Overgrep,søsken

[Gjest Ts]

Min datter på 18 kom til meg i forrige uke og betrodde meg noe helt forferdelig. Hun var blitt misbrukt av sin 6 år eldre bror for 12 år siden, altså da hun var seks år. Det var et engangstilfelle av det hun kan huske hvertfall. Jeg tror henne selvsagt og støtter henne fullt ut nå. Men hun vil ikke at noe skal gjøres. Og at jeg skal oppføre meg som vanlig mot sønnen min(broren hennes) og heller ikke si noe som helst til noen . Sa jeg alltid ville være der for henne og lytte om hun hadde behov for det. Hun flytter til Oslo i høst for å studere. Foreslo psykolog men det ville hun ikke. Noen som kan tilråde? Har så vondt av henne. Føler avmakt men hvordan kan jeg støtte optimalt uten at det blir feil? Hilsen i sjokk

[Wednesday]

alderen hennes tatt i betraktning føler jeg faktisk at her må du som mor gripe inn og hjelpe henne å bearbeide det som har skjedd. skaff henne i førsteomgang time hos en psykolog og insister på at hun skal dra. kanskje du kan bli med ?

hvis hun blir sint på deg for dette kommer hun til å takke deg senere.

[Frisørdama]

Jeg vil råde å ta kontakt med en familierådgiver, evnt ta kontakt med en psykolog selv for å snakke ut om dine følelser og få råd til hvordan du kan hjelpe datteren din best mulig. Kanskje hun føler det trygt å bli med deg til en psykolog om du går først? Veldig trist å høre om denne vanskelige situasjonen og datteren din sin forferdelige opplevelse.

[Gjest Ts]

Hun blir helt vill og opprørt når jeg foreslår psykolog ol. Det blir vel feil å tvinge henne? Men jeg bryter vel "taushetsløftet" mitt om jeg tar det opp med min egen psykolog. Har hun taushetsplikt? Datteren min har 3 fortrolige som vet, som hun kan snakke med om alt. Tenker at viktigst av alt er å kunne snakke fritt med dem hun er trygg på og at hun kommer til psykolog når hun føler for det. Å tvinge en attenåring til psykolog blir vel nok et overgrep? Heller når hun er klar?

[Wednesday]

Hun blir helt vill og opprørt når jeg foreslår psykolog ol. Det blir vel feil å tvinge henne? Men jeg bryter vel "taushetsløftet" mitt om jeg tar det opp med min egen psykolog. Har hun taushetsplikt? Datteren min har 3 fortrolige som vet, som hun kan snakke med om alt. Tenker at viktigst av alt er å kunne snakke fritt med dem hun er trygg på og at hun kommer til psykolog når hun føler for det. Å tvinge en attenåring til psykolog blir vel nok et overgrep? Heller når hun er klar?

Du må forklare for henne at det er for hennes eget beste. Hvis hun ikke får hjelpen hun trenger (hun vet ikke hva hun trenger) så fort som mulig vil dette prege livet hennes senere. Kanskje får hun problemer i forhold til menn, kanskje utvikler hun angst, depresjoner. Dessverre har det hendt at slike saker ender i selvmord.

At du lover henne din taushet kommer litt i bakgrunn av det faktum at du er moren hennes.

Ta i første omgang en telefon til BUP. Forklar situasjonen og følg rådene de gir deg.

[Gjest Ts]

Jeg tror jeg vil drøfte med egen psykolog først slik at jeg ikke gjør noe feil.. Kan man risikere at broren straffeforfølges? Selv om han kun var 12?

[The Kitten]

Min datter på 18 kom til meg i forrige uke og betrodde meg noe helt forferdelig. Hun var blitt misbrukt av sin 6 år eldre bror for 12 år siden, altså da hun var seks år. Det var et engangstilfelle av det hun kan huske hvertfall. Jeg tror henne selvsagt og støtter henne fullt ut nå. Men hun vil ikke at noe skal gjøres. Og at jeg skal oppføre meg som vanlig mot sønnen min(broren hennes) og heller ikke si noe som helst til noen . Sa jeg alltid ville være der for henne og lytte om hun hadde behov for det. Hun flytter til Oslo i høst for å studere. Foreslo psykolog men det ville hun ikke. Noen som kan tilråde? Har så vondt av henne. Føler avmakt men hvordan kan jeg støtte optimalt uten at det blir feil? Hilsen i sjokk

Du kan støtte henne ved å respektere hennes valg og avgjørelser angående denne saken. Noe du ser ut til å gjøre allerede. Videre må du huske på at selv om din sønn har gjort noe helt forferdelig mot henne, var han et barn på den tiden. Det er godt mulig at han var klar over at det han gjorde var galt, men han visste sikkert ikke hvilke konsekvenser og senvirkninger overgrep kan få for offeret.

