Journaliststudie - Norge eller utlandet?

[anonym96]

Heihei!

Har utrolig lyst å utdanne meg som journalist, noen som har erfaringer og tips til hvilke universiteter som er de beste? Og om Norge eller utlandet er den beste plassen for journaliststudenter? Og evt. om studietid, snitt for å komme inn, om journalistikk er et døende yrke og hvor stort kapital (evnt. lån) man må ha for å finansiere dette?

Takker på forhånd for alle svar!

[Gjest Afrodite_]

Hei,

Jeg er utdannet journalist, men har valgt å bygge på med utdanning innen et annet fagfelt. Vet ikke om det finnes mange journalister her inne, men jeg tror du vil få ulike svar fra de fleste. Skal derfor prøve å beskrive medieverden så objektivt som mulig, uten å trekke inn egne erfaringer.

For å ta et godt valg, kan det være smart å reflektere over følgende:

** Journalistikk er et bredt fagfelt.

Vil du jobbe innen TV, radio, avis, eller magasin? Er du interessert i nett? Hvilke sjangre liker du å jobbe med?

** Hvorfor vil du bli journalist?

Er du samfunnsengasjert? Glad i å møte mennesker? Eller kanskje er hovedmotivet å formidle historier? Noen journalister er supersosiale, og valgte jobben for å bli kjent med nye mennesker, mens andre er inadvendte, og ønsket kanskje egentlig å bli forfatter.

(Selv tenkte jeg lite over dette før jeg studerte, og endte opp med å føle at jeg hadde urealistiske forventninger når jeg var ferdig, selv om jeg fikk tilbud om flere gode jobber.)

**Hva tenker du om arbeidsmarkedet?

De fleste journalister sliter med å få fast jobb. Mange nyutdannede går i vikariater i flere år før de får fast stilling. Det sliter på mange, og flere velger å gå over til andre bransjer.

Jeg tror også det er viktig at journalistspirer forstår at å studere journalistikk, ikke nødvendigvis er den beste måten å bli journalist på. Ofte er det vel så smart å velge mer akademisk-rettede utdannelser som for eksempel økonomi, statsvitenskap, språk eller juss. Dagens Næringsliv og Aftenposten foretrekker ofte kandidater med faglig tyngde. Journalistutdanning gir deg ikke nødvendigvis spesialkompetanse, og det er essensielt i et presset arbeidsmarked.

Selv har jeg valgt å bygge på med både språk og økonomi, og har fått positive tilbakemeldinger på det. Som så mange, visste jeg vel heller ikke hva jeg ville jobbe med da jeg begynte, og har gått fra ønske om å bli redaksjonell leder til å ende opp som frilansjournalist. For meg er det virkelig drømmejobben, jeg kan skrive for de jeg måtte ønske, når jeg måtte ønske. (Det tar tid å bygge seg opp som frilanser, men hvis du er flittig, kan du bruke studieårene til det).

Jeg tror ikke hva man studerer nødvendigvis avgjør hvor man ender opp. Kontakter og relevant praksis (show it, don´t tell it!) er ofte mer avgjørende. Hvis du ennå ikke har journalistisk praksis; begynn å lete etter jobber med en gang. Det er også ved å jobbe du finner ut hvilke stoffområder du liker, og kan tenke deg å dypdykke i.

Siden arbeidet og norsk praksis er viktig, tror jeg ikke jeg ville anbefalt å ta hele studiet i utlandet. Ett år eller to, kan være positivt. Jeg ville også holdt meg unna "kreative løsninger" som Westerdals og NKF, så langt det er mulig. (Westerdals er riktignok anerkjent, men studiet fokuserer vel så mye på kreative tekster og reklame). Hvis jeg hadde valgt igjen, hadde jeg nok hoppet rett på en master i økonomi eller juss. Da har du alle muligheter åpne, og du har en "sikker løsning" hvis det skulle bli vanskelig å få jobb.

[floony]

** Hvorfor vil du bli journalist?

Er du samfunnsengasjert? Glad i å møte mennesker? Eller kanskje er hovedmotivet å formidle historier? Noen journalister er supersosiale, og valgte jobben for å bli kjent med nye mennesker, mens andre er inadvendte, og ønsket kanskje egentlig å bli forfatter.

Siden arbeidet og norsk praksis er viktig, tror jeg ikke jeg ville anbefalt å ta hele studiet i utlandet. Ett år eller to, kan være positivt. Jeg ville også holdt meg unna "kreative løsninger" som Westerdals og NKF, så langt det er mulig. (Westerdals er riktignok anerkjent, men studiet fokuserer vel så mye på kreative tekster og reklame). Hvis jeg hadde valgt igjen, hadde jeg nok hoppet rett på en master i økonomi eller juss. Da har du alle muligheter åpne, og du har en "sikker løsning" hvis det skulle bli vanskelig å få jobb.

Veldig bra informert, jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver her. Spesielt det med å ha urealistiske forventninger til studiet og jeg var definitivt den uthevede definisjonen - er inadvendt med en forfatterspire i magen (eller vel - jeg er supersosial i tillegg og journalistikken hjalp virkelig med å få meg frem og ut og ga meg guts!). Likevel, forfattertanker er et veldig dårlig grunnlag for å ta journalistikkstudiet fordi journalist- og forfatteryrket er milevis unna hverandre. Skriving er ikke bare skriving. Man lærer virkelig forskjellen på de forskjellige genrene.

