Silence treatment

[Gjest Ice Queen]

Samboeren min er usedvanlig dårlig til å ta opp ting til diskusjon (les: å krangle).

Hans strategi er å holde munn, ligge lavt og vente til "anfallet" mitt går over. :evil:

Er sååå lei av at det alltid er meg som tar initiativ til å ta opp ting.

Nå har jeg i 2 dager forsøkt silence treatment (dvs. ikke snakket til han bortsett fra ja/ nei/ takk for mat/ natta- kommentarer) i et desperat forsøk på å få han til å ta initiativ.

Begynner å føle meg ganske dum

Hvor lenge må jeg holde på denne taktikken før han åpner kjeften? Kanskje jeg bare får "gi meg" og ta opp problemet som jeg alltid gjør .

[Lovvi]

Prøv å holde deg iskald i et par dager til...........Det tar ofte litt tid før menn skjønner at noe er galt......

[minniepus]

Hvorfor ikke bare ta det opp?

Hvorfor må det være konkurranse?

(kan være sånn selv også, men det beste er jo bare å ta det opp og bli ferdig med det, slik at det ikke vokser til det ugjenkjennelige)

[Gjest Madam Felle]

Det er jo ikke sikkert han ser på det som noe problem. Hvorfor da oppføre seg som en liten drittunge? Hvorfor tror du at de problemen du har skal være de samme som han har?

Jeg tror nok mange kvinner bør sette seg ned og tenke over hva som egentlig er problem og ikke, for mange blåser opp alt for små ting.

Snakk med han og bli ferdig med det i stedet for å oppføre deg som en liten unge.

[Gjest Bøllefrøet]

Den bahandlingen du gir din samboer hører til i kategoreien "psykisk mishandling". Tenk deg om før du kjører det for langt! Hadde det vært min samboer som behandlet meg slik ville han havnet utenfor døren før han rakk å telle til 3!

[BayliZ]

Synes det hørtes bra ut jeg, men som en her sa ,det tar nok litt tid før de skjønner hva du driver med så hold ut

[Gjest som Factor]

Er sååå lei av at det alltid er meg som tar initiativ til å ta opp ting.

Har du fortalt han dette? Vet han hvorfor du kjører silent treatment? Du bør kanskje si noe sånt som "hvis ikke du tar initiativ til å prate, så kommer ikke jeg til å gjøre noe heller".

Etter 2 dager med taushet, er det underlig at han ikke har spurt om noe er galt/ om du er sur......

[Arkana]

Min umiddelbare reaksjon er at du kanskje er litt vanskelig å ha med å gjøre? Hvis han føler at du krangler om alt og ingenting, helt ubegrunnet så skjønner jeg ham veldig godt. Han er kanskje veldig laid back og føler ikke at alt må diskuteres i det uendelige. Så kanskje du skal se på deg selv før du klager over ham? Men, når det er sagt, hvis det er slik at man ikke kan ha en alvorlig samtale med ham om viktige ting så må du bare huke tak i ham og fortelle ham at enkelte ting må man bare snakke om og fortell hva du føler om denne "silence treatment".

[Gjest Anonymous]

Skjønner taktikken din, men det spørs om den vil føre frem. Dessuten, du har vel ikke hatt det så godt med deg selv disse to dagene. Er det verdt det??

Noen mennesker trenger en liten dytt for å komme igang - også når det gjelder å diskutere problemer.

[Gjest Anonymous]

Mener ikke å være stygg, men kanskje han synes det er deilig

[Gjest GG]

Ice Queen ...

Den første setningen din var:

Samboeren min er usedvanlig dårlig til å ta opp ting til diskusjon (les: å krangle).

Du setter altså likhetstegn mellom "diskusjon" og "krangle" !!!

Også lurer du på hvorfor han holder kjeft?

[Gjest Anonymous]

Hans strategi er å holde munn, ligge lavt og vente til "anfallet" mitt går over. :evil:

Er sååå lei av at det alltid er meg som tar initiativ til å ta opp ting.

Dere er tydeligvis to vidt forskjellige personer i tillegg til at dere sliter med typiske mann/ kvinne- problemer. Du trenger sannsynligvis å prate ihjel problemer, gjennomanalysere dem og ta opp alle bagateller til debatt og blir frustrert og fortvilet når han ikke har samme behovet som deg.

Å krangle eller diskutere krever en viss teknikk hvis det skal komme noe konstruktivt ut av det. Første bud her er hvordan starte en diskusjon eller når skal noe diskuteres. Jeg vet ikke hva slags problem dere har (som du føler ikke blir diskutert), men et forslag kan være å sette av en time i uka til diskusjon (omtrent som Klassens Time på skolen...).

Er det mer alvorlige problemer som krever en akutt- diskusjon må du ta det opp med han så snart som mulig. Tiden jobber bare mot deg selv i en slik situasjon. Hvis problemet er at han ikke tar opp ting til diskusjon (selv om du skjønner at noen gnager han), får du ta ansvaret for "Klassens Time" og være den som tar opp ting på vegne av dere begge. Kanskje han med tiden til hjelp også vil begynne å ta opp problemer som skal diskuteres.