Gjest Millimetra Skrevet 18. august 2012 #1 Skrevet 18. august 2012 I sommer har jenta på 10 blitt vanskeligere å ha med å gjøre. Kan bli "urimelig" lei seg, og rope at "DERE FORSTÅR INGEN TING!!", er glad og fornøyd så lenge hun ikke blir maset på. Faren blir ofte like sint som henne over at hun er frekk mot oss voksne. Og da er det i gang.....Hun løper på rommet sit, gråter og er helt ute av seg. Varer ikke lenge, men hjelpes meg, jeg føler at jeg på mange områder ikke vet hvordan jeg skal forstå henne og sette grensene. Hun har to mindre brødre som hun er veldig glad i og stolt av, De er veldig aktive og glade, men krever en del tid av oss foreldre. Jeg har litt vondt av jenta mi for tiden. Håper ikke dette er begynnelsen på en vanskelig pubertet. HUN ER BARE 10!
Gjest Uanonymbruker Skrevet 18. august 2012 #3 Skrevet 18. august 2012 sånn var jeg også fra 10 til 17, puberteten altså, herregud for et styr!
Maestro Skrevet 18. august 2012 #4 Skrevet 18. august 2012 Jeg var heeelt lik da jeg var 10-11. Og jenter er oftest tidlige i puberteten.
lillevill Skrevet 18. august 2012 #5 Skrevet 18. august 2012 (endret) I sommer har jenta på 10 blitt vanskeligere å ha med å gjøre. Kan bli "urimelig" lei seg, og rope at "DERE FORSTÅR INGEN TING!!", er glad og fornøyd så lenge hun ikke blir maset på. Faren blir ofte like sint som henne over at hun er frekk mot oss voksne. Og da er det i gang.....Hun løper på rommet sit, gråter og er helt ute av seg. Varer ikke lenge, men hjelpes meg, jeg føler at jeg på mange områder ikke vet hvordan jeg skal forstå henne og sette grensene. Hun har to mindre brødre som hun er veldig glad i og stolt av, De er veldig aktive og glade, men krever en del tid av oss foreldre. Jeg har litt vondt av jenta mi for tiden. Håper ikke dette er begynnelsen på en vanskelig pubertet. HUN ER BARE 10! Har du prøvd å sette deg ned med henne i et rolig stille rom/miljø, og sett henne i øynene og spurt henne om hvordan hun har det? (ikke bare spør en dag, men spør ofte. hver dag om du vil!) Og hva hun trenger av deg som mor og hva hun trenger av far som far. Vær rolig og avslappet, og ikke bli oppskaket eller irritert om hun gråter og sier at hun ikke føler hun blir forstått - da kan du si at hun hver gang hun føler at hun trenger alenetid med deg for å gjøre seg forstått, så lover du å bare sitte å lytte rolig, bare deg og henne, og at du holder på hemmeligheten. Men det er viktig at hun forteller deg akkurat hva hun ønsker at du skal forstå. Endret 18. august 2012 av lillevill
Sulosi Skrevet 18. august 2012 #6 Skrevet 18. august 2012 Pust rolig og ikke la dere prvosere. Godt mulig det er puberteten som har gjort sitt inntog men snakk med henne, kanskje hun plages av noe. Vis henne at hun kan snakke med dere uten at dere blir sure eller sinte, jenter i puberteten trenger også noen å snakke med. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå