Når passer det best å få barn? Alder,Livssituasjon,Erfaringer

[AnonymBruker]

Hvilke erfaringer har du? Når passer det best å få barn?

Når fikk du ditt første barn? Var det et passende tidspunkt? Kunne du ventet

lengre, startet tidligere?

Jeg lurer på hvordan andre ser på dette. Jeg skjønner selvfølgelig at dette

er individuelt, og at det ikke finnes noen fasit svar.

Jeg er nå ferdig i en utdanning og har tatt fagbrev. (21år)

Jeg har samboer gjennom 4 år, med fast jobb. (22år)

Jeg skal ta en batchler nå. Vil i utgangspunkte vente med barn

til jeg er ferdig utdannet, men fungere det om man får barn i studietiden? Noen

erfaringer?

Oi, det ble vist mange spørsmål her. Håper det er noen som er litt ivrige på

tastaturet og har noen erfaringer og dele.

Anonym poster: 118e8a3fc2cdf87186b4df114a7679c8

[RockyRose]

Eg og sambo (gjennom to år) snakkar om å begynne å prøve å få unge rett etter eg har begynt på mitt siste skuleår (2 år til), då rekk eg sansynlegvis å bli ferdig med skuleåret, så kan eg ta eit år mammaperm før eg tar lærlingtida mi. Han vil ikkje ha unge før vi eiger hus/leilighet. Den tanken funkar i alle fall for oss

[Ada123]

Ser ikke noe grunn til at dere ikke skulle få barn. Sikkert lurt å ha jobbet litt så man har rett på penger under permisjonen

[Gjest Purple Haze]

(Det heter bachelor)

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20, andre mann kom da jeg var 24. Nå er dette snart 25 år siden, så det var ikke uvanlig å få barn så tidlig. Alle mine venninner fikk barn omtrent på samme tid som meg, pluss/minus noen år.

Jeg angrer intet, og nå synes jeg det er flott å ha voksne barn, og fremdeles være ung nok til å ha igjen mange gode år hvor jeg kan gjøre det jeg ønsker

[chica91]

Ser ikke noe grunn til at dere ikke skulle få barn. Sikkert lurt å ha jobbet litt så man har rett på penger under permisjonen

Har jobbet 25% fast stilling siste året, men med ekstravakter blir det vel ca 50% + men når jeg starter å studere i august nå vil jeg ikke jobbe særlig mye. Han ønsker å vente litt enda, mens jeg har fått litt skrekken for at det kan være vanskelig å bli gravid, etter å ha lest alt for mye på kvinneguiden om hvor lenge folk prøver før det blir en spire... Vil heller være for tidlig ute enn for sein... hmm

[AnonymBruker]

Er du 21 år har du sannsynligvis ikke noe problemer med å bli gravid. Mange som bruker tid på dette har gjerne ventet litt for lenge (mange begynner når de er i midten av 30 årene).

Skal en få barn kan det være greit å ha kommet over 25 år. En bør gjerne ha en stabil livssituasjon.

En trenger ikke å overdrive, men å være gift eller samboer (med kontrakt) hvor en av partene har fast arbeid og hvor begge er ferdig på skole. Kan også være greit å ha anledning til å flytte, eller alt bo i, en leilighet/bolig hvor barnet kan få eget soverom.

Er også greit som en har vært sammen rundt 5 år som et minimum. Det er ikke så mye, men det høres kanskje veldig mye ut når en er i begynnelsen av 20-åra. Det tallet kan gjerne være lavere når en er eldre, men når en er ung så har en enda ikke "smakt på livet" og da bør en bruke tiden på å forsikre seg om at en takler en vanlig hverdag.

Anonym poster: 2bc4b04c211110f95954f714b140a3e6

[Gjest Gjest]

(Det heter bachelor)

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20, andre mann kom da jeg var 24. Nå er dette snart 25 år siden, så det var ikke uvanlig å få barn så tidlig. Alle mine venninner fikk barn omtrent på samme tid som meg, pluss/minus noen år.

Jeg angrer intet, og nå synes jeg det er flott å ha voksne barn, og fremdeles være ung nok til å ha igjen mange gode år hvor jeg kan gjøre det jeg ønsker

Så flott. Hvor mange år hadde du og mannen din vært ilag da? Og er dere fortsatt ilag? :-)

[darth Vader]

Rent biologisk bør kvinner få barn tidlig i 20-årene.

[Gjest Gjest]

Er du 21 år har du sannsynligvis ikke noe problemer med å bli gravid. Mange som bruker tid på dette har gjerne ventet litt for lenge (mange begynner når de er i midten av 30 årene).

Skal en få barn kan det være greit å ha kommet over 25 år. En bør gjerne ha en stabil livssituasjon.

En trenger ikke å overdrive, men å være gift eller samboer (med kontrakt) hvor en av partene har fast arbeid og hvor begge er ferdig på skole. Kan også være greit å ha anledning til å flytte, eller alt bo i, en leilighet/bolig hvor barnet kan få eget soverom.

Er også greit som en har vært sammen rundt 5 år som et minimum. Det er ikke så mye, men det høres kanskje veldig mye ut når en er i begynnelsen av 20-åra. Det tallet kan gjerne være lavere når en er eldre, men når en er ung så har en enda ikke "smakt på livet" og da bør en bruke tiden på å forsikre seg om at en takler en vanlig hverdag.

