Får vi være midlertidig fosterhjem?

[AnonymBruker]

Jeg er lektor og har ikke fått jobb dette skoleåret, grunnet at det er overflod av lærere i byen der vi bor. Dermed har jeg sett meg rundt etter andre stillinger. Satt og snakket med venner om det i går kveld og en foreslo å være fosterhjem – siden jeg har snakket mye om det tidligere. Jeg gikk på www.fosterhjem.no og fant beskrivelser av flere barn som trenger et hjem og falt helt for ideen.

Vi er et gift par, som leier en leilighet. Der er det et ekstra soverom, som det er relativt grei størrelse på. Sammen har vi en datter på snart fire år. Ting går helt fint rundt økonomisk og vi klarer oss fint. ”Problemet” er at vi er såpass unge.. Vi er 29 år. Tror dere at det er noen reel sjanse for at vi skulle kunnet vært midlertidig fosterhjem? Begge to har mye erfaringer med barn og ungdom.

Jeg vet at dette er noe jeg kommer til å ville gjøre senere uansett, men er det noen mulighet for at vi skulle kunne få vært midlertidig fosterhjem nå? Altså, slike som ser etter et hjem for et halvt år til et år.

Anonym poster: 35e89792723195d0f3e0649a851f88a2

[Gjest O___o]

Å være beredskapshjem er krevende.

Jeg synes ikke dere skal bli det som et alternativ til jobb/mangel på jobb og fordi dere har et ledig rom.

For å kunne bli beredskapshjem må du igjennom noen kurs og samtaler. Tror det vil ta ett års tid ca.

Bare husk at dersom dere blir et beredskapshjem - vil det fort involvere deres venner og familie og.

Noe dere må finne ut om dere er klare for.

[AnonymBruker]

Å være beredskapshjem er krevende.

Jeg synes ikke dere skal bli det som et alternativ til jobb/mangel på jobb og fordi dere har et ledig rom.

For å kunne bli beredskapshjem må du igjennom noen kurs og samtaler. Tror det vil ta ett års tid ca.

Bare husk at dersom dere blir et beredskapshjem - vil det fort involvere deres venner og familie og.

Noe dere må finne ut om dere er klare for.

Ts her!

Det er egentlig ikke et alternativ til at jeg ikke har jobb. Jeg har lenge vurdert å bli det, men det har blitt utsatt fordi vi hadde små barn og fordi vi var under 25. Nå som jeg er ferdig utdannet og attpåtil har plass og tid - så synes jeg tiden passet Gjør det virkelig ikke for pengene.

Varer PRIDE-kursene virkelig i ett år? Er det ikke ti samlinger? En venninne av meg som jobber i barnevernet sier at de stort sett bare er pjatt og ting alle vet. Jobbe i team som foreldre og lignende.

Vi er egentlig helt klare, vi bare lurer på om det vil gå siden vi leier, har barn på 4 år og er under 30 år selv.

Anonym poster: 35e89792723195d0f3e0649a851f88a2

[Gjest alven]

Jeg forstår tanken din veldig godt. Jeg jobber som tilsynsfører for barnevernet, og det er jo mangel på Fosterhjem. Men, og ja her kommer men mitt frem

For de fleste barn som havner i fosterhjem trenger trygghet og faste rammer, og mange av de ja de aller fleste vil jeg si er ikke alltid like trygge barn, mange blir jo hentet i all hast. Og det kan ta tid for de å finne roen og tryggheten, og hvis de ikke kan bo hos dere lengre enn 1/2 år-1 år vel det er ganske kort tid.

[79kreps]

Synes dette høres lite gjennomtenkt ut. Er planen at dere skal få inn en ny en gang i året? Hvordan vil det bli mottatt av deres datter på 4?

Det er krevende, både fysisk og psykisk å være fosterhjem, både for deg, din samboer, din datter og ikke minst for vedkommende som kommer for å bo hos dere.

Det høres i tillegg ut som dette er noe du gjør på grunn av pengene da du ikke har fått deg jobb.

[Gjest funday]

Jeg har selv vært forsterbarn, og jeg har vært med på pride-kurs som en del av et panel slik at de kommende fosterforeldrene kunne spørre meg om hvordan jeg opplevde det å være forsterbarn. Dette kurset er ikke bare pjatt, og bare det at du sier noe slikt gjør meg skeptisk. Jeg håper du forstår hva slags bagasje flesteparten av disse barna har med seg, og hvor stor skade dere kan påføre dem om dere ikke er ordentlig forberedt. Jeg er uansett glad for å høre at du og din familie vil hjelpe noen videre i livet, og håper dere gjør gode og gjennomtenkte valg.

