Enda en utro-historie

[xBeautyCrush]

Du elsker kjæresten din. Du har sikkert vært med han en stund også. Men du ble sykt full og lå i en seng med en annen gutt der litt av hvert skjedde. Dere var intime og hadde sex - du var utro mot kjæresten din. Hvorfor du gjorde det vet du heller ikke, fordi du var bevisstløs og "du tenkte ikke".

Jeg tror dette heller handler om at man mangler respekt og medfølelse. Kanskje du føler at du er et raust menneske som tar vare på kjæresten din, men man blir ikke bare med på sex med en annen sånn helt uten videre. Det er ikke en tabbe, eller et uhell som bare skjer. Klærne forsvinner ikke av seg selv. Det er et bevisst valg i underbevisstheten din. Uansett hvor sørpe jeg har vært på fest, så har jeg aldri endt opp i fanget eller senga til en annen gutt og begynt å kline og etter hvert ha sex. Kjæresten min betyr mer enn det, og han elsker jeg virkelig.

Du gjør ikke sånt med mindre du ikke eier respekt og ettertanke. Kanskje du har hatt det dårlig i forholdet i de siste, vil hevne deg eller planlegger å slå opp i nærmeste framtid, men hvis du elsker en person så skjer ikke utroskap uansett hvor full eller "spennende" det høres ut.

Du bør si det til han, han fortjener såpass. Ærligheten varer lengst, selv om smertene du har påført deg selv og ikke minst han vil knekke forholdet deres.

[AnonymBruker]

Du elsker kjæresten din. Du har sikkert vært med han en stund også. Men du ble sykt full og lå i en seng med en annen gutt der litt av hvert skjedde. Dere var intime og hadde sex - du var utro mot kjæresten din. Hvorfor du gjorde det vet du heller ikke, fordi du var bevisstløs og "du tenkte ikke".

Jeg tror dette heller handler om at man mangler respekt og medfølelse. Kanskje du føler at du er et raust menneske som tar vare på kjæresten din, men man blir ikke bare med på sex med en annen sånn helt uten videre. Det er ikke en tabbe, eller et uhell som bare skjer. Klærne forsvinner ikke av seg selv. Det er et bevisst valg i underbevisstheten din. Uansett hvor sørpe jeg har vært på fest, så har jeg aldri endt opp i fanget eller senga til en annen gutt og begynt å kline og etter hvert ha sex. Kjæresten min betyr mer enn det, og han elsker jeg virkelig.

Du gjør ikke sånt med mindre du ikke eier respekt og ettertanke. Kanskje du har hatt det dårlig i forholdet i de siste, vil hevne deg eller planlegger å slå opp i nærmeste framtid, men hvis du elsker en person så skjer ikke utroskap uansett hvor full eller "spennende" det høres ut.

Du bør si det til han, han fortjener såpass. Ærligheten varer lengst, selv om smertene du har påført deg selv og ikke minst han vil knekke forholdet deres.

Men om dette forholdet er det største i livet? Kan det ikke være at det er bedre å la det som egentlig ikke betyr noe, passere i stillhet? Selvsagt betyr det noe for kjæresten min at jeg er til å stole på. Men jeg er sikker på at han vil tro at det betydde mer for meg enn det gjorde om jeg forteller det, og derfor synes jeg det er utrolig vanskelig. For han vil kanskje trekke de samme konklusjonene som deg. At det er noe feil med ham, at jeg ikke egentlig elsker ham, at jeg ikke er like forelsket, at jeg planlegger å slå opp, at jeg vil hevne meg (på hva?). Og ingenting av det har noe med dette å gjøre. Jeg vet det er vanskelig å tro. Jeg ante ikke at det gikk an før nå.

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

[solsikkefrø]

Det er bedre du forteller det selv før noen andre gjør det for deg... Du har ingen garantier for at det ikke går videre... "Two can keep a secret if one of them is dead..."

[Tidus]

Det å være utro én gang, gjør deg ikke til et ondt menneske i ordets rette forstand. Men det gjør det til et dumt menneske.

