Mannen jobber 1000 timer overtid i året...

[Gjest Gjest i dag]

Min mann arbeider 1000 timer overtid i året, og jeg er bare sååå lei av å sitte alene, og ha ansvaret for hus og hjem alene. Når jeg prøver å snakke med ham om dette, blir han bare irritert og sier at jeg bare får flytte da vel, hvis jeg ikke liker det. Han jobber ikke fordi vi trenger pengene, men for å holde bedriften oppe (familiebedrift), men likevel føler jeg at han kunne møtt meg på halvveien, og senket tempoet littegranne. Vår yngste er bare 1,5 år gammel og den eldste er 8 år. Vi krangler ofte om dette, og jeg ser ikke for meg at ting blir bedre...

Av og til når vi krangler sier han at HAN skal ha foreldreomsorgen. Men jeg skjønner ikke helt hvordan han skulle greie det når han er på jobb stort sett hele dagen og hele kvelden. Nei DA skal han ta seg mere fri da :o

[Catzy]

Hva med å dra på en ukes husmorferie, så kan han se hvordan det er å ha foreldreansvaret for 2 unger. Kanskje han hadde tenkt seg om.

Noen karrieremennesker ser visst ikke folk rundt seg. Greit nok at man vil jobbe mye for noe man tror på, men da støter man jo sine nærmeste fra seg. Tror det er mange som har gått på den smellen, at det ikke er noen igjen når man ikke har noe å gjøre. Og ikke vet jeg hva man skal gjøre med sånne, som ikke ser lenger enn sin egen nesetipp (eller regnskapet).

Jobber du? Hvis du er hjemme, har du en utdannelse å falle tilbake til hvis du skulle gå fra ham? Eller vet han at du er økonomisk avhengig av ham, og at han derfor kan behandle deg så dårlig han bare vil? For det å ikke gidde å sette av litt tid til deg og ungene, det er jo dårlig gjort.

Catzy

[marigull]

Hva med å dra på en ukes husmorferie, så kan han se hvordan det er å ha foreldreansvaret for 2 unger. Kanskje han hadde tenkt seg om.

Det synes jeg hørtes ut som en god ide :-)

[Lilleba]

1000 timer overtid i året? Jøss, ett årsverk er på ca 1700 timer! Han blir nok utbrent lenge før tiden, ja. Synes synd på ham, jeg.

Men ærlig talt, du sier han jobber for å holde familiebedriften oppe. Da kan han kanskje ikke jobbe så mye mindre? Og kanskje det bare er en overgang, til det går bedre?

Hva om du jobbet noen timer i bedriften og avlastet ham? Hvis det er mulig må jo det være det beste?

[Gjest Anonymous]

Har ikke arbeidsmiljø- loven en øvre grenser for antall timer overtid? Han kan skade både seg selv og andre.

Dra på husmorferie du, så får han kontrollert prioriteringene sine.

[Lovvi]

Enig med de andre her...

Dra på en ukes husmorferie så får han smake på hvordan det er å ha ansvaret for barn, hus og jobb helt alene. Eneste faren ved detter er jo selvfølgelig at han får enten sin mor, eller at annet kvinnemenneske til å hjelpe seg denne uken....Menn har en egen evne til å få hjelp fra velmenende kvinner, som syns synd på den stakkars mannen som må gjøre alt alene....

[Gjest Madam Felle]

Jeg reagerer mer på holdningen han har ovenfor deg enn at han jobber så mye overtid. Tar han ikke forholdet deres mer alvorlig enn at du bare kan flytte om det ikke passer deg?

Hvor er den gjensidige respekten?

Ville gjort som de andre sier, nemlig å tatt en uke husmorferie, så fikk han føle på hvordan det var med jobb og barn uten noen til å hjelpe. Men da er det en forutsetning at ikke mamma eller noen andre i familien hans stiller opp hele tiden. Men at han rett og slett må klare seg selv.

kanskje du burde snakket med familie og venner før du dro, slik at de kunne være forberedt på å si nei.

