Ikke tørre å gi alt

[AnonymBruker]

Flere(studenter) enn meg her som ikke tør "å gi alt", på grunn av frykten for å mislyktes? Jeg gir heller middels"halvveis", så jeg har muligheten til å tenke "jaja, jeg ga ikke alt" eller "jaja,jeg kan jo bedre" om det skulle gå skeis.

Dette har blitt en slags livsstil, og det psyker meg egentlig litt ut. Karakterene/resultatene jeg oppnår varierer,- noen ganger får jeg toppkarakterer, en annen gang kan jeg få en karakter mellom 2-3.

Jeg tenker alltid at alle andre kan bedre enn meg. Både i studie og jobbsammenheng. Vet ikke hvorfor, for det har jeg ingen grunn til å tenke!!

Andre som meg? Hva gjør dere evt med det?

Anonym poster: 2c13baf49a70a9393871be89bfdf8287

[AnonymBruker]

Redd for at hvis du gir alt så er det allikevel ikke bra nok?

Anonym poster: a8891825438e9f65880beefb1b40021a

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg aldri vært redd for. Jeg gjør mitt beste, alltid.

Anonym poster: f9d01dd2fc4c4084902e76b01f9a806d

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette, men funnet ut at det er kjipt å ikke vite hva man egentlig duger til. Det beste er å gi alt og heller leve med at man ikke alltid er så god som man skulle ønske. Som oftest klarer man bedre enn det man tror. Noen ganger ikke, men sånn er livet.

Anonym poster: 23cb368d10dd6ef9033b1d6d64f78f27

[Gjest alille]

Nei, sliter heller med litt motsatt (?) problem-jeg gir alt, og får resultater deretter. Nå er jeg så vant til det at jeg er "redd" alt annet enn toppkarakter, og er helt nervevrak før eksamen i tilfelle jeg skulle gjøre noe teit og ende opp med B eller C. Veldig slitsomt, har altfor høye krav til meg selv, og er redd det kan ta knekken på meg til slutt.

Tror både du og jeg trenger et kakk i hodet, TS, med beskjed om å skjerpe oss? ;-)

Du har jo ingenting å tape på å satse mer! Og jeg har ingenting å tape på å senke skuldrene innimellom. Men gud så lett det er å si... :-P

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på noe av det samme. Jeg tør liksom ikke å satse hundre prosent på noe, og jeg tror noe av grunnen er nettopp det at jeg er redd for å satse alt jeg har og fortsatt mislykkes. Ironisk nok endte jeg opp med kun toppkarakterer i bacheloren min, så samtidig er jeg livredd for ikke å få gode formelle resultater. Jeg føler meg svært tilbakeholden angående masteren jeg begynner på neste uke, og sliter med tanker som sier at jeg ikke er god nok, at lærerne snart kommer til å merke at jeg ikke kan noe, og at jeg derfor like gjerne kan gi opp med det samme. Hvis jeg ikke blir "best", kan jeg bare la være. Vanskelig.

Anonym poster: fb0ca6a086e714dbfbeb828c9a39c621