Overvektig vs. normalvektig... litt filosofering :-)

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig god venninne. Vi gjør alt sammen, og har gjort det helt siden barnehagen. Hun er verdens trivligste, morsomste, gladeste, snilleste og varmeste menneske :-) Hun er overvektig, jeg er normalvektig. Jeg har gjort meg noen observasjoner.

Bla. kjøpte vi oss smash-boller på shell (5 pakning på deling) i juni en gang. Dritgode! Vi fikk rett og slett litt foodgazm begge to :-) Forskjellen er at venninna mi har valgt å kjøre til shell å kjøpe smash-boller flere ganger i uka siden da. Vi hadde en diskusjon på dette, fordi jeg mente det umulig kunne være sunt å spise så mye smash-boller (sikkert 15-20 stk i uka...) Hun mente jeg ikke forsto, fordi hun syntes de smakte mye bedre enn jeg gjorde og at hun derfor ikke kunne styre seg. Jeg prøvde å forklare at de smash-bollene er pøken meg noe av det beste jeg har tatt i min munn på lenge, men at det ikke betyr at jeg trenger kjøpe meg smash-boller flere ganger i uka. Hun mener at om jeg virkelig hadde elska de smash-bollene, hadde jeg spist det like ofte som henne.

Det går vel an å syntes noe er godt uten at man "gir etter" hele tiden?

F.eks. syntes jeg dots og oreo-kjeks er noe av det beste jeg vet. I hele verden. Men jeg kjøper meg ikke dots og oreo hver eneste uke fordiom. Det er ikke bra for kroppen min å dytte nedpå sukker og fett på den måten. Jeg har kanskje kjøpt dots eller oreo 6 ganger det siste året. Da nyyyyyyter jeg det, dypper i melk. Nam :-)

Venninnen min mener at om jeg virkelig hadde elska dots eller oreo eller smash-boller, hadde jeg kjøpt det hele tiden og vært like overvektig som henne. Jeg mener at jeg har et valg - at jeg er normalvektig fordi jeg velger å ikke gi etter og spise alt smaksløkene mine har lyst på. Jeg KUNNE jo ha spist masse jeg synest smaker godt, men jeg VELGER å la være.

Noen andre som har tanker omkring dette..?

Anonym poster: 98c715bd0c7e51af532b30ad963a35a0

[Katniss]

Som overvektig vil jeg heller si at det er du som elsker maten, mens vennina di heller har en avhengighet til mat.

For å sammenligne så elsker jeg å chille og drikke opp en flaske rødvin. Dog drikker jeg bare en hel flaske en gang i måneden fordi det er usunt. Hadde jeg drukket en flaske rødvin tre ganger i uke ville det vært mer avhengighet enn kjærlighet til rødvin.

Hvis du skjønner hva jeg mener?

[Djungelvrål]

Jeg eeeelsker noen typer smågodt men jeg vet at jeg ikke kan spise det hver dag, da hadde jeg jo trilla. Sunn fornuft. Gidder ikke være overvektig, syns ikke det er fint og velger derfor å spise godt mest i helgene.

[AnonymBruker]

TS her.

Hun er nok avhengig, ja... rett og slett! Og hun skjønner det ikke selv, at det ikke er "normalt" å spise så mye usunt.

Hun føler selv hun modererer seg når hun kjøper 5 smash-boller "bare" 3 ganger i uka, fordi hun synes det er så godt at hun gjerne kunne kjøpt det hver dag. Det føler hun er moderasjon. Så da blir det heller ikke logsik for henne at hun er overvektig, siden hun faktisk holder igjen... Jeg har prøvd å forklare for henne, men det er vanskelig. Jeg vil jo ikke si noe som hun kan tolke som slemt/spydig e.l.

Hun kommer fra en familie med svært dårlige matvaner, jeg kommer fra en familie som er opptatt av helse og å ta vare på kroppen vi har fått utdelt.

Hun sammenligner sitt kosthold med helt gale rollemodeller... Hun kan kjøpe seg en pose på 300 gram smågodt en onsdag og være litt stolt over at hun tok så lite, fordi søstra lett kan spise det dobbelte. Så da er hun sunn.

Anonym poster: 98c715bd0c7e51af532b30ad963a35a0

[MilleLille]

Som overvektig vil jeg heller si at det er du som elsker maten, mens vennina di heller har en avhengighet til mat.

