Hjelp meg å tolke dette sitatet

[AnonymBruker]

Sometimes fate is like a small sandstorm that keeps changing directions. You change direction but the sandstorm chases you. You turn again, but the storm adjusts. Over and over you play this out, like some ominous dance with death just before dawn. Why? Because this storm isn't something that blew in from far away, something that has nothing to do with you. This storm is you. Something inside of you. So all you can do is give in to it, step right inside the storm, closing your eyes and plugging up your ears so the sand doesn't get in, and walk through it, step by step. There's no sun there, no moon, no direction, no sense of time. Just fine white sand swirling up into the sky like pulverized bones. That's the kind of sandstorm you need to imagine.

An you really will have to make it through that violent, metaphysical, symbolic storm. No matter how metaphysical or symbolic it might be, make no mistake about it: it will cut through flesh like a thousand razor blades. People will bleed there, and you will bleed too. Hot, red blood. You'll catch that blood in your hands, your own blood and the blood of others.

And once the storm is over you won't remember how you made it through, how you managed to survive. You won't even be sure, in fact, whether the storm is really over. But one thing is certain. When you come out of the storm you won't be the same person who walked in. That's what this storm's all about.

- Haruki Murakami

Jeg tror jeg forstår budskapet, men det hadde også vært interessant å høre andre sin tolkning. Jeg vil bruke sitatet til noe, og da er det viktig at jeg ikke har misforstått det.

Handler det, kort fortalt, om at man kommer sterkere ut av noe vondt man har opplevd? Jeg forstår at det er mye mer enn det, men er det hovedpoenget? At man blir psykisk sterkere av motgang. At denne sandstormen er en metafor for en depresjon eller noe annet traumatisk?

Anonym poster: 1302e6e7851f326f95fc76cd5de93f3c

[Wednesday]

Synes ikke det var særlig godt skrevet, men ja, tolket det slik som du.

[AnonymBruker]

Synes ikke det var særlig godt skrevet, men ja, tolket det slik som du.

Hva var ikke særlig godt skrevet, sitatet eller min tolkning av det?

Fint om du kan begrunne også. Jeg syns sitatet var fantastisk bra.

Anonym poster: 1302e6e7851f326f95fc76cd5de93f3c

[Wednesday]

Hva var ikke særlig godt skrevet, sitatet eller min tolkning av det?

Fint om du kan begrunne også. Jeg syns sitatet var fantastisk bra.

Anonym poster: 1302e6e7851f326f95fc76cd5de93f3c

sitatet bærer preg av å være fortattet av en som ikke har engelsk som morsmål

[Mermaid Blues]

sitatet bærer preg av å være fortattet av en som ikke har engelsk som morsmål

Murakami er fra Japan og Kafka on the Shore ble oversatt til engelsk av Philip Gabriel.

[Mermaid Blues]

TS, som jeg leser det bruker han i klartekst stormen som en metafor for sjebnen (Sometimes fate is like a small sandstorm), og jeg tolker det som at du ikke nødvendigvis kan kontrollere eller unnslippe sjebnen (You change direction but the sandstorm chases you) fordi den er en del av deg selv. Videre tar du med deg en del av alle menneskene som farer inn og ut av livet ditt (You'll catch that blood in your hands, your own blood and the blood of others).

Til sist tolker jeg det som at han mener at uavhengig av om man blir sterkere eller ikke av det man opplever, vil noe uansett forandre seg.

Vet ikke om det gir mening?

[Ethereal]

Jeg tolket det som om man ikke kan unnslippe skjebnen sin, men at man må omfavne den selv om det kan være vanskelig.

Tolker det overhodet ikke som at det er snakk om en depresjon eller lignende vanskelig hendelse (med mindre det er skjebnen til noen mennesker...).