[The Kitten]

alderen hennes tatt i betraktning føler jeg faktisk at her må du som mor gripe inn og hjelpe henne å bearbeide det som har skjedd. skaff henne i førsteomgang time hos en psykolog og insister på at hun skal dra. kanskje du kan bli med ?

hvis hun blir sint på deg for dette kommer hun til å takke deg senere.

TS sin datter er myndig og voksen. Hvis hun ikke vil gå til psykolog, så er det hennes egen avgjørelse.

[The Kitten]

Hun blir helt vill og opprørt når jeg foreslår psykolog ol. Det blir vel feil å tvinge henne? Men jeg bryter vel "taushetsløftet" mitt om jeg tar det opp med min egen psykolog. Har hun taushetsplikt? Datteren min har 3 fortrolige som vet, som hun kan snakke med om alt. Tenker at viktigst av alt er å kunne snakke fritt med dem hun er trygg på og at hun kommer til psykolog når hun føler for det. Å tvinge en attenåring til psykolog blir vel nok et overgrep? Heller når hun er klar?

Ja, det blir feil. Det er allerede en person i familien som har trådd over grensen hennes. Hun trenger ikke at en til gjør det, uansett hvor godt du mener det.

Du kan uansett ikke tvinge henne. Man bestemmer over sin egen fysiske og psykiske helse fra man er 16 år. I tillegg er hun voksen og myndig.

[AnonymBruker]

Her har jeg fått god hjelp hvertfall!: http://www.sentermotincest.no/

Du kan enten bare ringe, gjerne anonymt eller du kan få en samtale på senteret.

Anonym poster: 75b58c60674b4e80d1c4cdfd54029c77

[AnonymBruker]

Fant denne også, døgnåpen og landsdekkende: www.incest80057000.no

Anonym poster: 75b58c60674b4e80d1c4cdfd54029c77

[mirama]

Jeg synes du burde prøve å få lov til å ta en prat med sønnen din..

[Missy1]

Din datter har betrodd seg til deg og da syns jeg du skal respektere hennes ønsker og ikke gå videre til psykolog eller snakke med broren hennes om det.

For hu hjalp det nok mye bare å få sagt det til noen. Hu er voksen og har nok vett til å oppsøke psykolog eller spørre deg om hu trenger noe mer hjelp.

Jeg betrodde meg til min mor da jeg var 18 og mannen i et vennepar av foreldrene mine befølte meg en kveld vi var der. Det tok meg et halvt år før jeg turte å si noe til mamma og det var så godt å bare få det ut. Men min mor respekterte ikke meg da jeg sa at hu ikke måtte si det til noen. Hu snakket med kona til denne mannen, kona ble sint og mente at det aldri kunne ha skjedd så hu slang ut et rykte om at jeg hadde prøvd meg på hennes mann og at jeg likte eldre menn (han var minst 45 på den tiden).

Det kommer kanskje ikke som noe overraskelse at jeg ikke tør å betro meg til mamma mer

[AnonymBruker]

Jeg er enig med dem som sier at du ikke må trå over din datters grenser (en gang til, det første stod hennes bror for, og potensielt andre gang er du) når hun sier at hun ikke vil prate med en psykolog.

Folk vet som regel sitt eget beste, vel og merke om de er voksne både i hode og etter loven, og om hun virkelig ikke vil prate med en psykolog, så vil hun ikke.

Jeg vil anbefale deg å prate med din psykolog om dette, ettersom du sliter og du trenger å få satt ord på dette.

Datteren din har folk som hun betror seg til, deg inkludert. Så hun får satt ord på det og det vil bidra til at hun i ihvertfall får bearbeidet opplevelsen noe.

Hun trenger ikke en ekstra bekymring om du går over grensen hun har satt overfor deg.

Anonym poster: 616235e1aa4ead7bf331e74a94b90d42