[AnonymBruker]

Jeg forstår tanken din veldig godt. Jeg jobber som tilsynsfører for barnevernet, og det er jo mangel på Fosterhjem. Men, og ja her kommer men mitt frem

For de fleste barn som havner i fosterhjem trenger trygghet og faste rammer, og mange av de ja de aller fleste vil jeg si er ikke alltid like trygge barn, mange blir jo hentet i all hast. Og det kan ta tid for de å finne roen og tryggheten, og hvis de ikke kan bo hos dere lengre enn 1/2 år-1 år vel det er ganske kort tid.

Helt klart! Dette gjelder jo alle barn, ikke bare fosterbarn. Grunnen til at jeg sa 1/2-1 år er fordi det er det som står under barna på fosterhjem.no. Ikke fordi vi skal kaste dem ut etter at vi har gjort vår gode gjerning på et halvt år. Langt i fra. Vi er åpne for å ha fosterbarn i en rekke år fremover.

Synes dette høres lite gjennomtenkt ut. Er planen at dere skal få inn en ny en gang i året? Hvordan vil det bli mottatt av deres datter på 4?

Det er krevende, både fysisk og psykisk å være fosterhjem, både for deg, din samboer, din datter og ikke minst for vedkommende som kommer for å bo hos dere.

Det høres i tillegg ut som dette er noe du gjør på grunn av pengene da du ikke har fått deg jobb.

Nei, som jeg nevnte over er jeg åpen for å ha fosterbarn her i flere år. Datteren min tror jeg nok kommer til å ta det fint, men man vet jo aldri. Det er selvsagt noe vi har tenkt gjennom. Vi har ofte andre barn på overnatting i kortere og lengre perioder (det lengste var 3 mnd, pga foreldre med kreft)- noe hun synes er helt flott. Det blir selvsagt noe annet når det er snakk om å bo og ikke besøk, men ikke noe jeg tror hun kommer til å få traumer av, akkurat.

Jeg er fullstendig klar over at det er krevende, veldig klar over det. Mine foreldre var beredskapshjem i 6 år da jeg vokste opp.

Det er definitivt ikke på grunn av pengene. Jeg tjener nok mer som vikar i en jobb jeg hadde understudiene, der jeg har mulighet for å jobbe akkurat så mye jeg vil. Jeg vil bare bruke tiden på noe givende og noe jeg har hatt lyst til lenge. Men ja, jeg ser absolutt poengene dine.

Anonym poster: 35e89792723195d0f3e0649a851f88a2

[Gjest ida]

Ts her!

Det er egentlig ikke et alternativ til at jeg ikke har jobb. Jeg har lenge vurdert å bli det, men det har blitt utsatt fordi vi hadde små barn og fordi vi var under 25. Nå som jeg er ferdig utdannet og attpåtil har plass og tid - så synes jeg tiden passet Gjør det virkelig ikke for pengene.

Varer PRIDE-kursene virkelig i ett år? Er det ikke ti samlinger? En venninne av meg som jobber i barnevernet sier at de stort sett bare er pjatt og ting alle vet. Jobbe i team som foreldre og lignende.

Vi er egentlig helt klare, vi bare lurer på om det vil gå siden vi leier, har barn på 4 år og er under 30 år selv.

Anonym poster: 35e89792723195d0f3e0649a851f88a2

At dere er under 30 år og leier har lite å si. Det KAN ha noe å si at dere har barn på 4 år, men dette vl jo tas hensyn til ved en evt. plassering. Derimot har det mye å si at du kaller pride kurset for pjatt. Var ikke du lærer? Har du ingen erfaring med noen av de skjebnene der ute som trenger hjem?

Videre er det forskjell på beredskapshjem og fosterhjem. Å bli beredskapshjem kan bli verre med tanke på alder på eget barn, men fosterhjem for ett halvt år??? Hvorfor denne tidsbegrensingen? Og du sier det ikke er økonomiske grunner bak?

Pride kurs er ikke pjatt og selv om dere føler dere klare er dere ikke det. Kurset tar sin tid og det er slettes ikke sikkert en blir godkjent etter kurset. I tillegg kan det ta tid få et barn.

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært forsterbarn, og jeg har vært med på pride-kurs som en del av et panel slik at de kommende fosterforeldrene kunne spørre meg om hvordan jeg opplevde det å være forsterbarn. Dette kurset er ikke bare pjatt, og bare det at du sier noe slikt gjør meg skeptisk. Jeg håper du forstår hva slags bagasje flesteparten av disse barna har med seg, og hvor stor skade dere kan påføre dem om dere ikke er ordentlig forberedt. Jeg er uansett glad for å høre at du og din familie vil hjelpe noen videre i livet, og håper dere gjør gode og gjennomtenkte valg.

Jeg vet ikke så mye om PRIDE annet enn det min kompis fortalte, som har vært med på flere av dem. Jeg tror det kommer an på bakgrunnen en har, da en blir med på det. Han (og jeg) har arbeidet med tenåringer gjennom jobb i skole. Der møter man jo barn som er fosterbarn og lærer seg å takle disse. Barn som er seksuelt misbrukt, slått, forlatt og som har narkomane foreldre..

