Mye stress på kveldstid/om natten

[Gjest Sliten og trøtt]

Vår sønn er 13 dager. Han har i det siste begynt å stresse hver eneste kveld eller hver eneste natt. Han får mat, rapes, får ny bleie osv. Han kan også være veldig trøtt. Når han begynner, så nytter ingenting for å roe han ned. Vel, noen ganger så hjelper det å la han sove på magen og på brystet, men det går jo ikke når han skal sove i sengen sin om natten.

Og ligger vi han i sengen etter at han har sovnet, så går det ikke lange tiden før han våkner igjen nettopp fordi vi har lagt han i sengen.

Så har vi det gående utover natten og det er jeg som har tatt han de siste nettene nå og jeg merker at det tærer på nattesøvnen.

Hvis sambo skal ta han så skal han gjøre det på sin måte, som da vil enten være at jeg må ligge meg på sofaen ( noe jeg ikke kan gjøre pga kranglete rygg ), mens han ligger i sengen vår med minstemann. Han roer seg ned hvis han får ligge i sin seng.

Men det går jo ikke får når han har sovnet så må vi jo flytte han over i sin seng igjen fordi jeg skal ligge meg, med det resultat at han våkner igjen.........

Eller så vil sambo ta han med ut i stuen og så ligger de seg til å sove der. For han har ikke noe problem med å sovne til stressingen og sytingen, men det har jeg. Jeg får ikke sove når sønnen vår holder på med dette og det hele ender opp med at jeg sitter oppe og venter med å ligge meg til han har sovnet.......

Og soverommet vårt og stuen ligger også vegg i vegg, så noe stille er det ikke akkurat.

De siste nettene har jeg praktisert å ligge han i sin seng når han har vært trøtt og sovnet på armen min og så gått skytteltrafikk mellom stuen og soverommet for å gi han smokken. Og enkelte ganger så sutter han intenst på smokken.......Kan det bety noe?

Det virker ikke som om at sønnen vår vil ligge seg til å sove før han har fått to tette måltider heller ( 90-100 ml mme med 90-120 minutters mellomrom ). Han kan være utrolig trøtt, men nekter å sove. Særlig i sin egen seng.

På dagtid er det helt motsatt. Litt stressing og kaving da og, men ikke halvparten så mye som på natten......

Jeg vet ikke hva som gjør dette. Vi har jo to eldre barn i tillegg så det er ikke bare bare for meg å ligge med nedpå og ta igjen søvnen + at de var ikke sånn når de var liten, så jeg har null peiling på hva dette er.

Jeg tror ikke det er mageknip, men mest bare syting og klaging......

[Lille Rosin]

Hei Sliten og trøtt.

Egentlig skulle jeg si velkommen til baby verden, men siden du har erfaring fra før skal jeg ikke si det. -?.

Eldste jenta mi ( som nå er 6 år) holdt på slik som du beskriver. Hun var et svært krevene barn og er det tildels ennå. Minste jenta har vært en helt annen type. Rolig fra første stund. Det jeg vil frem til er at barn er veldig forskjellige, mulig denne nye babyen er en mer krevene type enn de barna du har fra før.

Dersom dette vedvarer ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen for å utelukke om han plages av noe.

[VesleBråka]

Kanskje han er ensom i sengen sin? Hva med å prøve at du har hans sengetøy "på deg" så det lukter av deg, før du tar det på hans dyne? Han må jo lære seg til å være trygg alene etterhvert, men han er jo veldig liten enda. Babyer bruker luktesansen aktivt.

[spinnvil|]

Etter hva jeg skjønte på barna mine så likte de ikke senga, for det ble for åpent rundt de. Så jeg satte vognbagen i senga, da roet de seg. Men de følte for mye nærhet, og det holdt stort sett med at jeg holdt dem i hånda (hadde barnesenga helt inntil min seng). Men å ligge på maven til en forelder er jo alfa omega for de små, trygghet, nærhet, kjente lyder, varme og bevegelse/pust..

Men om man ammer så lukter det jo matmaskin av mamman, og det merker de fort.

Det er ikke lett for en liten kropp som har ligget så trygt og beskyttet i maven og vært med på alt i lang tid og plutselig skal klare seg alene..