Min kjære katt og følgesvenn døde av FIP etter 14 år med ett unikt bånd mellom katt og eier. Jeg er helt tom .

[b00lbi]

Igår Torsdag 16.8.12 gikk vi til dyrlegen og skulle sjekke min kjære Xena , hun var ikke som hun pleide og vi ante ikke hva det kunne være .

Hun viste mange tegn som kunne være halsbetennelse. Men det var verre.

Dyrlegen som kjente katten godt så at noe var galt, tempen ble målt og det var på tide med røntgen. Dette skulle vise seg å være den verste dagen i mitt liv.

Han kom tilbake med min vakre pus å sa at han og en kollega måtte se på røntgnebildene. Jeg skjønte med en gang at det var noe alvorlig å snudde meg til min forlovede å tårene rant. Pus satt på fanget mens vi holdt rundt henne å gråt . Jeg følte meg maktesløs, tom og ville aller helst bare komme meg vekk med pus.

Etter en stund kommer dyrlegen inn å ber oss være med å se på bildene.

De viser vann i lungene og bryst og man kan ikke se hjerte som vanligvis skal være veldig klart og tydelig.

Det var som om at noen slo meg rett ut, jeg fikk ikke puste og bare skalv.

Vi gikk tilbake til min nydelige pus og jeg tok henne raskt ut av buret og holdt henne godt.. Hun var veldig slapp..

Dyrlegen sa at man kunne tømme lungene og hun kunne leve litt til, men det kom til å bli smertefullt for henne..

Valget var rett å slett ingen valg.. Fra den dagen jeg fikk henne har jeg alltid sagt at om jeg får beskjed om at hun kan komme til å lide , så skulle jeg absolutt ikke være egoist, men ta det rette valg.

Det var utrolig smertefullt å se på henne.. Fra utsiden så hun i og for seg frisk ut, men hun var som katter flest : Sterk og ville ikke vise at hun hadde det vondt..

Min lille pus hadde fått sykfommen FIP, som er en sykdom som kun rammer katter . Det er 100% dødelighet. og av 100 katter er det 1 som får det.

Det finnes tillfeller hvor katter ned til 4 måneders alderen har måttet bøte med livet til denne grusomme sykdommen.

Det finnes en vaksine som skal taes en gang i året og jeg anbefaler alle katteeiere å ta denne, da FIP kan smitte via blod, spytt, avføring og sår.

Tegnene på denne sykdommen er mange og jeg vil anbefale dere å lese litt på denne siden :

http://www.offbeat-c...fiphoved_n.html

Jeg fikk dyrlegen til å snakke med min mor, da de kjenner hverandre godt, han forklarte alt om situasjonen og hva som kunne gjøres.

Siden snakket jeg med min mor og hun beroliget meg med at ingenting var min feil , jeg hadde vært en fantastisk mor i disse 14 årene og hun hadde hatt det beste livet hun kunne hatt.

Dyrlegen kom inn igjen og det var på tide med sprøyten.

Jeg velger å tro at Xena skjønte at noe skulle skje , for hun var alltid så nysgjerrig på nye plasser , løp rundt å snuste og så hvor enn hun kunne komme seg rundt.

Men nå løp hun for første gang rett bort til buret og presset seg inn.

Det var vondt å se på .

Å jeg håper at hun vet jeg gjorde dette for hennes beste .

Jeg holdt henne foran meg når hun fikk den siste sprøyten , og som hun alltid pleide når hun fikk sprøyte , så løp hun opp i armene mine å tviholdt .

Jeg var målløs. Visste ikke hvordan jeg skulle oppføre meg.

hun lå i armene mine og tok sine siste åndedrag mens hun så med de store fine blå øynene sine.

Det var over, å jeg følte at en del av meg døde.

Dette var jo barnet mitt i alle disse årene og hun hadde vært min støtte gjennom harde tider. Min beste venn , Xena Celocias.<3

Vi måtte velge om vi skulle la henne bli igjen eller ta henne med og begrave henne. Jeg valgte å ta henne med hjem , da jeg alltid har sagt at jeg vil ha henne nærme meg.

Nå , etter ei natt hjemme med henne , så føler jeg meg ikke klar til å begrave henne, så vi har bestemt oss for separat kremering, hvor vi får henne hjem i en urne .

