Forventninger fra en stemor om hva som forventes av henne.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg fikk ikke akkurat frem det jeg tenkte med overskriften.

Men nesten hver dag skrives det innlegg her om steforeldre og foreldre og ex og forhold til ex pga barn.

Jeg lurer på om dere kan hjelpe meg her.

Saken er den at jeg er gift med en mann som har 2 barn fra før. Den ene gutten har diverse diagnoser, som asberger, og en del andre. Han har ingen hobbyer annet enn ved pc. Den andre har skolekorps og da en del aktivitet. Både mor og far er gift på hver sin kant.

Men saken er den at jeg som stemor får ikke være med på noen foreldremøter eller sammenkomster, da mor ikke liker det og det respekterer jeg. Men hun krever at jeg kjører barna rundt, når eldste mann skal begynne andre året på vidregående, og skal begynne på ny skole og må derfor ta tog. Noe som gjør ha usikker, så jeg fikk beskjed av mor at jeg hadde "plikt" til å følge han på toget og hente han på skolen. Jeg har ikke bil akkurat nå. Far til barna jobber i en jobb han ikke bare kan løpe fra, og han jobber 2 timer kjøring unna, og hvis han skal ta seg fri til dette må han jobbe inn tiden igjen og jeg ser han ikke før sent da han har en del overtid nå mot jul.

Det skal ta holdes et møte på skolen ang denne gutten sammen men foreldre, sosial lærer fra gammel skole og ny skole, pga guttens diagnoser. Mor krever da at jeg skal følge gutten til skolen og hente han igjen, det vil si at jeg må opp klokka 6 fordi han reiser 7 med toget, og jeg må ha litt tid på meg å våkne, men jeg får ikke være med på møter fordi mor mener at jeg ikke har noe med det å gjøre. Greit nok, men hun gidder ikke se min side også, hvorfor må jeg gjøre noe men ikke få info om gutten?

Samme med yngste mann som er i skolekorpset. jeg må hjelpe til med kjøring, salg av blomster osv samt hjelpe han med ditten og datten i forbindelse med skolen, men får ikke være med på foreldremøter eller avslutninger pga at jeg ikke er moren hans og det prøver jeg ikke å være.

Far setter beinet ned, men resultatet er at jeg blir slengt dritt til, jeg blir skrevet om på FB osv.

Har jeg for høye forventninger til min rolle.

Anonym poster: c9dfead3cb75294699a9a7ecbd8b6f82

[AnonymBruker]

God nok til å være tjenestepike, men mor vil ha all æren og oppmerksomheten.

Anonym poster: 4dabde7afd226296bf34b35334bf8e2e

[strawberry]

Det hadde jeg ikke funnet meg i.

[AnonymBruker]

Ja det er det jeg også føler.

Anonym poster: c9dfead3cb75294699a9a7ecbd8b6f82

[Gjest Morma]

Det der hadde ikke jeg heller funnet meg i. Kan du ikke være med på avslutninger en gang? Her er både foreldre og steforeldre med på feks skoleavslutninger.

At mor skriver dritt på facebook sier en del om henne da...

[lillevill]

Hvor gammel er gutten som skal på toget?? 17-18? Og han må du følge på toget? Jeg kan ikke se for meg at du må gjøre dette hver dag, eller?

Det finnes jo ansatte der som han kan spørre om hjelp. Om du følger han en gang, feks, så må han vel klare å ta toget selv?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er gutten som skal på toget?? 17-18? Og han må du følge på toget? Jeg kan ikke se for meg at du må gjøre dette hver dag, eller?

Det finnes jo ansatte der som han kan spørre om hjelp. Om du følger han en gang, feks, så må han vel klare å ta toget selv?

Han er 19. Men vi har forsøkt å sende han med toget et par ganger, men dessverre ender det med at han blir så usikker at han går av i hovedbyen i stedet for. Og da går han ikke på skolen. Kommer han for sent blir hele dagen hans ødelagt ( litt av asberger problematikken)

Og Han spør ikke noen dessverre, han snakker ikke med fremmede.

Jeg skal gjerne følge han det er ikke der det ligger, men jeg syntes at jeg må gjøre all drittjobbingen og det mener jeg er feil.

