Min kjære katt og følgesvenn døde av FIP etter 14 år med ett unikt bånd mellom katt og eier. Jeg er helt tom .

[Gjest Blubberella]

Forsvant mitt innlegg her i tråden?

Ok, jeg tror og håper TS fikk lest innlegget før det ble slettet... Hvis ikke: en stor klem fra meg! Det er så fælt å miste sine pelskledde familiemedlem. Fine små personlighetene som gir oss så mye glede i hverdagen og får oss til å smile når vi har en dårlig dag.

Jeg var ihvertfall helt ødelagt etter at første katten min ble påkjørt. Jeg gråt meg i søvn og var så i fra meg at jeg knapt klarte å fungere. Fjernet tingene hennes for å slippe å bli påminnet at hun ikke lenger var der sammen med meg. Det hjalp ikke så mye da hele leiligheten minnet meg om henne... Men etter som tiden gikk gikk den triste følelsen over i mer dempede og positive følelser og nå smiler jeg når jeg tenker på lille pusejenta som var så snill og god. Tenker på den gangen hun kom drassende inn med en levende trost og den gangen hun dro med seg en mons inn som så veldig skuffet ut over at hun ikke var tilgjengelig (kastrert pusejente). Jeg lo litt når jeg måtte husje den forsmådde monsen ut fra leiligheten Sånne minner er fint å ha med seg. Jeg har selvsagt fått ny pus i ettertid, men ingen kan erstatte den fine lille personligheten. Jeg har bilde av henne i stua og ser ofte på det og smiler.

Ta vare på deg selv, b00lbi og ta deg tid til å sørge. Det er forferdelig vondt til å begynne med og man føler at man aldri går tom for tårer eller noen sinne vil klare å komme over sorgen. Man kommer nok aldri helt over det, men sakte men sikkert vil sorgen gå over til å bli fokus på gode minner om tiden dere hadde sammen. Hun var heldig som hadde så god eier/slave/matmor, og du var heldig som fikk beholde henne den tiden du fikk Hun sitter nok og smiler (blunker og maler) et sted og minnes de gode årene sammen med deg!

Edit: nå så jeg jo at det er to tråder om pusen, men jeg lar nå svaret stå likevel.

Endret 17. august 2012 av Ylvina

[Muscae]

Joda, jeg er klar over det, og det er derfor jeg skrev at selvsagt er veterinæren profesjonell. Men jeg har hørt så mange historier om å "sovne stille inn". Og det var så langt i fra det jeg opplevde at jeg satt med en ekkel følelse etter hele greia. Hadde med en venninne inn, og hun hadde heller aldri opplevd noe sånt, og når jeg gikk for å hente veterinæren etter han begynte å kaste opp (og han bevegde seg en del, så var ikke noe narkose der, tror jeg) sa hun bare at "jaja, det er normalt det" i et spydig og nedlatende tonefall, så jeg satt igjen med en ekkel følelse av at katten hadde hatt det verre enn nødvendig. Men selvsagt er veterinæren profesjonell med tanke på behandling av dyrene, selv om behandlingen av meg var dårlig. Det takler jeg.

Beklager så mye å bryte inn i tråden din, b00bi. Det var ikke meningen å skape en avsporing her, men jeg så flere delte sine erfaringer, og da ville jeg bidra med mine, samt få en avklaring om dette med hvordan det foregår.

Håper du med tid og stunder klarer å se tilbake på denne tiden med kjærlige tanker og et smil om munnen ved tanken på den herlige pusen du har fått være i livet til, og at du gjorde det du kunne for at den fikk ha et godt liv. Hvem vet, kanskje kommer det en ny inn i livet ditt etter hvert også? Det er mange der ute som trenger en sjanse til, og med ditt hjerte så tenker jeg at du har mye å bidra til for en liten frøken eller herremann som trenger hjerterom og husrom.

[b00lbi]

Forsvant mitt innlegg her i tråden?