Du kan si det så mange ganger du vil, men du ville ikke latt en annen mann trenge inn i deg om du var bare 1 % bevisst, dersom du faktisk elsker ham.

Når dette er sagt: Det å IKKE si det, DET gjør deg til et ondt menneske, fordi da utfører du en planlagt handling som gjør at et annet menneske lever en løgn.

Det er noen par som kommer seg gjennom utroskap skal du også vite. Men du fortjener det ikke.

[AnonymBruker]

Det er noen par som kommer seg gjennom utroskap skal du også vite. Men du fortjener det ikke.

Hvorfor?

/TS

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

[SemperFi]

Jeg var utro, men det er "ok" så lenge jeg var full og ikke husket noe. JADDAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[AnonymBruker]

Det er faen ikke ok. Det jeg lurer på er, leser dere hva jeg skriver? Hvor har jeg skrevet at det er ok?

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

[SemperFi]

Det er faen ikke ok. Det jeg lurer på er, leser dere hva jeg skriver? Hvor har jeg skrevet at det er ok?

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

Du dret deg ut i det øyeblikket du ble såpass full at du mistet kontroll.

[AnonymBruker]

KG på sitt beste, dømmende, bedrevitende KG brukere som peker i øst og vest med sine bedrevitende kommentarer. De sitter alle på sin høye hest og dømmer deg TS, hardt og brutalt.

Jeg er imot utroskap, veldig imot, men likevel ser jeg at du angrer og faktisk vil ha et svar fra andre om hvordan de eventuelt løste det. Er det lurt å vente litt og la det synke inn så du klarer å ta en bra avgjørelse for alle parter? Skal du si det (jeg mener du bør), og i så fall hvordan få personen til å forstå nettopp det at det ikke er noe i veien med han, men det er ditt feilsteg?

Jeg har ingen skikkelige råd, men å spørre her, vel du kommer aldri til å få noe konkrete gode svar, ikke fra KG brukere, på samme måte som de jakter ned på stemødre, går de helt bananas på mennesker som faktisk tør å spørre etter hjelp for et grovt overtramp.

Ta deg et par dager, gråt, få alt ut, og tenk nøye gjennom dette her. La det synke inn, jeg mener du bør si det, rett og slett fordi utroskap er veldig alvorlig og ikke minst et grovt tillitsbrudd. Kanskje kjæresten din kommer til å takle, kanskje ikke, men han fortjener å få høre det fra deg. Med dine egne ord, på den beste måten du klarer å forklare dette på

Og nei jeg er ikke stemor, og jeg har aldri vært utro.

Anonym poster: 2e81960945cf600b0d4adac4be313d61

[AnonymBruker]

Denne personen kommer aldri til å være på en fest jeg og kjæresten min er på. Vi har ikke felles venner, og jeg har ikke tenkt til pleie vennskap med fyren.

Jeg kan fortelle kjæresten min alt. Det jeg lurer på er om det er det beste. Han kommer til å ta det utrolig tungt, og jeg vil ikke at han skal ha det vondt med seg selv i månedsvis for en idiotisk tabbe som aldri burde ha funnet sted.

Hadde han gjort dette, ville jeg ikke visst.

Ja, og så har jeg lyst til å beholde ham.

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

Du har INGEN garanti for at han ikke får vite det av noen andre og ingen garanti for at han ikke havner på fest med han andre fyren. Vet du om absolutt alle din kjæreste kjenner? Kanskje han har noen felles bekjente med han andre som du ikke vet om? Det trenger jo ikke vær nære venner før at folk begynner å spre sladder. Jeg hadde noe på gang med en fyr for noen år siden men det tok slutt før det ble alvorlig, jeg flyttet til andre enden av landet, fikk meg kjæreste, og hvem kom flyttende og ble kollega med kjæresten min over 1 år etterpå? Jo han første fyren! Og da fant jeg ut at de kjenner hverandre fra før av, det hadde jeg aldri trudd. Men jeg har jo ingenting å skjule, har ikke vært utro. Med andre ord, selv om dere ikke har felles venner akkurat nå så kan det skje at din kjæreste og han andre havner sammen på en eller annen måte, selvsagt ikke nødvendigvis jobb, men kanskje fest eller noe annet. Du kan ikke styre fremtiden og hvem han kommer til å møte.

