Lite koselig når svigerforeldre kommer :(

[Gjest Hedda]

Foreldrene til samboer var på besøk hos oss igår. Det var siste middag før vi selger leiligheten vår.

Helt fra de kom var det så lite trivelig som det kunne få blitt. De sier hei uten å se på meg, spør ikke noe spørsmål (de visste at jeg jobbet denne dagen, siden det har vært ekstremt mye å gjøre på jobb siden jeg har fått en ny god stilling) Dette spør de ikke noe om.

Jeg var egentlig utrolig sliten. Og som det vanlgivis er sitter de og prater sammen om ting som opptar de, og spør meg ikke om noe. Når jeg sier noe svarer de bare kort på det og blir stille. Vi skal selge vår leilighet, som vi begge eier fifty fifty, dette vet de godt. Alikevel spør de bare min samboer "er du spendt? Hva selger du for? Hva er minimun du tar? Når er du fornøyd? "

Det var kanskje dette som var det verste med hele middagen. Jeg sa flere ganger at "VI er fornøyd med den prisen" men de hørte ikke, mumlet bare mhm og så vekk fra meg. De røyker begge to og sambo og de sto ute på balkongen, sambo gikk på do og jeg gikk ut for å prate litt, men da gikk ført moren inn for å hente noe i veska og så tastet faren noe på telefonen og gikk. Så sto jeg der alene da....

Vi har vært sammen i snart 3 år og selv om det ikke alltid er så ille som igår, er ikke dette uvanlig når de kommer. Spesielt er det ubehagelig når vi kommer til de fordi jeg ofte blir sittende alene. Hvis jeg går på kjøkkenet for å hjelpe til blir jeg stående alene, sitter jeg i stua blir jeg også alene.

Idag var jeg helt utslitt etter jobb, og i tilegg til alt styret med salget av leiligheten så begynte jeg bare å gråte når jeg sto i dusjen og tentke på gårsdagen. Er jeg følsøm og overdriver? Jeg føler bare at uansett hva jeg gjør så er de lite hyggelige mot meg. Og det er så utrivelig som det kan få blitt når det er som igår. Var helt på gråten når de holdt på å snakke om leiligheten.

De spør meg heller aldri noe om noe som helst. Min nye stilling, faren min er veldig syk. De snakker kun om sønnen og ting som skjer rett foran nesa deres "oi det treet har vokst" "bensin er dyrt om dagen" Eller så snakker de om sine venner og deres jobber og ulik sladder fra de kanter.

Akuratt nå føler jeg at jeg bare aldri vil se de igjen. De får meg til å føle meg som ingenting, som at det er noe feil med meg. Føler meg aldri så dårlig med noen andre som med de.

Uff, vet ikke hvor jeg ville med dette. Føler ikke at det er så mange jeg kan fortelle dette til. Er det vanlig at svigerforeldre oppfører seg sånn?

[Cuddlegirl]

Hadde tatt det opp med samboeren.

[krokodilla]

ikke vanlig. de liker deg tydligvis ikke. Bare hold deg unna dem du for din egen del. idiotisk oppførsel.

[Puremercy]

Jeg synes det er svært uvanlig av svigerforeldre å oppføre seg sånn. Har de alltid vært slik? Har du pratet med samboeren din om dette? Kanskje du burde ta deg en prat med svigersen og fortelle de hvordan du føler deg når de behandler deg slik?

Uansett, sender en klem i din retning!

[juni]

Men i alle... Dette er IKKE vanlig! Skulle tro du hadde gjort noe skikkelig slemt mot dem, det er eneste grunn til å oppføre seg sånn! Kan du ha sagt noe som har fornærmet dem en gang?

Jeg hadde tatt det opp med dem, jeg, men jeg er kanskje litt mer rett fram enn de fleste. Spurt om det er en grunn til at de ikke forholder seg til deg, om du har såret dem uten å vite det, at du synes det er leit at de ikke snakker til deg.

Du må IHVERTFALL ta det opp med samboern din! Du skal ikke finne deg i det, rett og slett! De har ikke rett til å få deg til å føle deg så liten!

[Sign]

Nei, jeg synes dette overhode ikke er normalt. Hva sier din samboer når foreldrene hans overser og ignorerer deg? Forsøker han å dra deg med i samtalen? Sier han "vi er fornøyde med prisen"? Skjønner han hvor såret du blir?

Jeg ville tatt det opp med han på en rolig måte og forklart hvor sårende du synes det er.

Siste alternativ er vel å holde deg unna svigerforeldrene dine, men det er jo veldig synd at det blir slik med folk man normalt ønsker å ha et godt forhold til.