Da kan jeg siden velge å begrave henne .

Det er en fin ting å tenke på.

Min kjære pus.. Jeg savner deg mer enn ord kan beskrive,

Du var av rasen Perser og var bare utrolig nydelig.

Har fått ufattelig mange komplimenter på hvor herlig du var , både i utseendet og personlighet.

Ja, for personlighet det hadde du

en stor personlighet som jo nok visste hva hun ville.

Hver natt hadde hun på sine eldre dager , to vosskopper med vann som hun drakk av, hun var veldig fin på det og skulle helst ikke drikke av samme bolle som de andre. Jeg må dra på smilebåndet når jeg tenker på henne.

Hun har fulgt meg og jeg henne i alle år. hun har vært som min skygge fikk jeg høre igår, å det stemmer veldig godt. Gikk jeg på kjøkkenet så gikk hun på kjøkkenet, hun hadde til og med en egen barstol hun satt på ved siden av meg når jeg lagde mat. Mange fine minner !!

Jeg sitter her igjen med ufattelig mange fine minner om dette lille vesenet som virkelig har rørt ved min sjel.

Tårene renner å humøret går fra å se positivt til å nesten ikke orke mer.

Trenger virkelig noen utenforstående å snakke med, om hvordan dere eventuelt har taklet tapet av noe kjært.

Jeg har det vondt nå. føler meg rådvill.

Savner henne. Aner ikke hvordan jeg skal reagere.

Går liksom utenom min egen kropp.

Hadde vært fint med noen fine ord om hvordan dere har opplved tapet av noe kjært og hvordan tiden fremover vil bli.

Jeg aner ikke hva som er rett å galt akkurat nå, føler bare for å sitte uten mål og mening å ikke gjøre noe.

Katteeier med ett unikt bånd til min verdens beste katt

Endret 17. august 2012 av Lille-pus
Fjernet navn

[Stueloff]

Tårene renner her jeg sitter. Jeg kan ikke annet enn å kondolere. Dette var utrolig sterk lesning og jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, har aldri mistet et dyr, men har to hunder og klarer ikke tenke på den dagen kanskje jeg må ta et slikt valg. Vit at du gjorde det rette, jeg er sikker på at hun hadde et fantastisk liv og hun er helt sikkert takknemlig for at hun slapp å lide av sykdommen lenge. Stor klem til deg

[b00lbi]

Tårene renner her jeg sitter. Jeg kan ikke annet enn å kondolere. Dette var utrolig sterk lesning og jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, har aldri mistet et dyr, men har to hunder og klarer ikke tenke på den dagen kanskje jeg må ta et slikt valg. Vit at du gjorde det rette, jeg er sikker på at hun hadde et fantastisk liv og hun er helt sikkert takknemlig for at hun slapp å lide av sykdommen lenge. Stor klem til deg

Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å svare.

Sitter her hjemme alene og tårene renner. Hun ligger her i buret sitt og skal ned med henne senere til dyrlegen og levere henne. Jeg leste litt om sykdommen og vet nå at jeg gjorde det rette, selv hvor vondt det er og vil bli. Trøster meg med at hun slapp å lide .

Vet også nå at det var riktig å ta henne med meg hjem igår.

Har fått sagt hadet nå. <3

Blir fint når vi får henne hjem så kan hun alltid være med oss.

Igjen tusen takk for svar.

Klem fra meg

[Mmmmarielle]

Vet nøyaktig hvordan det føles.. Jeg kan fortelle samme historien, bare med et annet kjæledyr og en annen sykdom. Likevel, jeg vet hvor vondt dette er.

Vet du hva? Det blir bedre.

Stor klem fra meg.

[Hvitløk]

Føler med deg. Å miste et dyr er sårt og det er en sorgprosess man må gå igjennom. Har selv mistet flere dyr inkludert en kjær katt. Tenk på alle gode minnene. Hun fikk et godt liv i 14 år og du vil alltid sitte igjen med den gleden og kjærligheten bare en katt kan gi deg.

[b00lbi]

Vet nøyaktig hvordan det føles.. Jeg kan fortelle samme historien, bare med et annet kjæledyr og en annen sykdom. Likevel, jeg vet hvor vondt dette er.