Anonym poster: c9dfead3cb75294699a9a7ecbd8b6f82

[lillevill]

Han er 19. Men vi har forsøkt å sende han med toget et par ganger, men dessverre ender det med at han blir så usikker at han går av i hovedbyen i stedet for. Og da går han ikke på skolen. Kommer han for sent blir hele dagen hans ødelagt ( litt av asberger problematikken)

Og Han spør ikke noen dessverre, han snakker ikke med fremmede.

Jeg skal gjerne følge han det er ikke der det ligger, men jeg syntes at jeg må gjøre all drittjobbingen og det mener jeg er feil.

Anonym poster: c9dfead3cb75294699a9a7ecbd8b6f82

Oi.....ok. Men jeg tenker at om du følger han hver dag, så vil han vel aldri lære seg å bli selvstendig nok til å ta toget alene uten å være nervøs.

Hva om du lager en liste til ham, over alle stoppene som han skal passere? Så kan han krysse av..

og lage et kart til han fra togstasjonen, og opp til skolen. Du kan printe ut fra google maps, eller feks fra finn.no kartet, som har steg for steg anvisninger for hvor han skal gå..

Å snakke med fremmede MÅ han jo lære seg før eller senere uansett. Hvordan skal han få venner på skolen? Hvordan skal han fungere om han må snakke med noen i en butikk når han trenger hjelp, eller når han skal i posten eller i banken som voksen? Den skrekken der må han bare lære seg å takle, til tross for aspergers. Han kan ikke "dyrke" usikkerheten bare fordi det er trygt og godt - for da kommer han ingen vei.

Selv om gutten har problemer, så synes jeg ikke dere skal sy puter under armene hans, men gi ham muligheten til å finne ut alt han faktisk kan klare.

Jeg synes også det er feil at du må gjøre drittjobben - men du kan jo snakke med barna om hvordan de har det, om du føler du behøver å kjenne dem bedre. Du kan også snakke med legen din og få råd der. Og faren forteller deg vel det du trenger å vite? Kansje dere kan finne et komprimiss? Om du kjører rundt, så forventer du også å få delta mer i livene til barna feks - som ved avslutninger og sånt? Synes ikke mor bare kan kreve og kreve.

Jeg leser ikke noen steder hvorfor mor ikke kan kjøre?

Endret 18. august 2012 av lillevill

[AnonymBruker]

Oi.....ok. Men jeg tenker at om du følger han hver dag, så vil han vel aldri lære seg å bli selvstendig nok til å ta toget alene uten å være nervøs.

Ja jeg har et håp om det at han skal bli selvstendig. Jeg har sagt at jeg kan gjøre det den 1 uka men så er det stopp

Hva om du lager en liste til ham, over alle stoppene som han skal passere? Så kan han krysse av..

Det prøvde jeg i dag, vi fikk tlf fra en gråtende gutt som ikke fant veien hjem med hvilket tog, han hadde da tatt toget til endestasjonen.

og lage et kart til han fra togstasjonen, og opp til skolen. Du kan printe ut fra google maps, eller feks fra finn.no kartet, som har steg for steg anvisninger for hvor han skal gå

Jeg har forsøkt det, eller vi har forsøkt dette, Når jeg sitter i samme vogn på toget og kan følge med han og han vet at jeg er der, så kan han se på meg når han blir utrygg. Når han får tryggheten og kommer seg av toget vet han at han skal gå der og der. Vi har tatt tog 3 ganger denne uka. 1 gangen viste jeg han tingene de 2 andre gangene trengte han bare å se at jeg var der og fulgte med.

Å snakke med fremmede MÅ han jo lære seg før eller senere uansett. Hvordan skal han få venner på skolen? Hvordan skal han fungere om han må snakke med noen i en butikk når han trenger hjelp, eller når han skal i posten eller i banken som voksen? Den skrekken der må han bare lære seg å takle, til tross for aspergers. Han kan ikke "dyrke" usikkerheten bare fordi det er trygt og godt - for da kommer han ingen vei.

Han har ikke behov for venner, han har pc sin, han bryr seg ikke om venner sånn uansett. Han går i butikken og leter til han finner det, eller så dropper han det. han har bankkort så han trenger ikke gå i skranken å be om hjelp der. Han har vært sånn siden han var liten. Og det blir bare verre

Selv om gutten har problemer, så synes jeg ikke dere skal sy puter under armene hans, men gi ham muligheten til å finne ut alt han faktisk kan klare.