Klem til deg

[lillevill]

Huff. :/ Kansje de bare er "enkle" på den måten? Kansje du kan spørre din samboer om hvorfor det er sånn at det er så vanskelig å snakke med foreldrene hans, og kansje han kan hjelpe dere i gang - feks med å innlede og si at "siri har jo begynt i ny jobb nå, og.." Jeg pleier å gjøre sånn. Mine foreldre er drit-trege på samtaler, og de er sånn som du beskriver hans foreldre - men mener ikke så mye vondt med det. De er bare utrolig dårlig "trent" sosialt..

Det er ikke alle mennesker man får god "kjemi" med desverre.

Hvordan fungerer de overfor andre mennesker da? Virker de interesserte,spør og innleder samtaler ?

Endret 13. august 2012 av lillevill

[Gjest Hedda TS]

Takk for svar Nei jeg aner ikke hvorfor de skulle være sånn. Har alltid bare vært hyggelig. Aldri sagt noe slemt eller kritisk.

De var vel kanskje litt mer interessert og hørte litt mer på meg første gangen jeg møtte de. Men ellers har det stort sett vært sånn. Føler at de har veldig liten interesse for meg og ikke ser noe poeng i å bli kjent med meg.

Jeg syntes bare det er så RART! De spør ALDRI "hvordan står det til" "hvordan er det med faren din?" (som de har møtt flere ganger). "Hvordan er den nye stillingen?" jeg har også masse hobbyer og ting jeg gjør som de vet om. Nylig hoppet jeg i strikk, jeg har i våres hatt ansvaret for en hest, jeg var i New York med jobben. Det er utrolig awkward når vi sitter der og jeg har spurt hvordan det går med de og deres og ALLE som sitter der vet at jeg har ny jobb men ingen sier en dritt.

Samboer merker vel ikke så mye til dette fordi han er opptatt av å prate med de og le av det de sier. Har selvsagt sagt det til han. Om de ikke liker meg eller hva det er. Men han sier at neida, det er ikke noe.

Jeg er vant med at folk spør meg hvordan det går, hvordan var ferien. Og dette gjør jeg også til venner, kollegaer, bekjente, nieser og tanter og onkler jeg ser 1 gang i året eller annenhver uke. Det må bare ikke være interessert overhodet i det jeg gjør.

[Majott]

Veldig synd for dem at de lar neste generasjon gå fra seg uten å bry seg. Det er deres tap. Du og samboer har det da bra uten dem. Men klart det er sårt at svigerforeldre ikke bryr seg.

De vil bli gamle etterhvert. Dere vil få barn (kanskje). Da har de kuttet bånd til dere, og vil ikke ha mye samvær. Kanskje de vil savne det da. Men det er deres valg nå, de vet vel ikke bedre.

[lillevill]

Takk for svar Nei jeg aner ikke hvorfor de skulle være sånn. Har alltid bare vært hyggelig. Aldri sagt noe slemt eller kritisk.

De var vel kanskje litt mer interessert og hørte litt mer på meg første gangen jeg møtte de. Men ellers har det stort sett vært sånn. Føler at de har veldig liten interesse for meg og ikke ser noe poeng i å bli kjent med meg.

Jeg syntes bare det er så RART! De spør ALDRI "hvordan står det til" "hvordan er det med faren din?" (som de har møtt flere ganger). "Hvordan er den nye stillingen?" jeg har også masse hobbyer og ting jeg gjør som de vet om. Nylig hoppet jeg i strikk, jeg har i våres hatt ansvaret for en hest, jeg var i New York med jobben. Det er utrolig awkward når vi sitter der og jeg har spurt hvordan det går med de og deres og ALLE som sitter der vet at jeg har ny jobb men ingen sier en dritt.

Samboer merker vel ikke så mye til dette fordi han er opptatt av å prate med de og le av det de sier. Har selvsagt sagt det til han. Om de ikke liker meg eller hva det er. Men han sier at neida, det er ikke noe.

Jeg er vant med at folk spør meg hvordan det går, hvordan var ferien. Og dette gjør jeg også til venner, kollegaer, bekjente, nieser og tanter og onkler jeg ser 1 gang i året eller annenhver uke. Det må bare ikke være interessert overhodet i det jeg gjør.

Men hvordan fungerer de sosialt ellers? Er de slik bare mot deg, eller er de interesserte i andre mennesker de møter?

Noen folk er bare sånn skjønner du, rett og slett raringer som ikke har sosiale antenner.

[Gjest ts]

Men hvordan fungerer de sosialt ellers? Er de slik bare mot deg, eller er de interesserte i andre mennesker de møter?

Noen folk er bare sånn skjønner du, rett og slett raringer som ikke har sosiale antenner.