Ok, jeg tror og håper TS fikk lest innlegget før det ble slettet... Hvis ikke: en stor klem fra meg! Det er så fælt å miste sine pelskledde familiemedlem. Fine små personlighetene som gir oss så mye glede i hverdagen og får oss til å smile når vi har en dårlig dag.

Jeg var ihvertfall helt ødelagt etter at første katten min ble påkjørt. Jeg gråt meg i søvn og var så i fra meg at jeg knapt klarte å fungere. Fjernet tingene hennes for å slippe å bli påminnet at hun ikke lenger var der sammen med meg. Det hjalp ikke så mye da hele leiligheten minnet meg om henne... Men etter som tiden gikk gikk den triste følelsen over i mer dempede og positive følelser og nå smiler jeg når jeg tenker på lille pusejenta som var så snill og god. Tenker på den gangen hun kom drassende inn med en levende trost og den gangen hun dro med seg en mons inn som så veldig skuffet ut over at hun ikke var tilgjengelig (kastrert pusejente). Jeg lo litt når jeg måtte husje den forsmådde monsen ut fra leiligheten Sånne minner er fint å ha med seg. Jeg har selvsagt fått ny pus i ettertid, men ingen kan erstatte den fine lille personligheten. Jeg har bilde av henne i stua og ser ofte på det og smiler.

Ta vare på deg selv, b00lbi og ta deg tid til å sørge. Det er forferdelig vondt til å begynne med og man føler at man aldri går tom for tårer eller noen sinne vil klare å komme over sorgen. Man kommer nok aldri helt over det, men sakte men sikkert vil sorgen gå over til å bli fokus på gode minner om tiden dere hadde sammen. Hun var heldig som hadde så god eier/slave/matmor, og du var heldig som fikk beholde henne den tiden du fikk Hun sitter nok og smiler (blunker og maler) et sted og minnes de gode årene sammen med deg!

Edit: nå så jeg jo at det er to tråder om pusen, men jeg lar nå svaret stå likevel.

tusen tusen takk skal du ha.

Alle de støttende ordene og deling av dine fine minner er fint å høre.

Min katt som var en perser , skal jo vanligvis ikke ha noe særlig jaktinnstink, men Joda, denne frøkna kom ryggende inn på kjøkkenet med en sprell levende mus som det bare var halen som stakk ut at munnen på katten. De lydene hun kom med da var helt ufattelig rare .

Og vi har ledd mye av denne opplevelsen i ettertid.

Hun har tatt mange mus og mange fugler. Til og med en flaggermus..

Jeg har så mange opplevelser at jeg kunne skrevet en hel bokserie.

I sorgarbeid elsker jeg å skrive, det hjelper litt..

Takk skal du ha for at du fikk meg over på disse gode tanker.

Setter stor pris på det, og min samboer så nå ett lite smil hos meg, nå ble han også glad.

Jeg tror og hun sitter å ser ned på meg å maler og koser seg, venter på sin slave og matmor <3

Skal prøve å se fremover, akkurat nå er det fryktelig vondt.

Hadde mange utrolige år med denne unike pusen , takker henne for det <3

Tusen takk for trøstende ord !

[CathFoto]

Huff og huff, visste jeg ikke skulle lest dette for nå spruter tårene. Føler virkelig med deg, og kjenner igjen båndet du beskriver, slik har jeg det med mine små puser. Men 14 fine år med minner vil være en trøst når du er klar for det.

[Namine]

Hei ts!

Jeg ville bare gi deg en god og varm , håper du har fått sovet litt i natt!

[b00lbi]

Hei ts!

Jeg ville bare gi deg en god og varm , håper du har fått sovet litt i natt!

Tusen takk !

Var hardt å gå å legge seg i natt. Alle minnene , med Vosskoppen på nattbordet som jeg jo såklart måtte fylle opp.

Tusen takk for klemmen, den varmet meg godt nå .