Vet du hva? Det blir bedre.

Stor klem fra meg.

Takk for svar !

En dag vil det gjøre mindre vondt, men akkurat nå ser jeg ikke den dagen.

Må takke henne for alle de fine minnene og alltid tenke på henne med ett smil .

klem

Endret 17. august 2012 av b00lbi

[b00lbi]

Føler med deg. Å miste et dyr er sårt og det er en sorgprosess man må gå igjennom. Har selv mistet flere dyr inkludert en kjær katt. Tenk på alle gode minnene. Hun fikk et godt liv i 14 år og du vil alltid sitte igjen med den gleden og kjærligheten bare en katt kan gi deg.

Takk for svar !

Ja hun hadde ett godt liv, har hvertfall alltid gjort det beste for at hun skal ha det fint.

Nå føler jeg en tomhet som ikke kan beskrives.

Det vil med tiden bli bedre, men akkurat nå orker jeg ingenting.

Blir flott å få henne hjem i urne om en stund.

Ja for meg var ikke dette bare en katt , min bestevenn.

Er fint hvor knyttet man kan bli til hverandre.

Endret 17. august 2012 av b00lbi

[Capricorn]

Vet hvordan du har det nå. Det går over, men det er ufattelig vondt når det står på som verst. Bare en som har elsket et dyr kan forstå det. En god klem

Tenker med gru på den dagen jeg må gjøre det samme igjen, men det er prisen vi betaler for dyras kjærlighet.

Den vaksinen, er den i den vanlige man gir hvert år? Katten har alltid fått vaksine. Håper den er med der.

[Strixvaria]

Vi er flere om grininga akkurat nå.. Ble helt rørt..

For en nydelig pus. Det minner meg sånn om min Adrian (norsk skogskatt), som måtte avlives 23.12.11, etter å ha blitt stadig dårligere. Jeg tenker fortsatt på ham ofte, han var jo babyen min, men jeg vet at han hadde et supert liv - og at det var på tide at han fikk slippe. Det er grusomt når det skjer, og det kommer til å gjøre vondt lenge etterpå, men da er det fint å kunne tenke tilbake på alle de gode minnene man har, og vite at man gjorde alt for å gi pus det livet han/hun fortjener - fylt av kjærlighet og glede. Det er fortsatt rart å dra hjem (bor i Oslo nå) til mamma og pappa, også står det ikke mat- og vannskåler i hjørnet på kjøkkenet

[marielle171]

kondolerer:( det er utrolig trist å miste en bestevenn! Ikke alle som skjønner det for det er jo 'bare' et dyr, men for meg er det like trist å miste et kjæledyr som et menneske. Xena har jo vært din bestevenn i så mange år!

Min søster hadde en rotte som hun hadde noe spesielt med og da han døde kremerte hun han og. Det hun gjorde med asken var at hun lagde en ring av det. Hun valgte ut en ring på nettet sendte en del av asken dit og de puttet asken i den ringen slik at hun har dyret sitt med seg hele tida. Jeg syntes det var veldig fint. Kanskje det er noe for deg?

[Gjest Blubberella]

Aaaw, dette var skikkelig trist å lese! En god klem til deg!

Jeg har heldigvis ikke opplevd ennå å måtte avlive en katt, men jeg fikk min forrige katt påkjørt da den var bare knapt halvannet år. Han som kjørte på henne kom og sa ifra, og jeg fikk henne så jeg kunne begrave henne. Jeg gråt hele natten og var helt ødelagt, så det er helt normalt å føle seg knust når pelskledde venner må forlate oss! Enkelte vil nok si at "det var jo bare en katt", men det er jo ikke det. Det er jo et kjært familiemedlem som man blir så innmari glad i. En liten personlighet som lyser opp dagen, uansett hvor dårlig humør man er i. Derfor er det så opprivende og uendelig trist når man ikke får beholde dem i livet sitt lenger.

Du gjorde det rette, og jeg tror nok pusen skjønte at du gjorde det for hennes skyld. Hun var sikkert bare redd på grunn av smerter/plager og det at hun var hos dyrlege og så sprøyten (sprøyte syntes hun sikkert var skummelt ifra før av). Du får bare ta deg tid til å sørge over pusen, gi deg selv lov til å være trist. Kanskje om ei stund begynner du å minnes alt det fine du gjorde sammen med pusen, alle de morsomme tingene hun gjorde og smile over de gode minnene. Men ta deg den tid du trenger! Du har all min medfølelse, for jeg føler med deg i din sorg over å miste en så kjær venn! Klem fra en annen katteelsker!

