Gruer meg så!

[Gjest finurlig]

Om halvannen uke flytter jeg utenlands for å ta siste året av bachelorgraden, men jeg gruer meg så fryktelig mye..

Nå er jeg hjemme, men har allerede hjemlengsel. Er redd jeg kommer til å savne mamma og pappa noe helt enormt, og tror at det bare blir fælt og trist å være borte.

Kommer til å savne Norge, den norske naturen, alle vennene mine, maten, alt!

Noen flere som har det som meg?

Enkelte dager gleder jeg meg, og er spent på hvordan det blir, men nå som det nærmer seg er det flere dårlige dager enn gode..

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvordan du har det. Sliter veldig mer reisefeber selv. Men du må bare bestemme deg for at dette skal bli det beste året i det liv! Og tiden går faktisk utrolig fort!

Anonym poster: 473cd647b388b6fbb88379ab99528283

[Gjest Bud]

Klart du kommer til å få hjemlengsel, det er fullstendig normalt

Tenk bare på hvilken mulighet du har da, det er ikke alle som har mulighet til å studere et år uttabygds.

Du vil få et innblikk i nye kulturer, du kommer til å skaffe deg et nytt(ig?) nettverk og oppleve masse morsomt

Reis og nyt livet, plutselig er du hjemme igjen!

[Gjest Fairydust]

Jeg syns det høres spennende ut å studere i utlandet! Se for deg alle mulighetene. Et helt nytt sted, en ny start, mange muligheter til å bli kjent med nye mennesker, kultur og få nye venner. Og ikke minst; du blir ferdig med utdanningen din! Dette er ett år (?) du garantert kommer til å huske. Og når du blir gammel kan du fortelle barna dine, eller slektninger om den gangen da når du var så modig at du drog alene til utlandet for å studere.

Ikke gru deg! Det er klart at du vil ha hjemlengsel til tider. Det har selv jeg som bare har flyttet 100 mil fra "hjemme". Man savner jo familie og venner når man er borte fra dem, men ofte kan man innse at det er verdt det. Man vokser så utrolig mye selv, man blir så selvstendig, når man er alene på et nytt sted uten de nærmeste. Du vil jo fortsatt ha kontakt med dem. Og se det på denne måten: Blir det skikkelig ille kan du alltids dra hjem igjen. Men det er jo likevel verdt et forsøk?

[Gjest finurlig]

Takk alle sammen, det hjelper utrolig mye å lese det dere skriver!

Vet at jeg kommer til å få mange erfaringer og opplevelser, er bare så nervøs. Reiser som eneste norske, ifra alt som er kjent og kjært..

Hva om noe skjer? Enten med de hjemme, eller med meg?

Prøver hele tiden å si til meg selv at jeg skal jo ikke til Syria, men blir så nervøs hele tiden. Mange av mine medstudenter har reist til sine steder i utlandet, og de virker så bekymringsløse i forhold til meg..

[Gjest Fairydust]

Tro meg, de færreste er så bekymringsløse som man tror de er. De fleste bærer med seg mye bekymring og nervøsitet på innsiden, i tillegg til spenningen over å ta stegene inn i noe nytt

Og hvis noe skjer, da går det fly og busser og båter og alt mulig som kan ta deg med hjem igjen. Det finnes telefoner og internett og andre kommunikasjonsmidler som du kan ta i bruk. Og med mindre du skal til et u-land kan du være trygg på at du får den hjelpen du trenger innenfor både helsevesen, og andre sånne praktiske ting.

[The Kitten]

Jeg er ganske sikker på at du kommer til å få et fantastisk år. Var selv i utlandet og studerte i fjor, og jeg kjente ingen der jeg kom.

Om noe skjer med deg eller dem hjemme, så finnes det heldigvis utallige kommunikasjonsmiddler.

Kan jeg spørre hvor du skal?

[Gjest finurlig]

Takk for hjelp, alle sammen

Det hjalp veldig å kunne lese deres erfaringer og beroligende ord.

I hvilke land har dere utvekslet/bodd?

The Kitten: Jeg skal til Moskva

[Miah]

Det går helt fint. Er alltid veldig skummelt i begynnelsen, men samtidig utrolig spennende. Du må bare komme deg over den lille kneiken. Være åpen, snakke med folk, finne på ting. Jeg er 19, og har bodd hjemmenfra i totalt to år - hvorav et år var i USA. Hjemlengselen kommer som regel når ting ikke går så bra, når man er syk, har mye skolearbeid osv... ikke når man har det bra. Man sitter ikke på kino og plutselig savmer mamma, på en måte. Men Moskva, guri, så spennende! Lykke til!

[Gjest alille]

Vær forberedt på at den første tiden kan være tung, veldig tung. Du kan få kultursjokk, du kan føle deg ensom, og du kan angre til tusen. ta følelsene for det de er - en del av opplevelsen. IKKE gi deg om du skulle oppleve dette, bare gå gjennom det. Halvparten av tida jeg hadde i utlandet var nesten helt jævlig pga hjemlengsel, men til gjengjeld ble den andre halvparten av tida fantastisk. Det er den beste opplevelsen jeg har hatt i mitt liv, og også den tunge tida er en del av den gode erfaringen.

Moskva virker som en utrolig spennende plass å dra til. Du kommer nok til å møte på mange utfordringer, men prøv å se på alt som erfaringer som gjør deg sterkere. Jeg tror du kommer til å vokse enormt på denne tiden! Husk at mange, mange andre har gått gjennom det samme, og overlevd. Skulle noe skje som gjør at du ikke holder ut er det jo ikke verre enn at du reiser hjem igjen. Moskva er heldigvis ikke særlig utilgjengelig fra Norge.

Koooos deg! Ikke vær redd for hjemlengsel, hjemlengselen kommer uansett, det er en del av det å være menneske (for de fleste), og den er ikke farlig. Lykke til! Skulle ønske det var meg!