Enda en utro-historie

[Gjest Gjest]

Jeg har selv vært på "den andre siden" og det som såret aller mest var løgnen. Jeg fikk høre det av noen andre på en fest et halvt år senere, og den som fortalte det var kanskje den personen jeg liker minst i verden. I tillegg, mens jeg satt oppløst i tårer kom jenta han hadde vært med. Og hva gjorde hun? Hun lo. Jævlig. Hadde han fortalt meg det kunne vi kommet oss gjennom det sammen. Da hadde jeg visst at jeg kunne stole på at han aldri ville holde noe skjult for meg. Og jeg hadde visst at det var en engangsgreie, en feil. Men det var en skitten hemmelighet, og jeg satt igjen som en idiot. Det var ikke bare sårende, det var nedverdigende. DU gjorde feil, da får HAN bestemme om han vil leve med det. Ikke vær feig.

Støtter denne veldig!!

Kan så absolutt tenke meg hvor vondt det må være å få vite det på denne måten, av folk som man ikke engang liker.

Utroskap er noe dritt, men når det først har skjedd så er det to ting som kan "redde" situasjonen, og det er ærlighet fra den partneren som har vært utro og at han/hun angrer, og viser det.

Det kan selvsagt gå galt likevel, men du slipper ihvertfall leve i konstant frykt for at det skal komme frem fra noen andre, og ikke minst at den dårlige samvittigheten ødelegger for deg.

[Majott]

Jeg må bare spørre igjen, for dette vil bli et problem for dere.

Hvordan har du tenkt å forklare at han må bruke kondom de neste 3 mnd? Eller har du såpass lite samvittighet at du tar sjansen på å smitte han med noe?

[Gjest Gjest]

En annen sak du burde vite med en gang. Hvis du avviser alle råd og fortsetter ditt liv i håp om at det er det eneste riktige.

Hvis du får til å leve med løgnen, husk også på at du får til å være et ondt menneske. Du gjorde en ond handling, og du lever videre med den.

Nei, helt om natten, helt om dagen. Ser også at noen kaller det feigt å la være å si noe. Det er helt riktig, det er definisjonen av feighet å ikke kan stå for sine handlinger. Konsekvensene er uinteressante i denne saken! Du må være såpass til menneske at du lar han få vite sannheten.

[AnonymBruker]

Jeg må bare spørre igjen, for dette vil bli et problem for dere.

Hvordan har du tenkt å forklare at han må bruke kondom de neste 3 mnd? Eller har du såpass lite samvittighet at du tar sjansen på å smitte han med noe?

Jeg kan slutte på pillene?

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

[AnonymBruker]

Hvis du får til å leve med løgnen, husk også på at du får til å være et ondt menneske. Du gjorde en ond handling, og du lever videre med den.

Jeg er uenig. Et menneske er ikke en handling. Jeg vil bruke alle mine kommende netter på å være god.

Kjæresten min er god, og fortjener ikke dårligere selvtillit og selvbilde på grunn av min idioti.

Jeg tror ikke han ville fortalt meg om det var ham. Men jeg tror heller ikke han ville gjort det mot meg.

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

[Majott]

Jeg kan slutte på pillene?

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

Virkelig?

Så istedet for å si det til han, vil du slutte på pillene for å få han til å bruke kondom? La han tro at det er for at du ikke skal bli gravid. Hva om han synes det er helt greit at du slutter på pilla, og at du kan bli gravid?

Og du kaller deg ikke feig? Hva er feig da, om ikke dette er det?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke bestemt meg. Det koker vel ned til hva jeg klarer å leve med.

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

[Gjest Gjest]

Og du tror ikke han kommer til å reagere på at du plutselig gjør det?

[Gjest Gjest]

Jeg er uenig. Et menneske er ikke en handling. Jeg vil bruke alle mine kommende netter på å være god.

Kjæresten min er god, og fortjener ikke dårligere selvtillit og selvbilde på grunn av min idioti.