For å sammenligne så elsker jeg å chille og drikke opp en flaske rødvin. Dog drikker jeg bare en hel flaske en gang i måneden fordi det er usunt. Hadde jeg drukket en flaske rødvin tre ganger i uke ville det vært mer avhengighet enn kjærlighet til rødvin.

Hvis du skjønner hva jeg mener?

Helt enig her.

Synes venninnen din virker litt merkelig, og prøver å finne opp en unnskyldning for at hun er overvektig/spiser så mye. Jeg er normalvektig selv, elsker alt av junkfood, kaker, puddinger, desserter++++, haha, men hadde jeg spist alt jeg har lyst på til enhver tid hadde jeg blitt feit! Og enhver med litt common sense forstår at man ikke alltid kan gi etter alle lystene sine.

[Gjest *Maja*]

Enig. Man kan elske mat uten å fråtse så mye at maten gjør en overvektig.

[Gjest Belle Gunnes]

Ojda. Ikke bra. Klart de bollene er gode. De er knallgode. Men det er ingen problem å begrense seg alikevel. Selv har jeg vel spist tre slike boller i hele mitt liv. Eller bare to? Men jeg gidder ikke ødelegge meg selv på å stappe i meg skit. Dyrt og usunt som det er.

Det er synd å se noen spise seg sønder og sammen på denne måten...

[Gjest Punch]

Kan være det suget hun får er mye sterkere enn suget du før.

[Gjest *Maja*]

Kan være det suget hun får er mye sterkere enn suget du før.

Handler om viljestyrke.

[Katniss]

Handler om viljestyrke.

Det en en sannhet med modifikasjoner.

Sukker, kaffein og processed fat er fysisk avhengighetsskapende. Da jeg drakk cola light hver dag ble jeg helt gæren hvis jeg ikke fikk det neste dag. Nå som jeg har sluttet kan jeg fint gå resten av livet i møte uten å drikke brus igjen. Men jeg har ikke sterkere viljestyrke nå, avhengigheten min har tatt slutt. Faktisk er det mye lettere for meg ikke drikke Cola light nå som jeg drikker det bare på lørdager enn før da det var daglig kost.

Viljestyrke er overvurdert når det gjelder livsstil, mens det at sukker, kaffein og refinert fett er meget fysisk avhengighetsskapende er undervurdert.

[Gjest Punch]

Handler om viljestyrke.

Ja det gjør jo det, men jeg tror det kan være vanskeligere for noen å stå i mot suget, og det kan være fordi det er et sterkere sug de opplever. Det kan ha med hormoner og slikt å gjøre.

[Gjest Pheel]

En avhengihet er det jo ikke lett å forstå seg på for de som ikke er eller har vært der selv.

Er selv normalvektig, og får sug etter noe enkelte ganger som jeg nesten ikke klarer å da gå uten å få dette (tror jeg kjenner det spesielt rett før mens og under), men det betyr ikke at jeg må kjøpe meg noe godt hver dag. Fordi jeg bare liker det - og ikke er avhengig.

Virker som venninnen din tydeligvis er avhengig av å få innført sukker, som er veldig normalt avhengigetsskapende faktisk, selv for flere som ikke nødvendigvis er overvektige.

Og da nytter det ikke å bare si "common sence å la være"... Hun trenger hjelp eller selv bli innstilt på det, om hun skal bli kvitt avhengigheten.

Endret 19. august 2012 av Pheel

[Jade]

Jeg bestemmer over maten jeg spiser! Maten bestemmer ikke over meg! Jeg bestemmer selv hva jeg velger å putte i munnen min, uansett hvor godt det er.

Det er så mye som er utrolig godt. Og hadde jeg gitt etter, hadde jeg veid 200kg nå!

Av og til, så spiser jeg litt for mye av ting jeg liker veldig godt. Men jeg VET at jeg ikke burde, og jeg går ikke helt amokk. Jeg VET også at det er derfor jeg ikke veier så lite som jeg skulle ønske jeg gjorde.

Det er bare en ting å gjøre med det. Og det er å ta kontroll. Innse at det er en selv som styrer junkfooden inn i munnen! Og kun en selv som kan stoppe det!

Er en overvektig og ikke ønsker å være det, så hjelper det ikke å spise så mye boller i uken. Det kommer sikkert også i tillegg til andre godsaker?

