Gå til innhold

Mannen jobber 1000 timer overtid i året...


Anbefalte innlegg

Gjest Madam Felle
Skrevet

Riktig så sur og kjerringaktig du var nå da MF. Ta deg litt tid til å lese hva som er sagt før du tar helt av.......okei vet jeg også ble usaklig nå, men det føltes bare riktig

:smoke:

Er jeg kjerringaktig bare for at jeg tenker på barna? :roll: Jaja vi har alle våre prioriteringer her i livet. og til din opplsysning så leste jeg hele innlegget ditt, og svarte på det du skrev. :roll:

Skrevet

Er jeg kjerringaktig bare for at jeg tenker på barna? :roll: Jaja vi har alle våre prioriteringer her i livet. og til din opplsysning så leste jeg hele innlegget ditt, og svarte på det du skrev. :roll:

Men les også det som er skrevet tidligere da. Hun sier jo selv at hun har mye fritid, men likevel må du gjøre det til en stor sak at "lærere ikke har mye fritid". Det syntes jeg var kjerringaktig!!!!!

:smoke:

Gjest Madam Felle
Skrevet

Jaja alltid noe en må henge seg opp i. Helt ok for min del at du mener som du gjør. Jeg sa også at jeg ikke ville inn på den diskusjonen.

Så du mener at en skal jobbe sammen med den en bor sammen med bare for at en har litt ekstra fritid fra sin egen jobb? Igjen hva med barna? Du har ikke svart meg på det, men plukker ut og kritiserer det som måtte passe deg.

Men barn for deg er vel ikke så viktig. :roll: De kan jo fint klare seg selv.

Skrevet

Erlig talt, det er ikke slik i 2004 at en mann kan drite i familien sin fordi han tilfeldigvis jobber i en familiebedrift. Og JA jeg vet hva det vil si å jobbe i det private næringsliv.

At det stilles høye krav fra jobben endrer ikke det faktum at alle mennesker velger hvordan de vil leve livet sitt. Å få barn er et veldig forpliktende valg. Å jobbe 1000 timer overtid i året, når man har barn, og når kona ikke synes det er en god ide, er faktisk å svikte den forpliktelsen man har tatt på seg når man får barn.

Og faktisk er oppveksten til barn viktigere enn en familiebedrift.

Til hovedinnleggskriveren:

Jeg tror ikke at livet uten mannen din er så mye å frykte... det er jo strengt tatt det du lever nå. Jeg synes du skal rasle litt med lenkene... Få ham til å skjønne at det ikke bare er prat, men at han kan ende opp alene i et tomt hus... mens du lever livet ditt et annet sted sammen med noen andre.

Skrevet
Hva er spesielt med en familiebedrift' date=' jo nettopp den er skapt og drevet av familien.......Her er det snakk om livsverk som er skapt og tro meg i mange tilfeller betyr det MYE å fortsette for at foretaket skal lykkes. [/quote']

Du har nok rett når du beskriver hvordan denne mannen tenker. Det er jo helt åpenbart at jobben betyr mye, men det er trist å se at en som faktisk har skaffet seg egen familie (det er kone og barn som er nærmeste familie når en er gift, ikke foreldre...) synes jobben er så viktig at familien bare kan gå til helvete. Om jobben er så viktig at han ikke kan prioritere familien sin nok til at den holder sammen, så burde han kanskje ha latt være skaffe seg familie. En kan ikke få alt, noen ganger må en velge.

Gjest Anonymous
Skrevet

Hadde det helt likt som deg med min eks. Var alenemor uten å være det. Her var det ikke snakk om familie bedrift. Etter mange år med "mas" fra min side om å kutte ned på overtiden, og løfter sra hans side om å gjøre så.............. . Til slutt orket jeg ikke mer, det gikk ut over absolutt alt. Han gikk på jobb før barna våknet og kom ikke hjem før lenge etter at de var lagt, det kunne glatt gå ei uke mellom hver gang han så dem.

Men etter at bruddet var et faktum fikk pipa en annen lyd, da tok han seg mer og mer fri, nesten aldri overtid. Ikke for å være med barna, de såg han ikke de første to månedene. Da hadde han fått seg ny kjæreste og hadde ikke tid til barn. Man kan si jeg fant ut at jeg og barna ikke var så viktige i livet han at han gadd ta seg tid til oss.

Gjest gjest999
Skrevet

Høres ut som en ganske kjent situasjon for meg. Bortsett fra i mitt tilfelle er han jeg er sammen med stefar til ungene mine og har godt over 1500 timer overtid i året. Jeg synes dette røyner på for mye. Han er mye borte og reiser ( i nordsjøen) men ikke på turnus. Han kan være borte i 2 uker og hjemme i ei før han drar ut i 2 uker igjen. Og dette synes han at jeg skal takle lett som bare det. Jeg er ikke enig. Jeg har slitt i 2 år med å greie det nå - og tror jeg er på vei til å kaste ham ut. Jeg greier bare ikke å være i den situasjonen at jeg får et bra familieliv i 2 dager og så må jeg være 2 uker alene! Han er for glad i å tjene så mye penger. Og så er det jo det dilemmaet at dette er mine unger og ikke hans. Jeg er ikke økonomisk avhengig av ham. Jeg tjener bedre enn ham, men med vanlig 8-4 jobb. (grunnet aksjeutbytte). Det bør vel også nevnes at han kan være hjemme i perioder på 2 måneder i strekk og kun jobbe 8-4. Er det noen her som mener jeg gjør rett når jeg kaster ham ut?

Skrevet
Er det noen her som mener jeg gjør rett når jeg kaster ham ut?
Det er det bare du som kan avgjøre.

Du må veie det du får opp mot det du ikke får i forholdet. Deretter kan du ta en avgjørelse på om dette er et liv du kan leve med og være tilfreds med.

Skrevet

ALT KVINNER FINNER SEG I..................En kvinne skulle prøvd å jobbet 1000 timer overtid i en familiebedrift.......tror dere mannen hadde sittet der tolmodig med barna og godtatt det??

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...