Anonym poster: 2bc4b04c211110f95954f714b140a3e6

Skjønner hva du mener. Det er veldig fram og tilbake, og det er ikke noe som er akuelt akkurat nå pga nytt studie,. planen er og slutte på prevansjon siste halvår av studiet. Når jeg er 25 har vi vært sammen i 8 år.... og tror kanskje at vi da har blitt så vant til å bare være oss to , at det kan bli utfordrende og plutselig få en liten inn i bildet.

[Gjest Purple Haze]

Så flott. Hvor mange år hadde du og mannen din vært ilag da? Og er dere fortsatt ilag? :-)

Vi hadde vært sammen i to år da første barnet kom. Nei, vi er ikke gift lenger.

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Det er veldig fram og tilbake, og det er ikke noe som er akuelt akkurat nå pga nytt studie,. planen er og slutte på prevansjon siste halvår av studiet. Når jeg er 25 har vi vært sammen i 8 år.... og tror kanskje at vi da har blitt så vant til å bare være oss to , at det kan bli utfordrende og plutselig få en liten inn i bildet.

Jeg tror at det å være sammen i 8 år alene gir en mulighet til å bli så godt kjent at en bør kunne kjenne på hvordan det å tilføre et barn til forhold vil bli.

Det vil uansett bli en utfordring å få et barn, men jeg tror det er enda vanskeligere å få et barn om en ikke får anledning til å leve et voksenliv på forhånd så en vet hva det innebærer før en tilfører enda en X til ligningen.

Kan jeg spørre hva slags studie du har valgt? Jobbvalg har jo gjerne også noe å si. For.eks om en skal arbeide i et stressende yrke som en ikke kjenner på før en må ut i jobb eller om en skal arbeide med barn for.eks.

Anonym poster: 2bc4b04c211110f95954f714b140a3e6

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at det er best å få barn når begge parter er så etablerte med jobb/økonomi at barna kan deles 50/50 når forholdet er over...

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er best å få barn når begge parter er så etablerte med jobb/økonomi at barna kan deles 50/50 når forholdet er over...

Selv om dette høres kynisk ut så er det faktisk ikke en dum målestokk.

Om en av partene egentlig ikke kan ta vare på barnet om den andre faller bort (uansett grunn) så bør en kanskje vente til en er i en situasjon hvor begge klarer det.

Anonym poster: 2bc4b04c211110f95954f714b140a3e6

[Gjest Sophie Magdalene]

Tror egentlig aldri det passer helt å få barn.

Selv fikk jeg barn tidlig og sikkert lenge før jeg egentlig var klar til å bli mor.

Allikevel så er jeg fremdeles gift med barnas far og nå er jeg sjeleglad for at jeg ble mor tidlig.

Det var godt å bli farmor da jeg var tidlig i 40-årene og hadde både energi og overskudd til jobb, trening, mann, barn og barnebarn ...

[Tropic]

Jeg er nå 25 år, og kommer nok ikke til å få barn på 3 år, så blir nok rundt 28-29 år.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at det å være sammen i 8 år alene gir en mulighet til å bli så godt kjent at en bør kunne kjenne på hvordan det å tilføre et barn til forhold vil bli.

Det vil uansett bli en utfordring å få et barn, men jeg tror det er enda vanskeligere å få et barn om en ikke får anledning til å leve et voksenliv på forhånd så en vet hva det innebærer før en tilfører enda en X til ligningen.

Kan jeg spørre hva slags studie du har valgt? Jobbvalg har jo gjerne også noe å si. For.eks om en skal arbeide i et stressende yrke som en ikke kjenner på før en må ut i jobb eller om en skal arbeide med barn for.eks.

Anonym poster: 2bc4b04c211110f95954f714b140a3e6

Er helsefagarb, skal bli sykepl.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at det er best å få barn når begge parter er så etablerte med jobb/økonomi at barna kan deles 50/50 når forholdet er over...

Når forholdet et over? får håpe du er singel da, med den innstillingen...

[Gjest Gjest]

Når forholdet et over? får håpe du er singel da, med den innstillingen...

70% av alle ekteskap ryker. Og menn som får barn med kvinner som er avhengige av bidrag for å leve etter skillsmissen, kan bare takke seg selv når de må sitte på forum og hate fordi de ikke ser ungene, eller fordi de må betale for dem.

Kvinner som lar seg forsørge på det viset får virkelig kjenne på romantikken når de lever på bidrag og har alt de eier i en kasse og to unger å forsørge..

Så kan du leve på alle de rosa skyene du gidder og fabulere så mye du vil om folk her inne.

[AnonymBruker]

70% av alle ekteskap ryker. Og menn som får barn med kvinner som er avhengige av bidrag for å leve etter skillsmissen, kan bare takke seg selv når de må sitte på forum og hate fordi de ikke ser ungene, eller fordi de må betale for dem.

Kvinner som lar seg forsørge på det viset får virkelig kjenne på romantikken når de lever på bidrag og har alt de eier i en kasse og to unger å forsørge..

Så kan du leve på alle de rosa skyene du gidder og fabulere så mye du vil om folk her inne.

Har du noe kilde på at 70% ryker? Mener det er rundt 50% når jeg har hørt om det?

Anonym poster: 2bc4b04c211110f95954f714b140a3e6

[Gjest Gjest]

Har du noe kilde på at 70% ryker? Mener det er rundt 50% når jeg har hørt om det?

Anonym poster: 2bc4b04c211110f95954f714b140a3e6

http://www.ssb.no/em...ml variasjoner i henhold til yrke/utdanning og sted ikke tatt med her. (så vidt jeg kan se)

Likestilling begynner lenge før man flytter sammen. Desverre lever folk i bobler der kjærligheten skal redde dem bare de tror hardt nok.