Hvordan holde motivasjonen til å gå på skole oppe?

[AnonymBruker]

Da har det seg slik at jeg begynner på VGS igjen ganske snart.

I fjord gikk jeg første året studiespesialisering, men dette gikk ikke så bra. Jeg sliter psykisk, og sliter for det meste med angst og depresjoner. Jeg fikk et enormt psykisk sammenbrudd 3 uker etter at jeg begynte på skolen, noe som resulterte i at jeg var borte ofte og fikk over 30 dager i fravær første termin. Andre termin var det det dobbelte.. Jeg delte opp skoleåret mitt og fullførte noen få fag, men mangler halvparten som jeg skal ta nå til høsten.

Jeg er ganske motivert og klar for skole, gleder meg faktisk! Men slik var det også i fjord, før jeg fikk et sammenbrudd. Grunnen til dette var fordi jeg ikke følte jeg kom overens med de i klassen, at ingen likte meg osv. Typiske, depressive tanker.

Noen som har erfaring eller som kunne gitt meg noen råd? Har så lyst å fullføre skolen dette året...

Anonym poster: 6aaf22c44cf4d85893960fac906824af

[Gjest Fairydust]

Jeg vet ikke om du hadde nær kontakt med læreren din forrige skoleår? Det kan i så fall være et godt tips. Jo nærmere du er kontaktlæreren din, og om du forteller om problemene dine, kan det være lettere for kontaktlæreren din å forstå og å hjelpe deg med å tilrettelegge for deg.

Jeg har inntrykk av at slike tanker, og et høyt fravær, i stor grad kommer av at man danner seg en ond sirkel. Hvis man først begynner å få nedsettende tanker om seg selv, fortsetter man den tankegangen. Og er man borte èn gang, er det lettere å være borte gangen etterpå og gangen deretter igjen. Jeg tror det er viktig at du setter deg et mål å være på skolen hver eneste dag, foruten de dagene du faktisk er så syk at du må holde senga. Og at du i tillegg deltar på de sosiale aktivitetene som skolen og klassen din arrangerer. Ikke steng deg selv ute fra klassemiljøet og tro at ingen liker deg - de fleste blir godtatt på videregående. Det er ikke det samme som ungdomskolen der du måtte ha en spesiell stil, eller se slik ut. De onde tankene du har om deg selv er nok bare i ditt hode.

[Antique]

Hadde det vært et alternativ å bytte klasse da, eventuelt overflytte til en annen skole?

[AnonymBruker]

Skal slik som deg også begynne på Vgs(På en skole som har et tilrettelagt opplegg for de som av forskjellige grunner ikke klarer å gå på vanlig Vgs) igjen nå i høst etter å ha vært borte fra skolebenken en stund.Har mange avbrutte skoleår bak meg men vil nå endelig prøve å ta tak og fullføre noe.Har pga psykiske plager mistet motivasjon fort og trukket meg tilbake når jeg har møtt på utfordringer,og fått et alt for stort fravær til slutt til at det har vært noen vits i å fortsette.

Er skeptisk til at det vil gå denne gangen når jeg jo ikke har fått det til før etter mange forsøk,men håper så inderlig at denne gangen vil det bli annerledes.Det er det jo i all hovedsak opp til meg selv om det gjør Viktig å forsøke alt man kan å tenke positivt og fokusere på målet sitt.Du kunne jo kanskje prøve å alliere deg med noen som kan fungere som en støtte for deg om det skulle bli vanskelig?

Anonym poster: e1aa6b784e3bf31c326e96cd3c0bf075

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om du hadde nær kontakt med læreren din forrige skoleår? Det kan i så fall være et godt tips. Jo nærmere du er kontaktlæreren din, og om du forteller om problemene dine, kan det være lettere for kontaktlæreren din å forstå og å hjelpe deg med å tilrettelegge for deg.

Jeg har inntrykk av at slike tanker, og et høyt fravær, i stor grad kommer av at man danner seg en ond sirkel. Hvis man først begynner å få nedsettende tanker om seg selv, fortsetter man den tankegangen. Og er man borte èn gang, er det lettere å være borte gangen etterpå og gangen deretter igjen. Jeg tror det er viktig at du setter deg et mål å være på skolen hver eneste dag, foruten de dagene du faktisk er så syk at du må holde senga. Og at du i tillegg deltar på de sosiale aktivitetene som skolen og klassen din arrangerer. Ikke steng deg selv ute fra klassemiljøet og tro at ingen liker deg - de fleste blir godtatt på videregående. Det er ikke det samme som ungdomskolen der du måtte ha en spesiell stil, eller se slik ut. De onde tankene du har om deg selv er nok bare i ditt hode.