[b00lbi]

Huff og huff, visste jeg ikke skulle lest dette for nå spruter tårene. Føler virkelig med deg, og kjenner igjen båndet du beskriver, slik har jeg det med mine små puser. Men 14 fine år med minner vil være en trøst når du er klar for det.

Tusen takk for at du allikevel leste min og xena sin tekst, jeg vet det varmer oss begge <3

14 år er utrolig at jeg fikk ha henne med denne sykdommen .Jeg har vært utrolig heldig som har fått hatt denne perfekte pusejenta i så mange år. Delt så mange sorger å gleder.

Det er ubeskrivelig hvro heldig jeg har vært.

Igjen tusen takk for svar <3

[b00lbi]

Jeg vil takke alle som har lest gjennom min og Xena sin historie <3

Det har varmet meg godt og jeg vet Xena også setter pris på at matmor blir beroliget og trøstet av alle dere flotte og gode mennesker der ute. Dere har vært fantastiske og er utrolig glad for at jeg fant dette forumet hvor jeg kunne få så mange beroligende og trøstende ord.

Min samboer/forlovede/Xena sin pappa setter stor pris på at dere tar dere tid til å trøste en fremmed person i den tiden som virkelig har vært den verste i mitt liv. Og kommer til å være det en god stund fremover. Det blir bedre, takket være dere og Xena selv som også vil at jeg skal huske alt det fine vi var igjennom sammen . Fantastiske pusen min <3 Du vet at jeg elsker deg mer enn alt. Du har det fint nå, og passer på meg, venter på at jeg kommer etter deg en dag , for det gjør jeg jenta mi !

[Margit25]

Off, jeg kan ikke tenke meg hvordan du har det! Jeg elsker mine katter over alt på jord og ville blitt knust om noe skjedde med dem!

Maaaaaaasse klemmer fra meg!!

[b00lbi]

Off, jeg kan ikke tenke meg hvordan du har det! Jeg elsker mine katter over alt på jord og ville blitt knust om noe skjedde med dem!

Maaaaaaasse klemmer fra meg!!

Takk for svar . Ja det er grusomt når noe skjer med dem ..

Men som mange har skrevet til meg så er det prisen man må betale for å få så mange fine år med de

søte små <3

kos deg med pusene dine

[Margit25]

Takk for svar . Ja det er grusomt når noe skjer med dem ..

Men som mange har skrevet til meg så er det prisen man må betale for å få så mange fine år med de

søte små <3

kos deg med pusene dine

Off, ja.. Gråt når jeg leste om hvordan det gikk for seg ... Kan ikke se for meg meg selv med min katt. Fy søren.

[b00lbi]

Off, ja.. Gråt når jeg leste om hvordan det gikk for seg ... Kan ikke se for meg meg selv med min katt. Fy søren.

nei det var ubeskrivelig vondt. å det kom så brått på at jeg ikke rakk å summe meg.

Men takker henne for 14 fantastiske år.

Og når jeg i ettertid leste om denne sykdommen som kun rammer katter , så fikk jeg helt frysninger over hva katten min hadde gjennomgått om jeg ikke hadde forstått at noe var galt så tidlig.

Hun hadde måttet lide noe fryktelig.

Og vet nå at det var det rette valget.. Selv hvor vondt det var, så var det riktig.

Å det ahr jeg sagt fra jeg fikk pusen min at om det kunne være at hun fikk smerter så skulel jeg gjøre det rette.

[Namine]

Tusen takk !

Var hardt å gå å legge seg i natt. Alle minnene , med Vosskoppen på nattbordet som jeg jo såklart måtte fylle opp.

Tusen takk for klemmen, den varmet meg godt nå .

Uff, ja, husker det selv fra da vår pus forlot oss, ble mer til at man stupte/gikk i koma enn at man sovnet.

Det viktigste er at du tar det i ditt tempo og på din måte, det er du som skal bearbeide disse følelsene.