Jeg tror ikke han ville fortalt meg om det var ham. Men jeg tror heller ikke han ville gjort det mot meg.

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

Et godt menneske ville ikke kunne leve med seg selv og løgnen. Prøv ikke å forenkle eller bortforklare en moralsk ugjerning.

Et menneske er ikke en handling? Hva mener du med det? Det må et menneske til for at det skal skje en handling. Du har bedratt din kjæreste og han fortjener å høre sannheten. Sannheten har ofte en tendens til å komme frem en dag..

[AnonymBruker]

Virkelig?

Så istedet for å si det til han, vil du slutte på pillene for å få han til å bruke kondom? La han tro at det er for at du ikke skal bli gravid. Hva om han synes det er helt greit at du slutter på pilla, og at du kan bli gravid?

Og du kaller deg ikke feig? Hva er feig da, om ikke dette er det?

Vi kommer ikke til å få barn med det første. Vi har allerede snakket om å droppe pillene. Så kan eventuelt gjøre det nå... Uansett treffer jeg ikke kjæresten min på et par måneder. Savner ham sånn. Føler det ville vært lettere å bestemme seg for det "riktige" om han var her. Kommer nok til å vente med å eventuelt fortelle til han kommer hjem uansett.

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

[AnonymBruker]

Vet du hva.... Du er en forferdelig DÅRLIG kjæreste. Ikke kom her med "jeg er en god kjæreste jeg assa, bortsett fra det der, assa".

Du... Jeg vil si stygge ting til deg, for i deg ser jeg eksen min.

Vet du hva eksen min gjorde? Mens jeg var på ferie, pulte han en annen, han var den FØRSTE kjæresten min, den jeg ga min uskyld og min hverdag til, vi delte mange år og stunder sammen. Han pulte rundt, men vet du hva? Han sa det ikke til meg. Vet du hvordan jeg fant det ut?

En dag kjente jeg at det klødde og sved litt i underlivet. Tre dager senere lå jeg avsvimt på baderomsgulvet, og han måtte ringe en ambulanse, for jeg klarte ikke å våkne, smertene i underlivet holdt på å drepe meg.

På sykehuset satte de inn kateter og ga meg sterke smertestillende. De kunne også meddele at jeg hadde fått et av de mest alvorlige herpesutbruddene de hadde sett.

Da jeg lå der i senga vet jeg ikke hva som gjorde mest vondt. Det knuste hjertet mitt, eller underlivet mitt.

Han kom og besøkte meg. Jeg lå i senga, hadde enda ikke fortalt ham hva som feilet meg, han så på meg, han så meg i øynene og nektet for at han hadde vært utro.

"jeg har herpes. Jeg ligger her fordi jeg har fått herpes, jeg var jomfru da jeg traff deg, hvorfor har jeg herpes?".

DA brøt han sammen i gråt og slarvet av seg en historie om utroskap han ikke mente, han visste ikke at han hadde herpes, blabla.

Det tok et år før hjertet mitt sluttet å verke, herpesen vil jeg ha resten av livet.

Så vet du hva, ikke kom her og fortell hvor god kjæreste du er "bortsett fra den utroskapen", for du er faen ikke god.

Anonym poster: 60afa33153d9bd6e5b3cc47c9aab0e6d

[Gjest Gjest]

Nuvel. synes nok at folk her er i overkant streng med TS. Når 40-50% av skandinaviske kvinner er utro i løpet av livet og 5-10% av alle barn vokser opp med 'feil' far (barnet og sosial far tror det er sosial far som er biologisk far) så helt enestående er vel ikke denne lille 3-timers flingen.

[Gjest Chin]

Nuvel. synes nok at folk her er i overkant streng med TS. Når 40-50% av skandinaviske kvinner er utro i løpet av livet og 5-10% av alle barn vokser opp med 'feil' far (barnet og sosial far tror det er sosial far som er biologisk far) så helt enestående er vel ikke denne lille 3-timers flingen.