[Pusekatt]

Hvordan ville økonomien deres ha vært hvis han ikke jobbet overtid i det hele tatt? Jobber du noe?

[Gjest Gjest i dag]

Takk for alle svar.

Jo da, jeg jobber 100 % stilling, og har mer utdannelse enn han har (adjunkt). Som lærer har jeg jo ganske normal arbeidstid, og mye fritid, men forstå meg rett; LITT overtid må han jo få jobbe. Halvparten av det han gjør nå, kunne jeg akseptere. Det som skjer når han jobber så mye som han gjør nå, er at når han kommer hjem, så er han sliten, og han sovner stort sett foran TV'en hver kveld. Av og til er jeg hjemme alene i en uke eller to, og jeg liker det ikke. Han hører aldri med meg om det passer at han jobber overtid, og ofte må jeg ringe etter ham når normalarbeidsdagen hans er ferdig, bare for å høre at: "Må jobbe overtid, jeg". Ikke lett å planlegge middag da!

Det er faren og moren hans som driver firmaet, og der har de hatt det slik som oss i de siste 17 årene. Den gangen de startet var de begge innstilte på at de mått jobbe veldig mye de første 10 årene. Men det har fortsatt til i dag. Moren hans har også vært lei mange ganger, så hun forstår meg litt, men mener vel at slik er det bare. De hadde aldri så små barn som det vi har nå, og det er en vesentlig forskjell, synes jeg.

Og ja, utbrent blir han helt sikkert. Men han forstår ikke at firmaet har bedre nytte av ham frisk og opplagt, enn om han er sliten og ueffektiv. Han sier han elsker jobben sin og det han driver med. Økonomisk er vi ikke avhengig av at han jobber overtid.

[Elle Melle]

Man kan ikke få alt man ønsker seg her i verden. Mannen må ta et valg.

Vil han ha en spennende og utfordrende karriære der han kan jobbe akkurat så mye som det passer ham ELLER vil han ha en velfungerende familie og et lykkelig familieliv?

Du må få ham til å skjønne at han rett og slett ikke kan få begge deler.

Hvis han jobber "for familien", så er det liten vits hvis ekteskapet ryker i prosessen...

Vil han ha et bra familieliv, da MÅ han være villig til å gjøre kompromisser.

Du vet, "en hage man aldri steller blir ikke noen bra hage"...(Elle Melle har sett på Dr. Phil ).

[Gjest baby-E]

Han jobber ikke fordi vi trenger pengene' date=' men for å holde bedriften oppe (familiebedrift), men likevel føler jeg at han kunne møtt meg på halvveien, og senket tempoet littegranne. :o[/quote']

er det ikke mulighet for å ansette en til??

[Englepusen]

Det høres jo ikke akkurat ut som om den bedriften går så veldig bra hvis de har holdt på sånn i 17år!

Kanskje på tide å skifte jobb..

[Gjest Kajsa-krabat]

Ha ha, må bare le litt jeg, vi sitter i ala samme situasjon, og hver gang vi diskuterer det så mener han at barnet vårt skal bo med han ved et evt. brudd.....han er jo nesten aldri hjemme så når skulle han i såfall ta seg av et barn?! Men jeg føler med deg, det er tøft å være 95% alenemor...I sær når en har noen som en går å venter og venter på, hadde jeg vært alene så hadde jeg jo ikke hatt noen å forvente hjelp fra heller.... Men jeg elsker han jo... håper bare på bedre dager jeg!

[Noorgie]

Typiske kvinnfolksvar som kommer her :evil:. Det er ENORME forskjeller på å jobbe i stat/kommune og i en liten privat bedrift. Alle som har litt peiling på dette vet at det er ikke pga "karrieren" man jobber ræva av seg i slike småbedrifter, men fordi det er beintøft å overleve i markedet. Hvorfor gidde dette da, jo fordi det er noe man tror på, interresserer seg for, er en del av familien, osv......Dette skjønner ikke folk som ikke har vært i en slik situasjon. Det er helt klart at det i mange tilfeller er veldig vanskelig å kombinere dette med familieliv. Ingen har vel noen superløsning på dette, men hvis det kunne være mulig for foreldrene å "trå til" litt ekstra i enkelte perioder, slik at han kan frigjøres og dere kan gjøre noe sammen. Er det kun tre personer ansatt vil det jo merkes godt når en er borte. Jeg tror at han setter stor ære i at firmaet skal "gå rundt" og der kan menn være imange tilfeller for lojale mot firmaet. Hva er alternativet, vil det gå greit for firmaet hvis han halverer overtiden, eller er det jevngodt med konkurs?