Vet hun hvor mange kalorier det er i en slik bolle i forhold til en middagsporsjon? Før jeg visste hvor mye kalorier slikt inneholdt, så var det mye enklere å stappe i seg for mye av det.

Viljestyrken er en vrien ting, og jeg krangler stadig med den. Men jeg er fast bestemt på å vinne Og da må jeg jobbe litt og ikke si fra meg ansvaret.

Endret 19. august 2012 av Jade

[Gjest *Maja*]

Det en en sannhet med modifikasjoner.

Sukker, kaffein og processed fat er fysisk avhengighetsskapende. Da jeg drakk cola light hver dag ble jeg helt gæren hvis jeg ikke fikk det neste dag. Nå som jeg har sluttet kan jeg fint gå resten av livet i møte uten å drikke brus igjen. Men jeg har ikke sterkere viljestyrke nå, avhengigheten min har tatt slutt. Faktisk er det mye lettere for meg ikke drikke Cola light nå som jeg drikker det bare på lørdager enn før da det var daglig kost.

Viljestyrke er overvurdert når det gjelder livsstil, mens det at sukker, kaffein og refinert fett er meget fysisk avhengighetsskapende er undervurdert.

Viljestyrke fikk deg til å slutte. Akkurat som viljestyrke fikk meg til å slutte å røyke etter 15 år. Med viljestyrke klarte jeg å kvitte meg med en avhengighet, og nå trenger jeg ikke røyken lenger.

[Gjest Sansol]

Viljestyrke fikk deg til å slutte. Akkurat som viljestyrke fikk meg til å slutte å røyke etter 15 år. Med viljestyrke klarte jeg å kvitte meg med en avhengighet, og nå trenger jeg ikke røyken lenger.

Greit nok det, det krever selvsagt viljestyrke å slutte å røyke. Men innse nå at det krever mye, MYE for å snu om på dårlige matvaner. Rent fysisk er det den evig repeterte energi inn = energi ut, men psykisk sett er det mye mer komplekst. Det tok det jo tydeligvis 15 år før du innså hvor usunt røyking var for deg. Tenk hvor mange kg en som er avhengig av mat kan legge på seg i løpet av 15 år. Og om de da endelig greier å samle seg den viljestyrken de trenger for å slutte og overspise, ja da må de holde på den viljestyrken KONSTANT, gjennom mange år, før de endelig når en normal vekt. Den viljestyrken er ikke alltid lett å holde på når du etter 1 år med gode vaner fremdeles er feit og fremdeles møter fordommer. Den er ikke lett å holde på når du møter på maten dag inn og dag ut.

Jeg synes folk tar for lett på overvektsproblematikken og at de viser lite empati når de hiver ut "det er bare snakk om viljestyrke!"-frasen. Det er så mye mer komplisert enn det.

Takk, det var dagens utblåsning fra meg

[Gjest *Maja*]

Greit nok det, det krever selvsagt viljestyrke å slutte å røyke. Men innse nå at det krever mye, MYE for å snu om på dårlige matvaner. Rent fysisk er det den evig repeterte energi inn = energi ut, men psykisk sett er det mye mer komplekst. Det tok det jo tydeligvis 15 år før du innså hvor usunt røyking var for deg. Tenk hvor mange kg en som er avhengig av mat kan legge på seg i løpet av 15 år. Og om de da endelig greier å samle seg den viljestyrken de trenger for å slutte og overspise, ja da må de holde på den viljestyrken KONSTANT, gjennom mange år, før de endelig når en normal vekt. Den viljestyrken er ikke alltid lett å holde på når du etter 1 år med gode vaner fremdeles er feit og fremdeles møter fordommer. Den er ikke lett å holde på når du møter på maten dag inn og dag ut.

Jeg synes folk tar for lett på overvektsproblematikken og at de viser lite empati når de hiver ut "det er bare snakk om viljestyrke!"-frasen. Det er så mye mer komplisert enn det.

Takk, det var dagens utblåsning fra meg

Klart en må innstille seg på det og det koster. Jeg visste hele tiden at røyken skadet meg og at det ikke var bra for meg, men jeg ville ikke gi den opp. Akkurat som en som putter i seg masse mat og blir overvektige sier at de gjør det fordi de elsker mat. Sannheten er at det er dårlige vaner som en vet er skadelig for en selv, men som en ikke vil bli kvitt. En dag må en bare våkne opp og smell The coffee og innse at en kan forandre seg selv om en finner viljestyrken til det.