De kan være sånn mot andre også har jeg merket, men har ikke hatt så mye med andre å gjøre med de. De liker å prate om ting som angår dem, de spør ikke andre så mye. Men plutselig kan de gjøre det mot noen. Hvis det er familie er de veldig inkluderende og de prater om felles ting, og det er jo stort sett med annen familie jeg er med de. Når de har møtt faren min har de vært litt mer pratsomme og hyggelige enn vanlig. Litt roligere liksom og lar andre prate, og prater mer med meg. Jeg sa det til samboer nå, det med VI og DU og salg av vår leilighet, han mente de ikke mente noe med det. At de bare ikke tentke over det de sa.

Men HALLO, de er ikke SÅ dumme, såpass kjenner jeg de. De vet at det kanskje er litt dårlig gjort å si ting sånn og vende ryggen mot meg. Det samme med når de går og jeg sitter alene igjen i stua deres når vi er på besøk der, det er bare dårlig gjort.

[lillevill]

De kan være sånn mot andre også har jeg merket, men har ikke hatt så mye med andre å gjøre med de. De liker å prate om ting som angår dem, de spør ikke andre så mye. Men plutselig kan de gjøre det mot noen. Hvis det er familie er de veldig inkluderende og de prater om felles ting, og det er jo stort sett med annen familie jeg er med de. Når de har møtt faren min har de vært litt mer pratsomme og hyggelige enn vanlig. Litt roligere liksom og lar andre prate, og prater mer med meg. Jeg sa det til samboer nå, det med VI og DU og salg av vår leilighet, han mente de ikke mente noe med det. At de bare ikke tentke over det de sa.

Men HALLO, de er ikke SÅ dumme, såpass kjenner jeg de. De vet at det kanskje er litt dårlig gjort å si ting sånn og vende ryggen mot meg. Det samme med når de går og jeg sitter alene igjen i stua deres når vi er på besøk der, det er bare dårlig gjort.

Jeg kjenner mennesketypen.

De liker best å prate om ting de kjenner, og seg selv. Egoistisk, rett og slett. Det er ikke sikkert at det betyr at de ikke liker deg.

Kansje du må innse at de bare er snåle - de har jo ingen grunn til å mislike deg. Har du prøvd å snakke om ting som interesserer dem? Hvordan reagerer de da?

Prøv å blåse i at de ikke spør mye om deg, men prøv å vinkle samtalen på en måte som gjør at de får snakke om seg selv, eller det som de er interessert i. Kansje du føler du vil få bedre kontakt med dem da, og at de vil føle at de må spørre om deg tilbake.

[Gjest Linda]

uff, høres ikke noe hyggelig ut, men det kan virke litt som om de er litt tilbakestående på det sosiale planet.....og kanskje ikke mener så mye med å være slik..... Jeg for min del hadde ikke giddet å prøve så mye mer å være hyggelige med de, tror jeg nesten hadde backet litt ut for å si det sånn.... Negative folk drar bare energi ut av deg uten å gi noe tilbake, jeg har sluttet ( prøver ihvertfall) å holde meg unna slike mennesker, man blir bare sliten av det.....Selvom de er forldrene til din samboer så gjør det som er best for deg, ingen andre ....:-)

[Gjest Harald]

Virker som et par med dårlig utviklede sosiale antenner ja. Enten kan du finne deg i det, eller så kan du prøve å komme litt mer på godsiden deres. Men det kan vel gjerne være vanskelig med slike folk om de er ganske inngrodde i væremåten sin og det har gått over mange, mange år.

[AnonymBruker]

det er jo noen svigerforeldre da, kanskje særlig mellom svigermødre og sønner, at ingen liksom er gode nok for gutten deres. Derfor gidder de ikke å få noe forhold til de. Ellers så støtter jeg det andre sier her, det er mange som bare er opptatt av seg og sitt og som lever i sine små begrensede verdener hvor de ikke tar inn annet enn værmeldinger, og hva naboen driver med

Anonym poster: d9ed83025e30bec04a59a17237e7681a

[AnonymBruker]

Kanskje de først og fremst er veldig lite sosialt intelligente? Vet du hvordan de er mot andre enn sønnen? Prøv å ikke ta det personlig, ikke forvent noe av dem på dette området. Skjønner godt at det er kjipt for deg.

Anonym poster: c4e81398d303f11a383d44063399481f

[AnonymBruker]

De virker ikke "slemme", men rett og slett som de mangler litt sosiale antenner.

Anonym poster: 091e7ee57ff4a784cad4aade4ec4c30b

[Gjest Hedda]

Takk for gode svar

Jeg orket ikke tenke mer på den dagen og en ekkle stemningen og magefølelsen jeg fikk, prøvde bare å glemme det så orket ikke svare her heller.

Føler meg mye bedre nå Innerst inne føler jeg at jeg ikke vil ha så mye med disse å gjøre mer. Ofte er det helt greit og noen ganger har det vært trivelig, men de gangene kan jeg telle på en hånd. Jeg sitter nesten aldri igjen med noen god følelse når jeg har vært i nærvær med de. Nå sist hadde jeg en vondt og dårlig følelse i flere dager, akuratt som det er noe galt med meg.