Ja, for DET gjør det jo heeeeeelt ok.

Dust.

[Gjest anonym]

Vet du hva.... Du er en forferdelig DÅRLIG kjæreste. Ikke kom her med "jeg er en god kjæreste jeg assa, bortsett fra det der, assa".

Du... Jeg vil si stygge ting til deg, for i deg ser jeg eksen min.

Vet du hva eksen min gjorde? Mens jeg var på ferie, pulte han en annen, han var den FØRSTE kjæresten min, den jeg ga min uskyld og min hverdag til, vi delte mange år og stunder sammen. Han pulte rundt, men vet du hva? Han sa det ikke til meg. Vet du hvordan jeg fant det ut?

En dag kjente jeg at det klødde og sved litt i underlivet. Tre dager senere lå jeg avsvimt på baderomsgulvet, og han måtte ringe en ambulanse, for jeg klarte ikke å våkne, smertene i underlivet holdt på å drepe meg.

På sykehuset satte de inn kateter og ga meg sterke smertestillende. De kunne også meddele at jeg hadde fått et av de mest alvorlige herpesutbruddene de hadde sett.

Da jeg lå der i senga vet jeg ikke hva som gjorde mest vondt. Det knuste hjertet mitt, eller underlivet mitt.

Han kom og besøkte meg. Jeg lå i senga, hadde enda ikke fortalt ham hva som feilet meg, han så på meg, han så meg i øynene og nektet for at han hadde vært utro.

"jeg har herpes. Jeg ligger her fordi jeg har fått herpes, jeg var jomfru da jeg traff deg, hvorfor har jeg herpes?".

DA brøt han sammen i gråt og slarvet av seg en historie om utroskap han ikke mente, han visste ikke at han hadde herpes, blabla.

Det tok et år før hjertet mitt sluttet å verke, herpesen vil jeg ha resten av livet.

Så vet du hva, ikke kom her og fortell hvor god kjæreste du er "bortsett fra den utroskapen", for du er faen ikke god.

Anonym poster: 60afa33153d9bd6e5b3cc47c9aab0e6d

Har selv opplevd utroskap, så forstår deg kjempegodt. Men trådstarter forstår åpenbart ikke alvoret. Jeg vet ikke om tråden ble startet for sympatisk støtte for hennes feige valg. Uansett hvordan TS snur og vender på saken, vil handlingen alltid være i minnet. Dersom hun heller går ut av boblen og forstår verden, så tror jeg muligens hun også vil innse at han fortjener sannheten.

Utroskap er noe med det verste en kan gjøre mot et menneske. Hvis du eller noen andre ikke har opplevd det, så vet de heller ikke hvordan det føles. Det er helt grusomt og vanskelig å sette ord på.

Gjør deg selv, samvittigheten din og kjæresten din en enorm tjeneste. Legg kortene på bordet.

[Gjest Badabing]

Jeg har ikke vært utro selv, men jeg har opplevd utroskap. Det var som at jeg forstod at det var noe mellom oss som var forandret helt plutselig. Utroskapen i seg selv var et svik, men at han ikke respekterte meg nok til å fortelle det var verre.

Du bør være ærlig, og han bør få valget.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte at det ikke var relevant. Men nå kjenner jeg at jeg må ta med at kjæresten min har vært utro selv. Ikke mot meg, men mot eksen. Han fortalte det ikke til henne, og han har aldri i livet testet seg for kjønnssykdommer. Dette har ikke noe å gjøre med vårt forhold, men det sier noe om hans handlingsmønster i lignende situasjon.

Jeg puler faktisk ikke rundt. Det er fortsatt snakk om en tabbe. Åja, utroskap er forferdelig, men nå overdriver dere faktisk reaksjonene. Jeg er ikke notorisk utro.