Husk at alle som ikke er født til eller har giftet seg til/arvet rikdom har jobbet livet av seg for å nå dit. Mange kvinner drømmer om å bli gift med den rike mannen, men å gå hjemme mens han skaper rikdommen ble fort kjedelig. Sier ikke at det er det som er tilfellet her, men jeg kjenner folk som aldri har hatt ferie over en uke, pga firmaet. Alle kan heller ikke jobbe i det offentlige heller. Du jobber som lærer og har mye fritid, er det mulig for deg å jobbe litt sammen med ham, slik kan dere jo være litt mere sammen.

[blåveis]

Du jobber som lærer og har mye fritid, er det mulig for deg å jobbe litt sammen med ham, slik kan dere jo være litt mere sammen.

når den ene jobber vanvittig mye overtid og de har små barn, så er din løsning at også den andre skal jobbe mer enn "vanlig"?

det synes jeg var et dårlig råd..

ideen om å ansette en person til i firmaet likte jeg

han kan jo også vurdere å se etter en annen jobb.. selv om det er et familiefirma, kan de vel ansette noen utenfor familien.. og han kunne få seg en jobb som ikke krever så mye overtid..

[Noorgie]

ideen om å ansette en person til i firmaet likte jeg

han kan jo også vurdere å se etter en annen jobb.. selv om det er et familiefirma, kan de vel ansette noen utenfor familien.. og han kunne få seg en jobb som ikke krever så mye overtid..

Det er her du ikke skjønner problemstillingen. I den enkle verden er det jo bare å få seg en ny jobb, ikke sant! Hva er spesielt med en familiebedrift, jo nettopp den er skapt og drevet av familien.......Her er det snakk om livsverk som er skapt og tro meg i mange tilfeller betyr det MYE å fortsette for at foretaket skal lykkes. Derfor blir det skudd bak mål å foreslå at han skal få seg ny jobb og foreldrene bare kan ansette en annen.

[blåveis]

Det er her du ikke skjønner problemstillingen. :

OK hva er problemstillingen?

Her er det snakk om livsverk som er skapt og tro meg i mange tilfeller betyr det MYE å fortsette for at foretaket skal lykkes. Derfor blir det skudd bak mål å foreslå at han skal få seg ny jobb og foreldrene bare kan ansette en annen.

jeg sier ikke at de "bare" kan gjøre ditt og datt.. men jeg sier at det er verd å vurdere.. (der er i alle fall ikke umulig!!)

selvfølgelig er det sikkert trist å gå ut av en familiebedrift eller å se at den mislykkes, men dersom man setter det opp mot å mislykkes med familien, å miste sitt ekteskap og kontakten med barna..

ja, da synes jeg tanken er verd å tenke.. man må faktisk se både på familien og jobben.. ikke bare si at den ene må tilpasses den andre..

[Gjest Gjest i dag]

Hei!

Det er ikke bare min mann og foreldrene hans, men 4 stykker i tillegg til dem som jobber hos dem. Min mann sier at det er ingen som kan gjøre akkurat den jobben som han utfører. Han sitter ofte på kontoret og jobber med å sende ut tilbud og skaffe arbeid til firmaet. Firmaet går heller ikke dårlig; men dere vet at etterspørselen etter den type arbeid de utfører går i bølgedaler, og da må man hele tiden stå på i tilfelle nedtur.

Jeg skjønner jo at det må jobbes, men forstår ikke helt at ikke noen flere kan ansettes for å lett på trykket hos min mann. HAN ser jo ikke på dette som et problem, og dessuten så tror han det er bare han som kan utføre denne typen arbeid i firmaet. Han er litt lik sin far; de tør liksom ikke delegere så mye ansvar over på andre. De gjør helst arbeidet selv...