[super-s]

Jeg er litt som venninna di som dytter nedpå med usunnheter hele tiden, men jeg er uenig i hennes tankegang. Jeg vet at selv om andre ikke spiser like mye f.eks. kjeks eller potetgull som meg, så kan de like smaken like mye som meg. Man har i teorien et valg, men enkelte har ikke like lett for å holde seg i skinnet som andre. Sånn som jeg, jeg sliter veldig med overspising. Jeg mister kontrollen helt og gafler i meg masse godteri selv om jeg er så kvalm at jeg ligger i fosterstilling og kaldsvetter. Det har mye med at jeg sliter veldig psykisk og har funnet noe som "funker". Mat. Der og da føler jeg ikke på annet enn nytelse. Helt til etterpå hvor jeg skammer meg noe fryktelig. Men når dagene er så jævlige som de kan være, driter man gjerne i hvordan ting blir etterpå, for man vet at akkurat når man spiser så forsvinner de negative følelsene. Det blir det samme som med selvskading, som jeg også sliter med.

Så på en måte føler jeg ikke at jeg har noe valg når jeg mister kontrollen, men i teorien har man jo et valg.

[Jade]

Jeg synes folk tar for lett på overvektsproblematikken og at de viser lite empati når de hiver ut "det er bare snakk om viljestyrke!"-frasen. Det er så mye mer komplisert enn det.

Ja, det kan være veldig komplisert. Men viljestyrke er en stor del av det som regel, og, ja, det er kjempevanskelig å få orden på. Men det skjer ikke noe med vekta om man ikke tar tak i det. Man kan ikke gi opp bare fordi det er vanskelig og komplisert. Med mindre man ønsker å være overvektig. Av og til er det andre grunner enn overspising og lav aktivitet som er grunnen til overvekt, da er det andre ting som må gjøres (om mulig). Det skjer ihvertfall ingenting om man sitter på rumpen og hiver innpå 15-20 boller i uka fordi man "må".

[Gjest Sansol]

Klart en må innstille seg på det og det koster. Jeg visste hele tiden at røyken skadet meg og at det ikke var bra for meg, men jeg ville ikke gi den opp. Akkurat som en som putter i seg masse mat og blir overvektige sier at de gjør det fordi de elsker mat. Sannheten er at det er dårlige vaner som en vet er skadelig for en selv, men som en ikke vil bli kvitt. En dag må en bare våkne opp og smell The coffee og innse at en kan forandre seg selv om en finner viljestyrken til det.

Synes du får det til å høres litt vel enkelt ut. Bak overspising ligger det som regel dypere årsaker enn at man bare er jævlig glad i mat...som regel er det traumer og psykiske problemer man glatter over ved å spise. Jeg synes det å være narkoman er sammenlignbart med det å overspise. Du er avhengig av å innta noe som gir deg en viss følelse av å takle ting. Som gir deg en umiddelbar følelse av noe godt, selvom du ellers ikke har det så bra. Mat/narkotika blir en overlevelsesstrategi. Og da er det ikke bare-bare å smell the coffee og plutselig finne den lenge fortapte viljestyrken sin.

Jeg synes det å slutte å røyke ikke er sammenlignbart med det å få bukt med overspisning. Det er bare å slutte på flekken, så opplever du ganske radig alle de positive sidene ved ikke å røyke. Ingen må røyke. De som røyker bruker som regel ikke røyken som en overlevelsesstrategi, og gjør de dette vil jeg tro dette er mennesker som lett faller over til misbruk av tyngre ting.

[snilla]

Det er nok på en måte vanskeligere å være avhengig av mat enn av tobakk eller alkohol (det er selvsagt ikke noe kult, uansett hva man måtte være avhengig av...) Mat må man jo tross alt ha hver eneste dag, resten av livet. En som slutter å røyke trenger aldri mer røyke. Tenk om en alkoholiker fikk beskjed om at han måtte drikke øl, men kun fikk lov til å ta to hver dag. Det må være forferdelig å være avhengi av mat - man slipper liksom ikke unna :-/ Kudos til de som klarer å få et normalt forhold til det å spise!