Selvvalgt sølibat

[Gjest Jaanice]

Jeg lurte på om det var noen her som lever i selvvalgt sølibat og som var interessert i å fortelle hvorfor og hvordan de kom til denne beslutning.

Jeg har i det siste vurdert pros and cons ved å være en som er tilstede på "kjærlighetsmarkedet"og har vel kommet til at innsatsen ikke står i forhold til utkommet. Jeg er simpelthen ikke interessert i å utforske nok et forhold som "in the end" viser seg å være mer jobb enn glede. Jeg ønsker å avslutte mitt seksuelle liv og bruke energien og møter med andre mennesker helt uten tanke på seksuelle forhold. Jeg tror og håper dette kan gi meg bedre livskvalitet og mer overskudd.

Jeg jobber med denne tanken om dagen og ønsker andres input. Har prøvd meg på venner og familie men møter bare negative svar, avvisning og liten forståelse.

Hilsen Meg... :-)

[*Lene*]

Kan jeg spørre om hvor gammel du er?

Hvorfor velger du noe slikt?

Selv har jeg jobbet mye i forhold, som har gått til helvete. Flere forhold og 2 samboerskap.

Tilslutt fant jeg drømmemannen...og da var det faktisk verdt å "prøve og feile" litt!

Lykke til, uansett hva valget ditt blir!

[Suzy]

Jeg tror jeg ser hvor du står Jaanice. I en periode på omtrent et år levde jeg også i selvvalgt sølibat og det var veldig nyttig. Jeg var såret, trist og mett på markedet - og bare tanken på å innlede et seksuelt forhold til noen gjorde meg sliten..

Jeg holdt meg til sølibatet så lenge som det føltes naturlig - og når jeg avsluttet det var jeg virkelig klar for å gå ut i verden igjen.

Syns det er en god ide å melde seg ut av kjønnsmarkedet ei stund og heller pleie andre sider ved seg selv. MEN jeg ser ikke noe poeng i å være i sølibat resten av livet...

Jeg var forresten ca 27 når jeg hadde sabbatsåret mitt. Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Kjære Penelene og Suzy,

Takke for hyggelig svar. Jeg er 31 og ønsker i utgangskpunktet å kvitte meg med denne delen av livet for alltid.

Jeg synes nå at i alt for mange år har denne siden av livet vært en kilde til frustrasjon, feilbedømninger og mange slitsomme stunder og ønsker vel heller å fokusere resten av livet på de sider som jeg finner mer positive. Jeg ønsker meg ikke barn og er ikke opptatt av famileliv så dette handler også litt om hva jeg kan/ønsker å tilby en eventuell partner.

Jeg føler at jeg har blitt lært opp til at man skal søke etter en partner, at det er positivt å ha en partner, at dette er det naturlige og riktige. Men samlet vurdering nå etter 16 år med utforskning av emnet at det ikke står til forventningene. Jeg hadde disse tankene for etpar år tilbake også men slo det fra meg da jeg traff verdens beste kar. Og det er han fremdeles, men "kjærestelivet" ble som alltid, en gedigen skuffelse med masse press og psykiske påkjenninger. Vi er kjempegode venner, han ønsker seg mer men jeg er tilbake der jeg var for 2 år siden.

Dengang føltes det fryktelig sårt å tenke sånn. Idag er sårheten mindre påtagbar og ønsket om å kvitte seg med denne siden mer påtrengende.

Til tross for at jeg har vært i et forhold har jeg vært seksuelt inaktiv i over 2 år nå. Ser at den største hindringen ligger i den ukontrollerbare fysiske siden og ønsker vel nå råd fra mennesker som "har tatt kontroll" over denne...

[Gjest gjest nå]

Virker som du er forferdelig skuffet og lei deg for bruddet.

Kanskje du ikke har pult skikkelig og heller ikke fått en god orgasme?

Jeg bare spør.

Sex er for meg ikke bare puling, men oxo nærhet etc. kan være like godt å massere hverandre og bare ligge tett inntil...

Jepp det var det jeg hadde å si:)

Ha en fin dag alle sammen.

[Fakse]

Det er jo uansett ikke et valg som det er umulig å ombestemme deg på, og du trenger ikke engang å bestemme deg for om det er for bestandig eller for en perode. Den veien kan jo bli til mens du går! Tror den kan være lurt å få tid for seg selv en periode, dersom man har opplevd mye turbulens i forhold tidligere.

[Gjest Jaanice]

Vel, in essence er jeg skuffet over alle mine forhold men med mitt utgangspunkt er det vel ikke et knull jeg er ute etter?...*sukk*

[Gjest Anonymous]

Kjære Ragnhild,

Det har du helt rett i, jeg trenger jo ikke klippe av noe. Men valget jeg tar nå må være "for alltid" i hodet mitt, men jeg kan ikke forutse fremtiden... :-)

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg skulle også ta meg et sabbatsår, men det varte "bare" i 8 mnd, og da var sårene leget. Så du skal nok se at det blir bra etterhvert.

Når man er såret og lei seg, så reagerer noen med å miste lysten totalt, mens andre "herjer" rundt, og "lever livet".

[Gjest Anonymous]

Flytt til et sted med lite tilbud(også av menn)..da kan du leve i sølibat resten av livet!