Seperasjonsangst?

[Frisørdama]

Synes det er ofte det står i annonser på Finn at hunder som selges har seperasjonsangst, og derfor må komme til hjemmeværende eller noen som kan ha med de overalt. Det jeg stusser litt over er hvorfor det er så mange som har dette? Jeg er klar over at det sikkert er mange som må sette en grunn for å selge, og kan sikkert være mange grunner til at hunder får dette, men er det ikke mulig å trene dette vekk? Er det sånn at alle hunder som blir diagnosert av eier med seperssjonsangst er dømt til å måtte aldri bli forlatt eller værste fall avlives? Tenker litt for meg selv at om "alle" hundeeiere måtte trene på det å være alene fra hunden var valp, så ble det kanskje ikke hunder med seperasjonsangst? Jeg vet at det finnes raset hvor det i rasebeskrivelsen står at hundene ikke liker være for mye alene, men skal det sidestilles med eller kan det faktisk føre til denne angsten? Smekk meg på lanken om jeg er helt på vises, men har selv aldri hatt hunder med angst så dette tema vet jeg ingenting om, men er nyskjerrig!

[Theya]

Vel, jeg kan bare svare for mitt tilfelle. Min første hund var veldig selvstendig fra dag en. Liten tøffing, som ikke trengte oss så mye som vi hadde forventet. Vi trente på å være hjemme alene, sakte, og litt av gangen. Ingen problemer.

Hund nummer to, samme rase som første. Kom i hus noen mnder etter første hunden døde. Denne valpen var også "sjef i valpekassa", tøffing, svært modig. Finnes ikke usikker eller nervøs på en flekk, MEN, han er svært avhenging av meg, det var han helt fra begynnelsen. Trente hjemme alene med han også, på samme måten som med første, men det gikk bare ikke. Sekundet jeg hadde igjen døren (klar for å åpne den igjen etter 30 sek) sprang han inni døra, hylte, og ble helt panisk. Etter 4 mnder med prøving gav vi liksom bare opp. Han bare er sånn. Stødig som et fjell i andre tilfeller. Løsningen for oss? Få en hund til

Hund nummer tre (også kjent som lilletroll) Typisk alfahanne, litt for tøff i trynet, men hærlig Trente hjemme alene med han, og det gikk fint. Og nå går hund nummer to perfekt sammen med han hjemme alene. Nå kan de være alene i flere timer om nødvendig, og hund nr to stresser ikke i det hele tatt.

Hvorfor han er sånn? Aner ikke, men med de hundene som har en slik type seperasjonsangst, hjelper ingen trening. Er selv snart "utdannet" innen adferd hos hund, og har snakket med flere vetter og adferdsspesialister. Noen bare er sånn.

[Frisørdama]

Takk for svar! Veldig interessant. Det er jo fort gjort å tenke at sikkert noen har lagt opp til denne atferden selv, men som du har opplevd og fått høre -noen er bare sånn.

[la Flaca]

Støtter at "noen bare er sånn". Og det er ikke noe man kan forutse ved valg av rase heller. Et godt eksempel er de to som jeg har nå;

Eurasiern er iflg. rasestandard selvstendig, som spisshunder flest. Han er også en veldig trygg hund med masse selvtillit, men utrolig avhengig av meg. Skikkelig plaster. Innen en armlengdes avstand 24/7.

Husker at jeg hadde problemer med å gi han nok søvn da han var liten fordi han var totalt avhengig av å sove i umiddelbar nærhet av meg. Hvis jeg måttet på do så våkna han og sjanglet etter, ikke snakk om at han skulle forlates ett eneste sekund. Og sånn er han enda.

Det tok lang tid å lære han å være alene, og han hadde stadig tilbakefall med biting på dørkarmen og hyling.

Da han var to år fikk vi hund nummer to, og eurasiern fikk han plutselig omsorgen for en liten valp. Det gjorde at mye av "separasjonsangsten" forsvant og han ble mer harmonisk. Men han er fortsatt like klengete på meg.

Positivt er at han aldri stikker av. Negativt at han ikke vil være i hagen alene. Han ville definitivt ikke vært enkel å omplassere.

Hund nummer to er en liten gjeterhund, en førerorientert menneskeelsker. Men han er stikk motsatt. Fra han var valp kunne han legge seg ned hvor som helst og sove, og brydde seg ikke om vi gikk fra han. Han er utrolig kjærlig, men ikke avhengig av flokken i den grad eldstemann er. Han kan fint ta seg en tur på egen hånd, og har aldri hatt snev av separasjonsangst. Nesten litt for lite.

Satser på en mellomting neste gang. Men tror det der er litt vanskelig å forutse.

[Frisørdama]

Bra at han ble mer harmonisk etter du fikk hund nr2. Hvordan gjør du det med jobb, er de med?

[la Flaca]

Bra at han ble mer harmonisk etter du fikk hund nr2. Hvordan gjør du det med jobb, er de med?

De har det best hjemme, sover hele dagen. Men de gangene eldstemann er hjemme alene uten den andre hunden merker jeg at han er litt stressa når jeg kommer tilbake. Selv om han ikke går løs på inventaret lenger.

Når yngste er hjemme alene er han heeelt rolig og uthvilt når jeg kommer hjem. Selv om jeg ikke har trent veldig mye på at han skal være alene uten eldstemann. Så det er utvilsomt veldig store forskjeller ute og går ja.