Rådet om at jeg kan avlaste ham/ jobbe sammen med ham, tror jeg ikke går. Husk at vi har to små barn som trenger foreldrene sine også...

[Gjest Madam Felle]

Typiske kvinnfolksvar som kommer her :evil:. Det er ENORME forskjeller på å jobbe i stat/kommune og i en liten privat bedrift. Alle som har litt peiling på dette vet at det er ikke pga "karrieren" man jobber ræva av seg i slike småbedrifter, men fordi det er beintøft å overleve i markedet. Hvorfor gidde dette da, jo fordi det er noe man tror på, interresserer seg for, er en del av familien, osv......Dette skjønner ikke folk som ikke har vært i en slik situasjon. Det er helt klart at det i mange tilfeller er veldig vanskelig å kombinere dette med familieliv. Ingen har vel noen superløsning på dette, men hvis det kunne være mulig for foreldrene å "trå til" litt ekstra i enkelte perioder, slik at han kan frigjøres og dere kan gjøre noe sammen. Er det kun tre personer ansatt vil det jo merkes godt når en er borte. Jeg tror at han setter stor ære i at firmaet skal "gå rundt" og der kan menn være imange tilfeller for lojale mot firmaet. Hva er alternativet, vil det gå greit for firmaet hvis han halverer overtiden, eller er det jevngodt med konkurs?

Husk at alle som ikke er født til eller har giftet seg til/arvet rikdom har jobbet livet av seg for å nå dit. Mange kvinner drømmer om å bli gift med den rike mannen, men å gå hjemme mens han skaper rikdommen ble fort kjedelig. Sier ikke at det er det som er tilfellet her, men jeg kjenner folk som aldri har hatt ferie over en uke, pga firmaet. Alle kan heller ikke jobbe i det offentlige heller. Du jobber som lærer og har mye fritid, er det mulig for deg å jobbe litt sammen med ham, slik kan dere jo være litt mere sammen.

Noen ganger må en velge hva som er viktigst, og for denne mannen er det jooben, men kanskje han burde tenkt på det før han satte barn til verden?

Blir også provosert når du sier at en lærer har mye fritid. Men jeg gidder ikke begynne den diskusjonen her og nå. Men vil bare si at du neppe ahr tenkt at det finnes barn med i bilde her, og ikke bare to voksne. Uten barn kan en gjøre hva pokkeren en vil, men ahr en satt barn til verden bør en faktisk vie litt tid til de også, og ikke bare slenge de rundt som noen kasteballer. Men det har jo tydeligvis ikke du tenkt på. For det er jo bare til å jobbe sammen emd han så er problemet løst. Vel skal barna også jobbe sammen med de for å få litt tid sammen med foreldrene?

[Noorgie]

Noen ganger må en velge hva som er viktigst, og for denne mannen er det jooben, men kanskje han burde tenkt på det før han satte barn til verden?

Blir også provosert når du sier at en lærer har mye fritid. Men jeg gidder ikke begynne den diskusjonen her og nå. Men vil bare si at du neppe ahr tenkt at det finnes barn med i bilde her, og ikke bare to voksne. Uten barn kan en gjøre hva pokkeren en vil, men ahr en satt barn til verden bør en faktisk vie litt tid til de også, og ikke bare slenge de rundt som noen kasteballer. Men det har jo tydeligvis ikke du tenkt på. For det er jo bare til å jobbe sammen emd han så er problemet løst. Vel skal barna også jobbe sammen med de for å få litt tid sammen med foreldrene?

Takk for alle svar.

Jo da, jeg jobber 100 % stilling, og har mer utdannelse enn han har (adjunkt). Som lærer har jeg jo ganske normal arbeidstid, og mye fritid, .

Riktig så sur og kjerringaktig du var nå da MF. Ta deg litt tid til å lese hva som er sagt før du tar helt av.......okei vet jeg også ble usaklig nå, men det føltes bare riktig