[b00lbi]

Vet hvordan du har det nå. Det går over, men det er ufattelig vondt når det står på som verst. Bare en som har elsket et dyr kan forstå det. En god klem

Tenker med gru på den dagen jeg må gjøre det samme igjen, men det er prisen vi betaler for dyras kjærlighet.

Den vaksinen, er den i den vanlige man gir hvert år? Katten har alltid fått vaksine. Håper den er med der.

Takk for svar !

Ja jeg har vært ufattelig heldig som har fått ha henne i alle disse årene.

En dag vil den verste smerten gå over å jeg kan se fremover. ikke riktig ennå.

Jeg skal ned å levere pusejenta mi etterpå til dyrlegen så skal spørre litt da.

Takk for en god klem. Setter stor pris på svarene deres.

klem

[b00lbi]

Vi er flere om grininga akkurat nå.. Ble helt rørt..

For en nydelig pus. Det minner meg sånn om min Adrian (norsk skogskatt), som måtte avlives 23.12.11, etter å ha blitt stadig dårligere. Jeg tenker fortsatt på ham ofte, han var jo babyen min, men jeg vet at han hadde et supert liv - og at det var på tide at han fikk slippe. Det er grusomt når det skjer, og det kommer til å gjøre vondt lenge etterpå, men da er det fint å kunne tenke tilbake på alle de gode minnene man har, og vite at man gjorde alt for å gi pus det livet han/hun fortjener - fylt av kjærlighet og glede. Det er fortsatt rart å dra hjem (bor i Oslo nå) til mamma og pappa, også står det ikke mat- og vannskåler i hjørnet på kjøkkenet

Fint å vite at folk leser historien til meg å Xena , jeg vet at hun har rørt manges hjerter oppigjennom.

Det gjør så vondt. Klarer ikke noenting, gråter til jeg blir så kvalm at jeg kaster opp.

Dette er det verste jeg har vært gjennom i mitt liv.

Jeg vet at hun hadde ett fint liv, å jeg har hatt ett fantastisk liv med henne, kan si med hånden på hjerte at jeg ikke hadde vært den jeg er idag om jeg ikke hadde hatt henne.

Hun har vært min dagbok , min støtte, min bestevenn.. ALT..

Jeg føler meg maktesløs. gåen.

Takk for trøstende ord.

Hilsen

sørgende mor

[b00lbi]

kondolerer:( det er utrolig trist å miste en bestevenn! Ikke alle som skjønner det for det er jo 'bare' et dyr, men for meg er det like trist å miste et kjæledyr som et menneske. Xena har jo vært din bestevenn i så mange år!

Min søster hadde en rotte som hun hadde noe spesielt med og da han døde kremerte hun han og. Det hun gjorde med asken var at hun lagde en ring av det. Hun valgte ut en ring på nettet sendte en del av asken dit og de puttet asken i den ringen slik at hun har dyret sitt med seg hele tida. Jeg syntes det var veldig fint. Kanskje det er noe for deg?

Så fint sagt. Ja Xena har og vil alltid være min bestevenn. Jeg skal gjøre noe minneverdig for henne. Hun fortjener kun det beste. <3

hun var ikke en katt, hun var ungen min . mitt ALT.

[pinar]

Vil bare gi deg en stor trøste klem jeg!

[b00lbi]

Aaaw, dette var skikkelig trist å lese! En god klem til deg!

Jeg har heldigvis ikke opplevd ennå å måtte avlive en katt, men jeg fikk min forrige katt påkjørt da den var bare knapt halvannet år. Han som kjørte på henne kom og sa ifra, og jeg fikk henne så jeg kunne begrave henne. Jeg gråt hele natten og var helt ødelagt, så det er helt normalt å føle seg knust når pelskledde venner må forlate oss! Enkelte vil nok si at "det var jo bare en katt", men det er jo ikke det. Det er jo et kjært familiemedlem som man blir så innmari glad i. En liten personlighet som lyser opp dagen, uansett hvor dårlig humør man er i. Derfor er det så opprivende og uendelig trist når man ikke får beholde dem i livet sitt lenger.