Det er det som er det triste med å ha dyr, en dag skal de forlate oss. Det er prisen å betale for den opplevelsen det er å bli kjent med de. Og det er desverre ingen mirakelkur for å fjerne sorgen.

Igjen, ta ekstra godt vare på deg selv nå i helgen, vær med venner og familie, eller alene om du ønsker det, ta deg tid til å kjenne på alle følelser som måtte dukke opp, ta deg en ekstra lang og varm dusj, gjør det som føles rett for deg!

[Rumle]

Åh dette var sterkt å lese Det er så vondt å miste et kjæledyr.

Høres ut som hun har hatt et veldig godt liv, og at du har mange fine minner å huske tilbake på - det betyr mye

[b00lbi]

Uff, ja, husker det selv fra da vår pus forlot oss, ble mer til at man stupte/gikk i koma enn at man sovnet.

Det viktigste er at du tar det i ditt tempo og på din måte, det er du som skal bearbeide disse følelsene.

Det er det som er det triste med å ha dyr, en dag skal de forlate oss. Det er prisen å betale for den opplevelsen det er å bli kjent med de. Og det er desverre ingen mirakelkur for å fjerne sorgen.

Igjen, ta ekstra godt vare på deg selv nå i helgen, vær med venner og familie, eller alene om du ønsker det, ta deg tid til å kjenne på alle følelser som måtte dukke opp, ta deg en ekstra lang og varm dusj, gjør det som føles rett for deg!

takk for fin respons .

Skal prøve å ta vare på meg selv. Men er vanskelig å tenke på meg selv.

ting kommer til å ta lang tid, var så innmari glad i henne og så utrolig avhengig av det søte ansiktet som møtte meg når jeg kom hjem og kom å la seg på meg på natten.

[b00lbi]

Åh dette var sterkt å lese Det er så vondt å miste et kjæledyr.

Høres ut som hun har hatt et veldig godt liv, og at du har mange fine minner å huske tilbake på - det betyr mye

Ja det er vondt, ubeskrivelig vondt. Hun hadde det fint, jeg hadde det fint, vi hadde det fantastisk..

Har veldig mange gode minner, bare gode minner..

Takk for fint svar.

Klem

[Namine]

takk for fin respons .

Skal prøve å ta vare på meg selv. Men er vanskelig å tenke på meg selv.

ting kommer til å ta lang tid, var så innmari glad i henne og så utrolig avhengig av det søte ansiktet som møtte meg når jeg kom hjem og kom å la seg på meg på natten.

Ja, det er jo mye lettere å si enn å gjøre. Og sorg er individuelt, det som hjelper for deg, kan være helt galt for meg, og omvendt, men felles for alle er at det er en tung prosess som desverre kommer til å ta langt tid. Klart, man blir så glad i de som det går ann, og da er det vondt når den tiden vi har med de er over. Men de fleste har forståelse for at slikt tar tid å venne seg til.

[b00lbi]

Tomheten i huset og i våre hjerter er stor og tung å bære. Det er vondt hver gang man går utenfor døra, jeg forventer å se det nydelige fjeset komme etter meg eller møte meg i døren.

Jeg takker for alle de fantastiske årene vi delte min kjære Xena <3

Nå gleder jeg meg til du kommer hjem til mamma igjen om noen uker , da skal du få en spesiell plass i huset som jeg vet betydde masse for deg .

Blir godt å se deg igjen når jeg kommer opp til deg i himmelen, pass på deg selv og alle kjente der oppe, og pass godt på oss her nede som er så glade i deg.

Vi sees snart , søte xenafina`n min <3

Stooor knuseklem fra mamman din.

[Thalassos]

Det er ikke mye å si i en situasjon som dette, men jeg vil bare gi deg en god klem

[b00lbi]

Det er ikke mye å si i en situasjon som dette, men jeg vil bare gi deg en god klem

Tusen takk.

Du kan ikke tro hvor mye den klemmen varmer ,,

Tusen takk fra både meg og Xena <3