Jeg tar ikke lett på dette, selv om jeg forstår det kan høre slik ut

Anonym poster: 35e89792723195d0f3e0649a851f88a2

[Gjest funday]

Etter å ha lest det nye du nå kommer med trekker jeg tilbake den skarpe tonen. Jeg var også av den oppfattning at dere bare var interesserte i å gjøre dette i maks ett år. Det kommer godt med at dere begge har erfaring fra arbeid med vanskligstilte barn og unge, kan kanskje veie opp for at dere er såpass unge til å være fosterforeldre. Og så er jo alder på fosterbarnet av betydning, men det skjønner jo dere selv, at det kan være vanskeligere å få inn en 16-åring enn feks. en 5-åring når dere ikke enda er 30 Jeg var selv 13 da jeg ble fosterbarn, og jeg er glad jeg fikk godt voksne og erfarne fosterforeldre som selv hadde voksne barn.

[Gjest mamma]

Jeg synes dere høres veldig egnet ut! Jeg har vært besøkshjem og midlertidig fosterhjem selv (fordi det som du sier noen ganger er behov for et midlertidig fosterhjem, ikke fordi jeg hadde satt en tidsbegrensning) og det var en flott, veldig givende erfaring. Jeg har også veldig lyst til å gjøre det igjen, og gjerne å bli beredskapshjem.

Jeg vil anbefale deg å prøve å få barn som er yngre enn deres eget barn. Ikke like gammel eller litt eldre. Om dere skulle få fosterbarn som er eldre, ville jeg heller hatt en tenåring enn en 5-6 åring hvis jeg selv hadde et barn på fire.

Jeg synes ikke slutten av 20-årene er så ungt, og at dere leier har ingenting å si.

Lykke til med en spennende og meningsfylt jobb!

[AnonymBruker]

Så lenge dere leier leilighet vil dere neppe komme i betraktning som fosterforeldre.

Ektefellen min jobber med fosterhjem, og ingen leier, alle eier, og i følge h*n vil dere ikke blitt godkjent som fosterhjem der h*n arbeider.

Dette bunner selvfølgelig i at fosterbarn trenger stor stabilitet, og som leietaker kan man aldri garantere å ikke måtte flytte.

Anonym poster: 1095949c6c32539066b997b5e81ea4c3

[Gjest finpåvin]

Så negative enkelte av dere er. Jeg har selv vært inn på fosterhjem.no nå, og det er hjerteskjerende hvor mange barn som trenger et hjem :\ Det er bra det finnes slike mennesker som deg ts

[xinnia]

Ei bekjent av meg er beredskapshjem for ungdommer. De ( hun og mannen) er i begynnelsen av 30 årene og de har en sønn som er 5 år gml. Hun har ungdommer i hus alt ifra 1 dag til 3 mnd av gangen.

Funker helt fint det....

Ta kontakt du med bufetat og spør de, har dere ett langvarig leieforhold bør ikke det være noe hinder.

[Gjest kittycat]

Syns du skal snakke med barnevernet og de som har med det å gjøre. Blir glad av å høre at dere ønsker å bli det. Blir 17 og nettopp flyttet i beredskapshjem. For meg som er såpass gammel og pga min bakgrunn funker det best for meg med et hjem med ingen små barn. Ungdommer funker fint, men ja. Lykke til oppdater her om det skjer noe nytt. Som sagt glad for at folk vil hjelpe, men vil bare si til deg at det ikke alltid handler om kunnskap og erfaring, men hvordan du er. Jeg flytta nettopp fra et fosterhjem der jeg hadde bodd i et år og de hadde hatt 15 unger/ungdommer hos seg før. Men det var ikke riktig for meg å bo der

[Gjest BettyBoop]

Å være beredskapshjem er krevende.

Jeg synes ikke dere skal bli det som et alternativ til jobb/mangel på jobb og fordi dere har et ledig rom.

For å kunne bli beredskapshjem må du igjennom noen kurs og samtaler. Tror det vil ta ett års tid ca.

Bare husk at dersom dere blir et beredskapshjem - vil det fort involvere deres venner og familie og.

Noe dere må finne ut om dere er klare for.

Åja så de har noen krav det er bra. Trodde de ikke hadde krav på hvem som fikk være fosterhjem med tanke på skrekkhistorier jeg har hørt om hvor jævlig mange barn blir behandla av fosterforeldre.

[MissStiles]

Tråden er ryddet for spam.

MissStiles, mod

[AnonymBruker]

Med tanke på deres eget barn og dennes trygghet, så bør dere satse på å bli langtidshjem.

Anonym poster: a24ae119d62a42958a4b8579efda5072

[Vendelins]

Så flott at dere vurderer å gi hjem til noen som trenger det.

Jeg var 26 og hadde 3 barn da vi ble fosterhjem. Vi gikk ikke pridekurs før vi ble det, hadde egentlig ikke tenkt å være fosterhjem, men hadde jobbet flere år i barnevernet som miljøarbeider og ble spurt om den ene tenåringen jeg jobbet med, kunne bo hos oss. Hun flyttet inn og det gikk kjempebra. Da hun flyttet ut flyttet det en ny inn etter 3 dager. Vi bestemte oss å gå pridekurset selv om vi allerede var fosterhjem, og det var mye spennende og lærerikt. Det til tross for at jeg hadde jobbet 7 år med vanskeligstilt ungdom. Så kurset er virkelig å anbefale. :o)

Alderen deres skal nok gå helt fint, og den lille på 4 er nok ingen problem. Bare sørg for å få enten en baby eller et større barn, slik at det ikke blir en umiddelbar interessekonflikt. :O)

Lykke til.

[AnonymBruker]

Syns du skal snakke med barnevernet og de som har med det å gjøre. Blir glad av å høre at dere ønsker å bli det. Blir 17 og nettopp flyttet i beredskapshjem. For meg som er såpass gammel og pga min bakgrunn funker det best for meg med et hjem med ingen små barn. Ungdommer funker fint, men ja. Lykke til oppdater her om det skjer noe nytt. Som sagt glad for at folk vil hjelpe, men vil bare si til deg at det ikke alltid handler om kunnskap og erfaring, men hvordan du er. Jeg flytta nettopp fra et fosterhjem der jeg hadde bodd i et år og de hadde hatt 15 unger/ungdommer hos seg før. Men det var ikke riktig for meg å bo der

TS her!

Tusen takk for svar! Jeg er helt enig med deg i at det ikke alltid går på kunnskap og erfaring, men rett og slett kjemi og den personen man er. Det er jo viktig at det blir en best mulig klikk for alle parter. Vil ikke at et fosterbarn skal bo hos oss om han eller hun ikke trives – selv om jeg kommer til å gjøre alt for at han eller hun skal føle seg hjemme. Jeg tenker at det er viktig at det ikke blir et oppbevaringsprosjekt, men ett hjem. Jeg håper og skal krysse fingrene for at du snart finner et fosterhjem der du hører hjemme!

Vi har vært i kontakt med bufetat og har blitt satt på liste til PRIDE-kurs som starter opp snart – så fosterforeldre skal vi bli. Vi har snakket mye om det blir bare mer og mer sikker på at dette er noe vi virkelig ønsker å gjøre. Synes det er helt hjerteskjærende å lese over alle barna som trenger et hjem.. Jeg har jo jobbet en del i skolen og det er så mange forferdelig skjebner ute og går. Noen av barna jeg bare har lyst til å ta med meg hjem etter jobb.

Så flott at dere vurderer å gi hjem til noen som trenger det.

Jeg var 26 og hadde 3 barn da vi ble fosterhjem. Vi gikk ikke pridekurs før vi ble det, hadde egentlig ikke tenkt å være fosterhjem, men hadde jobbet flere år i barnevernet som miljøarbeider og ble spurt om den ene tenåringen jeg jobbet med, kunne bo hos oss. Hun flyttet inn og det gikk kjempebra. Da hun flyttet ut flyttet det en ny inn etter 3 dager. Vi bestemte oss å gå pridekurset selv om vi allerede var fosterhjem, og det var mye spennende og lærerikt. Det til tross for at jeg hadde jobbet 7 år med vanskeligstilt ungdom. Så kurset er virkelig å anbefale. :o)

Alderen deres skal nok gå helt fint, og den lille på 4 er nok ingen problem. Bare sørg for å få enten en baby eller et større barn, slik at det ikke blir en umiddelbar interessekonflikt. :O)

Lykke til.

Ja, vi har meldt oss på PRIDE-kurs! Gleder oss til å komme i gang! Vi har kommet frem til at vi skal ta PRIDE-kurset og vente halvannet år til huset vi skal bygge står ferdig. For da er alle de faste rammene på plass – og vi vil være bedre skikket til å ta i mot et barn med tanke på et langtidsperspektiv. Det er så mange barn som trenger hjelp, dessverre.. Bare se på oversikten i Oslo, for eksempel.

Lest mye rundt på nettet om PRIDE-kurset og ble først litt skeptisk, da folk fortalte at de måtte fortelle om hvor ofte de hadde sex og slikt – men alt i alt virket det veldig bra. Spesielt at det er med både fosterforeldre og tidligere fosterbarn. Vi kan absolutt ikke tape noe på å delta på det. Takk for tips angående alder på eventuelle fosterbarn!

Anonym poster: 35e89792723195d0f3e0649a851f88a2