man mer enn man tror.

Noen ganger kan det være lurt å høre på kroppen og hva den prøver å fortelle... Jeg gjorde som deg, fortsatte for å fullføre. Og fullføre gjorde jeg, men etter det har jeg ikke fått gjort så mye produktivt, siden jeg ble utbrent, og det satt jammen lenge i... Hvis TS føler seg trøtt hele tiden og har problemer med å komme seg gjennom fadderuka er det ikke sikkert det er noe poeng i å presse seg akkurat nå. Helse kommer foran alt annet, også utdanning. For hva skal du med utdanning hvis du ikke har helse... Jeg sliter fortsatt med konsentrasjonsevne, hukommelse, energinivå osv, flere år etterpå. Ikke gjør som meg, TS. Hvis du fortsetter på dette studiet nå, og hvis du om et par år føler deg sykere og sykere: vær så snill, gjør deg selv en tjeneste og stopp.

TS, har du gjort noe som skulle tilsi at du skulle ha det sånn? Har du stresset veldig mye med skole eller tidligere studier, eller jobbet mye ved siden av skolen? Håper du finner ut av hva det er som gjør at du føler deg sånn, og håper det er så lett og greit som vitaminmangel eller noe. Lykke til, i hvert fall!

Til slutt vil jeg bare si: Ett år er ingenting. Gjør det som gjør deg lykkelig!

[AnonymBruker]

Noen ganger kan det være lurt å høre på kroppen og hva den prøver å fortelle... Jeg gjorde som deg, fortsatte for å fullføre. Og fullføre gjorde jeg, men etter det har jeg ikke fått gjort så mye produktivt, siden jeg ble utbrent, og det satt jammen lenge i... Jeg sliter fortsatt med konsentrasjonsevne, hukommelse, energinivå osv, flere år etterpå.

jeg har samme erfaring, presset meg gjennom et studie, og ble helt utslått i åresvis etterpå. Det er viktig å høre på kroppen ja,ett år er ingenting i den store sammenhengen.

Anonym poster: 813b68d2f9bf5216ca89c85d2fab3986