Du gjorde det rette, og jeg tror nok pusen skjønte at du gjorde det for hennes skyld. Hun var sikkert bare redd på grunn av smerter/plager og det at hun var hos dyrlege og så sprøyten (sprøyte syntes hun sikkert var skummelt ifra før av). Du får bare ta deg tid til å sørge over pusen, gi deg selv lov til å være trist. Kanskje om ei stund begynner du å minnes alt det fine du gjorde sammen med pusen, alle de morsomme tingene hun gjorde og smile over de gode minnene. Men ta deg den tid du trenger! Du har all min medfølelse, for jeg føler med deg i din sorg over å miste en så kjær venn! Klem fra en annen katteelsker!

Åå tusen hjertelig takk for svaret ditt. Fint på både mine og Xena sine vegne å vite at det går fremover.

Jeg vet hun visste at jeg gjorde det beste for henne. innerst inne vet jeg det, men er så uendelig vondt nå. Orker ikke spise , blir bare dårlig , å jeg klarer ikke kose de andre pusene .

Klarer det bare ikke.

Jeg skal , som du sier ta tiden til hjelp. Nå virker det helt uvirkelig at jeg må rydde bort tingene hennes, vaske og fjerne hår fra tingene hun lå på. Blir helt dårlig ved tanken.

dine råd og fine ord hjalp meg virkelig nå , det skal du vite.

Du må være ett fantastisk menneske.

Takk for klemmen.

klem tilbake fra en ulykkelig mor , som har mistet barnet sitt..

[Longgone]

Utrolig fint skrevet, veldig trist å lese. Klem til deg!

Mistet selv hesten min for 2 år siden, da virket det som det aldri kom til å bli bedre. Ta tiden til hjelp, så gjør det ikke fult så vondt lengre. Jeg savner henne fremdeles, men nå kan jeg se tilbake på de fine minnene med et smil

[Myrsnipa]

Det er veldig vondt og miste et kjæledyr. Jeg har selv mistet 3. Min katt ble 16 år og han fikk jeg som barn. Man blir så knyttet til dem når man lever så lenge ilag. Min første hund mistet jeg for noen år siden, og det var en veldig tøff og tung hendelse. Ble veldig preget av det..

Men en ting er sikkert- det blir bedre! For hver dag som går føler man det litt bedre, og tilslutt kan man se på bilder og minnes, uten at det gjør for vondt.

Så kan du få deg ny venn og få et nytt forhold. Det er også den beste medisinen

KLEM!

[AnonymBruker]

Så uttrolig trist!!...

Sender deg en stor trøsteklem...

Jeg tror jeg vet hvordan det føles... Jeg har ikke barn så dyrene mine er barna mine. Måtte avlive det ene dyret mitt for 2 år siden (også det helt uventet), og det var helt grusomt.

"Trøst" fins kanskje ikke akkurat nå, men behold tanken om at du var en super mamma for pusen din, hun hadde helt sikkert et fantastisk liv sammen med deg...

Anonym poster: 83118efe8e730436fdca165c00729766

[b00lbi]

Så uttrolig trist!!...

Sender deg en stor trøsteklem...

Jeg tror jeg vet hvordan det føles... Jeg har ikke barn så dyrene mine er barna mine. Måtte avlive det ene dyret mitt for 2 år siden (også det helt uventet), og det var helt grusomt.

"Trøst" fins kanskje ikke akkurat nå, men behold tanken om at du var en super mamma for pusen din, hun hadde helt sikkert et fantastisk liv sammen med deg...

Anonym poster: 83118efe8e730436fdca165c00729766

Takk for fint svar.

Er fælt når man blir så knyttet, dyra er liksom barna våre og jeg hadde bare henne som kun var min jente.. Dette er grusomt og har grusomme tider fremfor meg.

Takk igjen for fine ord. Tror jeg var en super mor for jente mi , god til å skjemme henne bort å hun var bare helt fantastisk. Nå sitter jeg igjen med ett tomt hull..

Vi hadde ett fantastisk liv sammen <3 Nå føler jeg en stor del av meg er borte, dødt.