Og hold dere unna NKF! Langt, langt unna! Dersom man vurderer å søke denne skolen, anbefaler jeg å gjøre grundig research først - til og med her på KG finner man mange, mange innlegg. Og mens man først gjør denne researchen, søk opp MI og les om deres sketchy historie og vit at dette var det NKF het tidligere. Et stor antall studenter har brent seg på MI og NKF desverre. Jeg er selv en av dem, men må også ta en del av skylden selv ettersom jeg ikke var klar over det med liten skrift i kontrakten jeg fikk tilsendt. Vet at mange har havna i samme knipe. Og dersom man trør feil er desverre NKF nådeløse (igjen, her kan jeg ikke si så mye for svart på hvitt er faktisk svart på hvitt, og en kontrakt er bindende). Men sett bort fra dette - om man unngår å havne i kluss med systemet, holder skolen likevel ikke mål, langt ifra.

Journalistikk på NKF? Interiør? Gjør det selv tankegang. Ikke prøv å spørre om hjelp, her her det "learning by doing" som gjelder. Eller som venninna mi fikk høre: "Ikke kom til meg med spørsmål. Jeg vet ikke. Det er vanskelig å få gjennombrudd i dette faget, jeg har ikke klart det, og må jobbe her istedet".

Eller hva med når man har to lærere i et fag som sier hverandre i mot absolutt hele tiden? "Sa hun det? Nei, det stemmer ikke". "Hva? Nei, nei, han tar feil, dere skal gjøre det og det og det". "For all del, opp til ver enkelt, men jeg synes ikke man skal gjøre det og det og det".

Så glad jeg er ferdig der. Så. Glad.

Det ble en liten avsporing, men. You get the point.

OG litt på tampen her: jeg er også enig i at TS burde ta en annen utdanning mtp. hvilket felt han/hun ønsker å være journalist innenfor. Hva er dine interesser TS? Annet enn det åpenlyse som er skriving. Litteratur? Politikk? Økonomi? Sport? Innland eller utland? Sats på dette! Bli ekspert! Og ta deretter journalistikkstudiet etterpå. Omvendt rekkefølge går selvsagt også an. Men dersom du har denne tyngden stiller du sterkt på et jobbmarket etterpå og sannsynligheten er større for at du får skrive om det du virkelig interesserer deg for, istedet for å havne i en redaksjon innenfor et felt du ikke trives med fordi du mangler utdanning/kunnskap/erfaring/kompetanse til å skrive om det du helst vil skrive om.

Endret 13. august 2012 av floony

[anonym96]

Til Afrodite og Floony:

Takk for informasjon, råd og advarsler! Jeg har gjerne lyst å jobbe utenlands, gjerne med artikler om f.eks. reise, kulturer, folk og mat og drikke. Har i grunnen lyst til å være en journalist som går mer i dybden på ting, og bruke litt lenger tid på å undersøke og så videre, og skrive mer utfyllende artikler, istedet for å være en nyhetsjournalist som skriver om alt det alle andre aviser også skriver om. Politikk hadde forsåvidt også vært interessant å skrive om. Til en viss grad iallefall.

Interessene mine nå (jeg er bare 15 år da, så de kommer sikkert til å forandre seg etterhvert som årene går..) er reise, mat, kultur og miljø, sjakk, lesing og skriving, folk og enkeltpersoner, sosialantropologi osv, heheh Noen ideer til hvilken utdanning som kunne vært passende?

[AnonymBruker]

Når det gjelder Norge vs. utland bør du også tenke på nettverk. Det er veldig viktig for å få jobb. Studerer du i Norge, kan du gjennom studiene bli kjent med folk i bransjen, i hvert fall folk som kjenner folk, nettverket vokser, plutselig får du en deltidsjobb som er noenlunde halvrelevant, som leder til noe mer etter hvert... Og da har du mye større sjanse til å få jobb etter endte studier.

Jeg studerte i utlandet, og føler jeg ikke kan noe om norske medier, hvem som er hvem i medieverdenen, og jeg er totalt avskåret fra det norske nettverket. Det hjelper ikke meg å ha nettverk et annet sted nå.

Hvis jeg var deg ville jeg studert i Norge, men tatt et semester i utlandet.

Anonym poster: 077662c5ad6e3b25db71cda6e6fb1ef6

[Gjest Afrodite_]

Til Afrodite og Floony:

Takk for informasjon, råd og advarsler! Jeg har gjerne lyst å jobbe utenlands, gjerne med artikler om f.eks. reise, kulturer, folk og mat og drikke. Har i grunnen lyst til å være en journalist som går mer i dybden på ting, og bruke litt lenger tid på å undersøke og så videre, og skrive mer utfyllende artikler, istedet for å være en nyhetsjournalist som skriver om alt det alle andre aviser også skriver om. Politikk hadde forsåvidt også vært interessant å skrive om. Til en viss grad iallefall.

Interessene mine nå (jeg er bare 15 år da, så de kommer sikkert til å forandre seg etterhvert som årene går..) er reise, mat, kultur og miljø, sjakk, lesing og skriving, folk og enkeltpersoner, sosialantropologi osv, heheh Noen ideer til hvilken utdanning som kunne vært passende?

Hvis du er så ung, ville jeg søkt meg inn på medier&kommunikasjon (og tatt generell studiekompetanse 3.året) for å få innblikk i medieverdenen. Jeg ville også prøvd å få relevant skriveerfaring så snart som mulig. Jeg begynte å jobbe for lokalavisa da jeg var 16. Kanskje har lokalavisa en ungdomsredaksjon? Ta kontakt, og vis initiativ. Det kommer du langt med.

For øvrig ville jeg ikke "stresset" med å planlegge hele livet når jeg var 15. Som du sier; mye kan forandre seg innen du er ferdig med videregående.

Lykke til videre.