I fjord hadde jeg ikke god kontakt med kontaktlæreren eller de andre lærerene. De visste om problemene mine og prøvde å hjelpe meg, men kontaktlæreren "gav meg opp" til slutt. Sluttet rett og slett å bry seg om at jeg ikke var på skolen. Samme med de andre lærerene.

Men denne gangen skal jeg kontakte rådgiveren litt mer, ettersom jeg fikk et helt ok forhold til henne - jeg gikk bare aldri til henne.. Skal også delta i sosiale aktiviteter og prøve å bli kjent med andre i klassen. Går imot dette skoleåret med sterk motivasjon, for nå vet jeg hva jeg eventuelt kan vente meg.

Tusen takk for gode tips og råd. =)

Anonym poster: a440fe282850f035da25bf100bbaf8ca

[Gjest Fairydust]

Det høres ut som en god plan

Forresten må du huske på at dette året handler om DEG. Du må ta lederrollen i ditt eget liv, og huske på at grunnen til at du går på videregående er at du skal få et utgangspunkt, et grunnlag for å senere ta en utdanning som passer deg. Alle de andre i klassen din og på skolen er bare andre mennesker som tenker på seg selv, og du må huske å tenke på deg på lik måte. Når du skal gjennom noe du finner vanskelig på skolen, enten det er et muntlig fremlegg, en vanskelig oppgave eller en eksamen, husk at du gjør dette for deg selv. Ingen andre. Til syvende og sist er ikke poenget hvordan de alle de andre så på deg, men hvordan du så på deg selv. Tillat deg selv å gjøre det som er best for deg - finn din egen rytme. Ta ansvar og vær den du ønsker å være Ikke tenk så mye på hva de andre gjør, eller tenker, eller skal. Etter de neste tre årene er gått har det nemlig ingen betydning.

[AnonymBruker]

Igjen, tusen takk for råd! Skal si dette til meg hver dag, i håp om å få det stucked i hodet mitt slik at jeg går hverdagen i møte med et smil og selvtillit. =)

Anonym poster: a440fe282850f035da25bf100bbaf8ca

[Ragnarokr]

Jeg hadde det akkurat på samme måte når jeg gikk på vgs. Sto ikke andreåret pga for mye fravær og dårlige karakterer. Hadde ikke noen venner i klassen og lignende. Hadde mye sammenbrudd på skolen, fikk fritak i noen fag og lignende, så skjønner deg godt, det kan være veldig vanskelig :/ Jeg løste det ved å rett begynne på en annen skole og linje, men det er jo ikke løsningen for alle. Men iallfall når jeg startet på den nye skolen tenkte jeg mye på at dette skulle jeg få nytte av senere i livet, om jeg ikke trivdes i klassen skulle jeg prøve å overse det og bare tenke på meg selv. Men dette er selvsagt lettere sagt enn gjort. Holdt også en åpen dialog med læreren (det gjorde jeg også på den gamle skolen) og jeg fikk ofte tilrettelagt f.eks fremføringer, hvor jeg enten hadde det foran læreren eller bare noen få elever. Det gjorde det mye enklere for meg.

Jeg hadde mange sammenbrudd og litt fravær på den nye skolen, men jeg tok ofte og rett og slett prøvde å samle meg skikkelig, se fremover og prøve å gjøre det så bra jeg kunne på skolen. Motivasjonen var vanskelig å holde oppe, men nå gikk jeg på yrkeslinje med fag jeg var veldig opptatt av. Prøv å se på gode ting fremover som skal skje, bruk mye tid på deg selv, og fokuser på det positive ved skolen og ting som skjer i hverdagen! Prøv å ha i hodet hele tiden at denne utdannelsen skal hjelpe deg videre i livet, og at du skal gjennomføre det uansett om du har noen venner på skolen eller ingen. Vet det kan være utrolig vanskelig, men man må rett og slett prøve å være sterk og tenke fremover. Vet ikke om noe av dette kan hjelpe deg, men kan kanskje hjelpe litt med tankesettet

Lykke til, det går nok bra! :D

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for reklame

Sophie-Ann, mod