Jeg er 200% sikker på at din kjære kommer til å bli mer såret når/hvis han får høre dette fra noen andre enn hvis du forteller dette selv. Men det skjønner du sikkert selv.

Jeg kan slutte på pillene?

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

Og lyve om hvorfor? Mer løgner? Seriøst?

Jeg tenkte at det ikke var relevant. Men nå kjenner jeg at jeg må ta med at kjæresten min har vært utro selv. Ikke mot meg, men mot eksen. Han fortalte det ikke til henne, og han har aldri i livet testet seg for kjønnssykdommer. Dette har ikke noe å gjøre med vårt forhold, men det sier noe om hans handlingsmønster i lignende situasjon.

Jeg puler faktisk ikke rundt. Det er fortsatt snakk om en tabbe. Åja, utroskap er forferdelig, men nå overdriver dere faktisk reaksjonene. Jeg er ikke notorisk utro.

Mennesker er ikke handlingene sine. En person som har gjort en ond ting, er ikke ond. Hvis dere mener noe annet, så er de fleste dere kjenner onde. Og det er en veldig trist virkelighetsoppfatning.

Dette er nok det verste jeg har gjort i mitt liv. Jeg sprer glede, jeg er raus. Til vanlig. Men nå føler jeg meg helt jævlig. Alt jeg tenker på er kjæresten min, og jeg har en klump i magen som gjør vondt. Jeg har ikke energi til å gjøre noe som helst. Jeg har spist 1 1/2 brødskive de siste to dagene. Jeg ringer kjæresten min, jeg gråter, men han hører det ikke. Vil bare vite at han fortsatt finnes og har det bra.

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

At han har vært utro før har ingenting å si, han fortjener uansett ikke at du er utro. Du skriver ikke at han fortjener det men det virker som at du tenker at siden han har gjort det før så er det "greit" at du har gjort det nå. Og hvis du ikke sier noe, så vet jo han ingenting og ting går kanskje bra mellom dere fremover, du havner på fest fordi du "vet" at du aldri kommer til å være utro igjen, men boom du er utro igjen. Det gikk jo bra første gangen! Fristelsen kommer sikkert når samvittigheten du har nå har forsvunnet. MEN hvis du forteller dette og han dumper deg eller beholder deg, ja da vil jeg tippe at sjansen for at du er utro bli mindre, fordi da kommer du til å kjenne mer på dine følelser. Så gjør også deg selv en tjeneste og fortell dette!

Du gråter på tlf, hva med ansikt til ansikt? Hvis du begynner å gråte da? Hva skal du si? Enda en løgn? "jeg har vondt i magen", eller noe sånt? Nei vær ærlig! Vær så snill, for hans og din egen del!

Anonym poster: 789f8147dca0af73f86f3da06325c3b1

[AnonymBruker]

Glemte å si at jeg har selv oppdaget utroskap i et langvarig forhold ved å plutselig ha fått klamydia (jeg hadde testet meg få mnd før og ikke vært utro selv, testet meg fordi jeg hadde sopp som legen absolutt ville teste om var klamydia og det var det ikke). Han kom med all mulige unnskyldninger som at jeg fikk det fra noe annet, som mitt leketøy eller en do. Noe som er umulig. Og han beskyldte meg for å være utro pga det! Hadde han vært ærlig hadde jeg vurdert å beholde han men at han ikke var ærlig gjorde ikke valget vanskelig! Borte ble han.

Anonym poster: 789f8147dca0af73f86f3da06325c3b1

[Krysanti]

Jeg har vondt av deg jeg, TS. Innmari vondt av deg, og jeg kan forstå de tankene du sitter med nå. Man angrer så forferdelig, man er LIVREDD for å miste og man vil ikke såre. Men, kjære deg, du er faktisk nødt til å fortelle han det. For det første er det sånn at når man er voksen må man stå for sine handlinger og ta konsekvensene av det. Utroskap er et såpass stort brudd på et vanlig forholds normer, at den parten som har blitt bedratt fortjener å få vite det slik at han/hun selv kan avgjøre om dette forholdet er noe han vil fortsette eller ikke. For det andre, og ikke minst, vil dette ligge og gnage på deg - du vil bygge det videre forholdet på en løgn - og løgnen vil en dag komme til overflaten. Den gjør jo alltid det! Sannheten vil såre hundre ganger værre om han får vite det om mange år eller om han får vite det av noen andre, sånn ville det iallefall vært for meg. Jeg kunne kanskje tilgitt utroskap om alle kort ble lagt på bordet og partner la seg flat. Aldri, aldri, aldri dersom jeg fikk vite det av noen andre, eller etter lang tid. Jeg krever faktisk å få vite ting som er av såpass stor betydning for det forholdet jeg er i. Å ikke si det er for meg feighet og selvopptatthet. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg sprer glede, jeg er raus

Det er jo helt tydelig, i allefall raus!

Litt til deg og litt til kjæresten.

Ingen kan ha pose og sekk. Du vil få en knekk i forholdet og kanskje miste det du påstår er det beste som har hendt deg, men du kan ikke leve i et forhold basert på en løgn.

Av og til kan man si at "det man ikke vet har man ikke vondt av", men hvordan kan du som person leve med deg selv når du har ødelagt noe av det skjøreste i et forhold? Nemlig tilliten?

Jeg kunne aldri i verden sett meg selv i speilet etterpå og i hvert fall ikke hatt sex med min kjære.

Sluttet på p-pillene du...Snakk om å surre seg inn i et hav av løgner!

Anonym poster: eac4adf792b83365630a00cca9ce0911

[RoH]

Når det kommer til stykke er det faktisk du selv som menneske som må sette grenser for deg selv. Er riktig som du sier at en handling ikke gjør et menneske. Men du er den du er på bakgrunn av de handlinger / valg du gjør.

Så hva syns du selv at du skal gjøre, hva mener du er riktig. Dette er det avgjørende.

Personlig hadde jeg slitt med å holde det inne, fordi jeg nå mener det hadde redusert min verdi som menneske. Det er lov og gjøre feil, men det er også lov å innrømme feil. Det siste er avgjørende for om jeg faktisk lærer.Du påvirker andre ved dine valg, alltid og uansett. Men de må faktisk ta ansvar for egne valg.

Så lykke til TS uansett hva du velger. Er en drittall situasjon hvor utfallet blir feil uansett.

Endret 13. august 2012 av RoH

[AnonymBruker]

At han har vært utro før har ingenting å si, han fortjener uansett ikke at du er utro. Du skriver ikke at han fortjener det men det virker som at du tenker at siden han har gjort det før så er det "greit" at du har gjort det nå.

Anonym poster: 789f8147dca0af73f86f3da06325c3b1

Nei, jeg synes ikke det er greit. Igjen legger dere ord i munnen min. Jeg har ikke hatt noen ønsker om å være utro. Jeg tenker at jeg ikke kan drikke så mye igjen. Jeg hater meg selv for det jeg gjorde. Jeg mener ikke at det å være utro var greit fordi jeg var full, men jeg mener at alkoholen gjør at det i ettertid er vanskelig å si noe om hvorfor det skjedde. Det var ikke en gang spennende. Jeg følte ikke enorm tiltrekning eller lidenskap. Det var tomt, hult og stygt. Jeg kjenner meg som verdens billigste.

Men noen lurer på hva han ville gjort, og hva jeg ville ønsket. Jeg verken vil, eller tror han ville fortalt meg det hvis det var han. Men jeg tror heller ikke han ville vært utro i det hele tatt mot meg.

Og, når folk tror at de kan si så veldig mye om mine karaktertrekk pga en episode, ser de så lite nyansert på ting at deres innspill ikke er særlig relevante for meg. Og det har ingenting med at jeg ikke angrer på det jeg har gjort å gjøre. Det er bare useriøst.

/TS

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

[Gjest Frk.Franzen]

Nei, jeg synes ikke det er greit. Igjen legger dere ord i munnen min. Jeg har ikke hatt noen ønsker om å være utro. Jeg tenker at jeg ikke kan drikke så mye igjen. Jeg hater meg selv for det jeg gjorde. Jeg mener ikke at det å være utro var greit fordi jeg var full, men jeg mener at alkoholen gjør at det i ettertid er vanskelig å si noe om hvorfor det skjedde. Det var ikke en gang spennende. Jeg følte ikke enorm tiltrekning eller lidenskap. Det var tomt, hult og stygt. Jeg kjenner meg som verdens billigste.

Men noen lurer på hva han ville gjort, og hva jeg ville ønsket. Jeg verken vil, eller tror han ville fortalt meg det hvis det var han. Men jeg tror heller ikke han ville vært utro i det hele tatt mot meg.

Og, når folk tror at de kan si så veldig mye om mine karaktertrekk pga en episode, ser de så lite nyansert på ting at deres innspill ikke er særlig relevante for meg. Og det har ingenting med at jeg ikke angrer på det jeg har gjort å gjøre. Det er bare useriøst.

/TS

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

Nå har jeg kun lest hovedinnlegget. Men du er frastøtende. Du elsker ikke kjæresten din når du kan ligge der i TRE timer og ha sex med en annen mann. På de tre timene blir man som oftest ganske mye mer edru ettersom man sannsynligvis ikke drikker mens man holder på, og du burde da ha skjønt såpass at du burde ha holdt opp. Du fortjener ikke kjæresten din, og han kommer til å ha det mye bedre uten deg.

[Alvina]

Jeg ville ikke sagt noe til han. Du angrer og som sexen var god, hva så.

Det var bare et ligg.

Forteller du han om dette, er det han som vil få tanker og føle utrygghet. Er du bevisst på at du vil bli i forholdet, ville jeg arkviert det og glemt greia.

Hvis en var utro mot meg, en ons, ville jeg ikke likt å få vite det. En ons kan man tilgi, men et langvarig forhold bak den andres rygg er noe annet.

[Gjest HunterLady]

Jeg synes du skal fortelle det både for å lette din egen samvittighet og fordi mannen din fortjener å velge om han vil tilgi deg eller ikke.

[Gjest HunterLady]

Jeg ville ikke sagt noe til han. Du angrer og som sexen var god, hva så.

Det var bare et ligg.

Forteller du han om dette, er det han som vil få tanker og føle utrygghet. Er du bevisst på at du vil bli i forholdet, ville jeg arkviert det og glemt greia.

Hvis en var utro mot meg, en ons, ville jeg ikke likt å få vite det. En ons kan man tilgi, men et langvarig forhold bak den andres rygg er noe annet.

Hva med sykdommer? Er det fremdeles bare et ligg da? De har åpenbart ikke brukt prevensjon som kondom, dersom hun ikke husker en dritt av det.

[Alvina]

Hva med sykdommer? Er det fremdeles bare et ligg da? De har åpenbart ikke brukt prevensjon som kondom, dersom hun ikke husker en dritt av det.

Du har rett ang smittefare. Jeg svarte og tenkte ikke over om de brukte kondomer eller ikke.

Jeg har vært i en tilnærmet situasjon som ts og jeg gikk til legen og fikk sjekket meg, og før jeg fikk prøveresultatene hadde jeg ikke sex med samboeren min, skyldte på hodepine og at jeg var trett. Det gikk bra, men var ikke en morsom situasjon å være i. Jeg fortalte ikke at jeg hadde hatt en ons. Jeg ville kanskje gjort det, men han kunne være voldelig og det var kanskje hovedgrunnen til at jeg ikke sa noe.