Mennesker er ikke handlingene sine. En person som har gjort en ond ting, er ikke ond. Hvis dere mener noe annet, så er de fleste dere kjenner onde. Og det er en veldig trist virkelighetsoppfatning.

Dette er nok det verste jeg har gjort i mitt liv. Jeg sprer glede, jeg er raus. Til vanlig. Men nå føler jeg meg helt jævlig. Alt jeg tenker på er kjæresten min, og jeg har en klump i magen som gjør vondt. Jeg har ikke energi til å gjøre noe som helst. Jeg har spist 1 1/2 brødskive de siste to dagene. Jeg ringer kjæresten min, jeg gråter, men han hører det ikke. Vil bare vite at han fortsatt finnes og har det bra.

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

[Gjest Badabing]

Det er jeg enig i, og jeg tror de aller fleste har tabbet seg ut en eller flere ganger i alkoholrus selv om jeg ikke helt forstår at det kan gå så langt. Uansett; det å ikke fortelle om det, er derimot en overlagt handling.

Du skriver at du må se hva du kan leve med. Hvis du virkelig elsker ham bør jo han være den som får valget om hva han kan leve med?

[AnonymBruker]

Det er jeg enig i, og jeg tror de aller fleste har tabbet seg ut en eller flere ganger i alkoholrus selv om jeg ikke helt forstår at det kan gå så langt. Uansett; det å ikke fortelle om det, er derimot en overlagt handling.

Du skriver at du må se hva du kan leve med. Hvis du virkelig elsker ham bør jo han være den som får valget om hva han kan leve med?

Jeg trodde virkelig ikke at jeg ville gjøre noe som helst, uansett hvor full jeg var. Jeg har fått mange tilbud før, og jeg har aldri så mye som vurdert det. Dette var ikke noe som lå i luften tidligere på kvelden, og jeg husker ikke hvordan det startet.

Jeg tenker at kanskje alle blir lykkeligere om jeg holder kjeft, og konsentrerer meg om å ikke trå utfor igjen. Men ja. Jeg må rett og slett la det synke litt for meg selv, tenke klart, før jeg klarer å ta en avgjørelse.

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

[AnonymBruker]

Jeg tenkte at det ikke var relevant. Men nå kjenner jeg at jeg må ta med at kjæresten min har vært utro selv. Ikke mot meg, men mot eksen. Han fortalte det ikke til henne, og han har aldri i livet testet seg for kjønnssykdommer. Dette har ikke noe å gjøre med vårt forhold, men det sier noe om hans handlingsmønster i lignende situasjon.

Jeg puler faktisk ikke rundt. Det er fortsatt snakk om en tabbe. Åja, utroskap er forferdelig, men nå overdriver dere faktisk reaksjonene. Jeg er ikke notorisk utro.

Mennesker er ikke handlingene sine. En person som har gjort en ond ting, er ikke ond. Hvis dere mener noe annet, så er de fleste dere kjenner onde. Og det er en veldig trist virkelighetsoppfatning.

Dette er nok det verste jeg har gjort i mitt liv. Jeg sprer glede, jeg er raus. Til vanlig. Men nå føler jeg meg helt jævlig. Alt jeg tenker på er kjæresten min, og jeg har en klump i magen som gjør vondt. Jeg har ikke energi til å gjøre noe som helst. Jeg har spist 1 1/2 brødskive de siste to dagene. Jeg ringer kjæresten min, jeg gråter, men han hører det ikke. Vil bare vite at han fortsatt finnes og har det bra.

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad

Så nå forandrer du historien ganske så mye.

Jeg lukter troll.

Anonym poster: 8e0df5869a8699940d277297ce1dc62d

[AnonymBruker]

Så nå forandrer du historien ganske så mye.

Jeg lukter troll.

Anonym poster: 8e0df5869a8699940d277297ce1dc62d

Hva i all verden har jeg forandret?

Anonym poster: 9c43c48881a19d7d5a0ede20972474ad