Selv føler jeg jo at jeg alltid har vært hyggelig med de, hjelpsom, pratsom, lyttet, rolig.... Det som er rart er at de blir dypt fornærmet når jeg ikke møter opp på noe. Særlig felles arrangement, hvor det er andre fra familien som skal være med.

Når det er andre til stede er de, eller dvs. hun, faren er mer annonym, mye hyggeligere med meg. Da skal hun plutselig gi meg klem, både når jeg kommer og går. Da tenker jeg "jøss, hvem er du? og hvem er den skrekkøgla jeg har hatt utallige middager med før?"

Det har hendt mange ganger at hun gir sønnen klem og ikke meg når vi f.eks skal gå etter å ha vært innom der eller på middag. Nå gidder jeg aldri å gi henne klem, holder meg bare langt unna henne når det er tid for sånt.

Selv om det KAN være hyggelig noen ganger er det 70% av gangen lite hyggelig, og da tenker jeg at det ikke er noe vits. Jeg vil ikke være alene med de igjen, det er det værste som er. En gang sovnet sønnen da vi var hos de, og jeg satt der alene med de, de var så vemmelig, og jeg satt bare å ventet på å gå hjem. Så jeg kan jo se de av og til, men aldri alene, helst med flere enn bare meg og sønnen. Kanskje faren min, for han snakker hvertfall med meg når de andre sitter og ignorerer meg og prater i vei om sitt. ts

[Gjest hedgepig]

Har du mine svigerforeldrene?

De oppfører seg på samme måten:(

Det fører til at de ikke er så mye med sine barnebarn,

siden jeg foretrekker andre folk i mitt nærvær.

Endret 17. august 2012 av hedgepig

[Gjest George]

Foreldrene til samboer var på besøk hos oss igår. Det var siste middag før vi selger leiligheten vår.

Helt fra de kom var det så lite trivelig som det kunne få blitt. De sier hei uten å se på meg, spør ikke noe spørsmål (de visste at jeg jobbet denne dagen, siden det har vært ekstremt mye å gjøre på jobb siden jeg har fått en ny god stilling) Dette spør de ikke noe om.

Jeg var egentlig utrolig sliten. Og som det vanlgivis er sitter de og prater sammen om ting som opptar de, og spør meg ikke om noe. Når jeg sier noe svarer de bare kort på det og blir stille. Vi skal selge vår leilighet, som vi begge eier fifty fifty, dette vet de godt. Alikevel spør de bare min samboer "er du spendt? Hva selger du for? Hva er minimun du tar? Når er du fornøyd? "

Det var kanskje dette som var det verste med hele middagen. Jeg sa flere ganger at "VI er fornøyd med den prisen" men de hørte ikke, mumlet bare mhm og så vekk fra meg. De røyker begge to og sambo og de sto ute på balkongen, sambo gikk på do og jeg gikk ut for å prate litt, men da gikk ført moren inn for å hente noe i veska og så tastet faren noe på telefonen og gikk. Så sto jeg der alene da....

Vi har vært sammen i snart 3 år og selv om det ikke alltid er så ille som igår, er ikke dette uvanlig når de kommer. Spesielt er det ubehagelig når vi kommer til de fordi jeg ofte blir sittende alene. Hvis jeg går på kjøkkenet for å hjelpe til blir jeg stående alene, sitter jeg i stua blir jeg også alene.

Idag var jeg helt utslitt etter jobb, og i tilegg til alt styret med salget av leiligheten så begynte jeg bare å gråte når jeg sto i dusjen og tentke på gårsdagen. Er jeg følsøm og overdriver? Jeg føler bare at uansett hva jeg gjør så er de lite hyggelige mot meg. Og det er så utrivelig som det kan få blitt når det er som igår. Var helt på gråten når de holdt på å snakke om leiligheten.

De spør meg heller aldri noe om noe som helst. Min nye stilling, faren min er veldig syk. De snakker kun om sønnen og ting som skjer rett foran nesa deres "oi det treet har vokst" "bensin er dyrt om dagen" Eller så snakker de om sine venner og deres jobber og ulik sladder fra de kanter.

Akuratt nå føler jeg at jeg bare aldri vil se de igjen. De får meg til å føle meg som ingenting, som at det er noe feil med meg. Føler meg aldri så dårlig med noen andre som med de.

Uff, vet ikke hvor jeg ville med dette. Føler ikke at det er så mange jeg kan fortelle dette til. Er det vanlig at svigerforeldre oppfører seg sånn?

Hei,vet akkurat hvordan du har det...har selv svigerforeldre som er på den måten du beskriver.