Vi syr ikke puter under armene hans mener jeg men han har mistet så mange timer på skole der han gikk før fordi han ikke kommer hvis han kommer for sent

Jeg synes også det er feil at du må gjøre drittjobben - men du kan jo snakke med barna om hvordan de har det, om du føler du behøver å kjenne dem bedre. Du kan også snakke med legen din og få råd der. Og faren forteller deg vel det du trenger å vite? Kansje dere kan finne et komprimiss? Om du kjører rundt, så forventer du også å få delta mer i livene til barna feks - som ved avslutninger og sånt? Synes ikke mor bare kan kreve og kreve.

Jeg leser ikke noen steder hvorfor mor ikke kan kjøre?

Anonym poster: c9dfead3cb75294699a9a7ecbd8b6f82

[Gjest ida]

Vil tro at oppfølgingen han skal ha på hjemmebane, og veien mot å bli selvstendig er noe som tas opp på møter med profesjonelle som rådgivere. Å begynne her å diskutere at en syr puter under armer osv er helt latterlig tatt i betraktning av at det er mye vi ikke vet.

Når det er sagt syns jeg du, eller skal far skal ta en skikkelig prat med mor å si ifra at DU har behov for mer info. Skal du hjelpe til må du også få vite hvorfor, hva, hvem osv.

Vil ikke mor høre går det kanskje an for far å snakke med rådgivere slik at hun blir gjort oppmerksom på at å være med på møter er til det beste for gutten siden du tross alt har en stor rolle i livet hans.

[Gjest Gjest]

Dessverre er det noen som oppfatter stemor/stefar som kun en som skal bidra på alle mulige måter, men som ikke hverken kan kreve noe eller si noe...

Jeg hadde IKKE funnet meg i at mor skal bestemme alt, men kreve at du tar så stort ansvar. Innbiller meg at mor ikke vil delta i et møte med far, stefar og deg - for å bli enige om hvilket ansvar og deltagelse dere alle skal ha i guttens liv. Det er klart at dette er en gutt som krever mer enn normal oppfølging, og at dere må (dvs mest mor da) må bli enige om at en stemor (og ev en stefar) som deltar så mye som du gjør, også bør få være med på møter/avslutninger.

Om hun ikke vil det, kan heller ikke du ta din del, ergo må enten far skifte jobb, eller mor ha gutten på fulltid. Drittslenging på FB er uhørt, og noe alle og enhver bør holde seg for god til...

La i alle fall ikke mor overkjøre deg slik..........

[lillevill]

Før eller senere må jo gutten som har problemer lære seg å snakke med andre mennesker uansett. Se det for deg, gutten mannen (han er myndig) drar på jobbintervju om et par år, da må han snakke også. Jeg antar at han vil ha seg en jobb etter utdanningen? Da må han feks snakke med kollegaene sine. Kansje vil han skaffe seg en egen leilighet en gang. Hvordan skal han klare å få et lån om han ikke kan snakke med noen i banken? Han bør starte i det små nå, gjennom feks å spørre om hjelp på togstasjonen, eller ivhertfall begynne å få HJELP med denne "selektive mutismen"

Og hvorfor kan ikke mor selv kjøre da?

Jeg tenker at det vil som sagt kansje hjelpe deg å få hjelp og råd fra leger og fagfolk rundt denne gutten, og kansje dere kan dra på familie-rådgivning?

Kansje din mann kan gjøre noen forandringer jobbmessig for å ta på seg mer ansvar for ungene, med tanke på kjøring?

[Gjest Magdalene]

Lillevill... Det er tydelig at du ikke aner hva du snakker om...

TS; nei, mor kan ikke forvente det ene av deg, når hun nekter deg det andre.

[Gjest Gjest]

Drit i mora! For ei kjerring! Attpå skrive på FB!

La mora kjøre sjøl. Dette er ikke ditt problem.

Har du egne barn? Jobb? Hvis du ikke jobber og

Ikke har barn så kan jeg forsåvidt skjønne at mora

har forventninger, men da bør det være en selvfølge

at du også blir sett og hørt i møter, sammenkomster etc

[AnonymBruker]

Drit i mora! For ei kjerring! Attpå skrive på FB!

La mora kjøre sjøl. Dette er ikke ditt problem.

