Interesse/forventninger etter et par dater

[AnonymBruker]

Jeg ble kjent med en fyr via nettet, og har truffet ham to ganger med noen ukers mellomrom. Første møte var kort (kaffe og en liten tur), andre møte varte nesten en hel dag (ute blant folk). Vi bor langt unna hverandre, så mye av kontakten er jo over chat o.l.. Han er super å prate med, men jeg er foreløpig litt usikker på hva slags følelser jeg kan få - men vi har vært enige om å treffes igjen, noe jeg egentlig har gledet meg mer og mer til, fordi han altså er så ok.

Det virker dog som han allerede er litt mer interessert, og har et par ganger siden sist vi så hverandre, gitt uttrykk for at jeg ikke gir "nok" bekreftelse (han gir fler komplimenter og er vel nokså åpen om at han er interessert). Jeg har sagt at jeg liker ham, men synes egentlig det er litt ubehagelig at han trenger mer enn det etter så få møter. Greit at det har gått endel tid siden vi ble kjent over nett og at vi har god kommunikasjon på avstand, men vi har jo fortsatt bare sett hverandre noen timer, og det har ikke vært nok for meg til å si noe sikkert denne gangen..

Så - noen innspill på hva som egentlig er "vanlig" å forvente eller føle etter to-tre dater? Jeg tenker jo at hvis vi møtes igjen, blir det kanskje en litt mer intim setting. Men akkurat nå er jeg usikker på om jeg vil. Ikke fordi det i seg selv er ille at han viser interesse og følelser, men det stresser meg vel litt om han er sånn som trenger mye bekreftelse. Kanskje litt ekstra fordi det altså er noen timers avstand mellom oss og min erfaring er at en må være trygge på hverandre om en skal få et avstandsforhold til å fungere...

Anonym poster: d7ab2848aa3aa49a5e37d39c04834a63

[Aprilcch]

Synes du skal si akkurat det du tenker, på en snill måte. Si at "Jeg liker deg veldig godt. Det er bare det at jeg er en sånn person som bruker litt tid på å åpne meg for noen, og jeg har jo bare møtt deg to ganger foreløpig. Er det ok om vi går litt sakte frem?"

Det må han skjønne og han har ingen grunn til å bli såret om du legger det frem på den måten.

Folk er jo forskjellige. Noen vet fort at "Du er rett", mens andre trenger tid.

[AnonymBruker]

Takk for svar Noe av det som har vært fint hittil, er at han har sagt han har god tid etc. Og det kan jo forsåvidt hende han fortsatt har god tid. Men for en uke siden da han tok opp dette med bekreftelse/respons første gang, svarte jeg omtrent som du sier, og det virket som det var tilstrekkelig. Nå nylig nevnte han det igjen. Jeg skjønner ham jo forsåvidt, for jeg holder nok litt igjen på flørtinga. Samtidig synes jeg vel det burde være nok bekreftelse at vi faktisk har hatt kontakt hver eneste dag, ofte i timesvis.

Det ble litt klein stemning etter at temaet kom på bane sist, så jeg vet ikke om det skjer noe videre i det hele tatt nå. Men ser at jeg kan være enda tydeligere og ærligere på hvor jeg står selv om jeg ikke vet hvor det er...Ellers er det flere uker til neste gang det eventuelt passer å møtes

Anonym poster: d7ab2848aa3aa49a5e37d39c04834a63

[Steinar40]

Du må forstå at et avstandforhold er veldig vanskelig.

Og da trengs det en veldig god grunn for å prøve på å få det til.

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvorfor jeg gidder å svare deg, Steinar, men: Jeg har hatt avstandsforhold før, og det har gått helt fint (det ble slutt i en periode vi bodde sammen - vanskeligere det). Og jeg skjønner at man må kunne være trygge på hverandre om en skal kunne satse, spesielt når en ikke ser hverandre ofte og får den bekreftelsene det (forhåpentligvis) gir. Men foreløpig har vi jo bare møttes to ganger - og to dater er jo to dater uansett om en er naboer eller bor på hver sin kant av verden..? Mulig det er et dårlig tegn at jeg ikke er helt klar for å dra nett-flørtinga så langt ennå, men jeg har erfaring fra tidligere med at det ikke trenger være noen sammenheng mellom den kjemien man har når man ikke ser hverandre, og når en prøver den ut "live" (også selv om man har truffet hverandre før og er tiltrukket).

Anonym poster: d7ab2848aa3aa49a5e37d39c04834a63

[Steinar40]

Vet ikke helt hvorfor jeg gidder å svare deg, Steinar, men: Jeg har hatt avstandsforhold før, og det har gått helt fint (det ble slutt i en periode vi bodde sammen - vanskeligere det). Og jeg skjønner at man må kunne være trygge på hverandre om en skal kunne satse, spesielt når en ikke ser hverandre ofte og får den bekreftelsene det (forhåpentligvis) gir. Men foreløpig har vi jo bare møttes to ganger - og to dater er jo to dater uansett om en er naboer eller bor på hver sin kant av verden..? Mulig det er et dårlig tegn at jeg ikke er helt klar for å dra nett-flørtinga så langt ennå, men jeg har erfaring fra tidligere med at det ikke trenger være noen sammenheng mellom den kjemien man har når man ikke ser hverandre, og når en prøver den ut "live" (også selv om man har truffet hverandre før og er tiltrukket).

Anonym poster: d7ab2848aa3aa49a5e37d39c04834a63

Hvis det er vanskeligere å bo sammen enn å leve i et avstandsforhold så betyr det bare at dere egentlig ikke passer i sammen. Og da er det ikke liv laga uansett.

Personlig ser jeg ikke noe poeng i å ha et avstandsforhold med noen jeg ikke kan leve i sammen med.