Har du egne barn? Jobb? Hvis du ikke jobber og

Ikke har barn så kan jeg forsåvidt skjønne at mora

har forventninger, men da bør det være en selvfølge

at du også blir sett og hørt i møter, sammenkomster etc

Jeg har ikke egne barn nei. Jeg jobber ikke , ikke nå for tiden. Jeg har blitt syk og er hjemme for tiden. Men jeg syntes det er greit på mange måter å komme meg opp på morgenen, men likevel ikke klokka 6. Jeg bruker 1 time på på komme meg ut av seng og bad og nå må jeg jobbe max for å komme meg ut av senga i tide, må få det til på en eller annen måte

Jeg syntes som sagt at det er urettferdig at jeg kun skal brukes til det ene men ikke det andre kan følge med. Men men jeg får bare smile den neste uke. For Mandagen etter drar jeg ikke inn sammen med han.

Anonym poster: c9dfead3cb75294699a9a7ecbd8b6f82

[lillevill]

Beklager om jeg svarer dumt magdalene.

Synes du skal være ærlig å si at du er syk. Og så kan mor og far ordne opp seg uten å blande deg inn. Om hun klager på FB så sier det sitt om henne. Det er ufint gjort av henne, og det tenker nok alle andre også.

[Gjest Gjest]

Han er 19. Men vi har forsøkt å sende han med toget et par ganger, men dessverre ender det med at han blir så usikker at han går av i hovedbyen i stedet for. Og da går han ikke på skolen. Kommer han for sent blir hele dagen hans ødelagt ( litt av asberger problematikken)

Og Han spør ikke noen dessverre, han snakker ikke med fremmede.

Jeg skal gjerne følge han det er ikke der det ligger, men jeg syntes at jeg må gjøre all drittjobbingen og det mener jeg er feil.

Anonym poster: c9dfead3cb75294699a9a7ecbd8b6f82

Jeg oppfattet det slik at du godt kunne gjøre drittjobbene, men kun hvis du fikk være med på private ting og?

Vel, gutten er over atten år. Mora kan ikke tvinge deg til noe som helst. Og du har etter norsk lov ikke noe på private møter å gjøre. Taushetsplikt og personvern. Du er ikke en del av den kaka.

At du mener mor kakler om deg er kun din subjektive mening. Ikke noe andre kan verifere eller si noe om. Beste råd er å heve seg over og ikke bry seg.

Dersom du ikke vil ha drittjobbene, så be far ta dem selv. Problem solved.

[AnonymBruker]

Jeg oppfattet det slik at du godt kunne gjøre drittjobbene, men kun hvis du fikk være med på private ting og?

Vel, gutten er over atten år. Mora kan ikke tvinge deg til noe som helst. Og du har etter norsk lov ikke noe på private møter å gjøre. Taushetsplikt og personvern. Du er ikke en del av den kaka.

Jeg mener at jeg burde være med på de møtene lik mor og far fordi jeg har like stort ansvar for gutten som de. Ganske enkelt fordi jeg er den som vekker han, fikser frokost til han, får han av sted på skolen, fikser middagen. Og kjøper klær ved behov.

Problemet er at jeg har ikke lyst til å ha mannen min hjem etter klokka 10 på kvelden hele uka. Jeg vil ha litt voksen tid sammen med han. Gutten bor 90% av tiden her hos oss. Hvis ikke jeg følger han til skolen og han ikke kommer seg dir selv vel da mister han jo plassen sin, og jeg føler da på det.

Anonym poster: c9dfead3cb75294699a9a7ecbd8b6f82

[Gjest Violetta]

Jeg synes du virker mer som en støttekontakt enn en stemor.

Hva skulle de gjort om ikke du var der? Det virker på meg som om du ikke får anerkjennelse for den viktige jobben du faktisk gjør, og at det er det som er hovedproblemet.

Jeg synes du skal be faren ta en prat med guttens mor, der han gir deg sin fulle støtte. Der bør det også gjøres helt klart at så lenge gutten bor hos dere, er det dere som styrer hvordan ting løses, ikke mor.

Med den viktige rollen du har bør du også være med på møter som vedrører gutten. Men dette er fars jobb å løse, ikke din. Du er mer enn god som gjør det du gjør uansett.

[QueenOfTheSidewalk]

Respekt er det eneste jeg ønsker.

Endret 18. august 2012 av Evilposelos