Hva tørr du IKKE å stå for?

[AnonymBruker]

Så da heter det ikke voldtekt om en mann doper ned en kvinne og puler henne heller?

JEG vil heller bruke ordet forgripe, enn å voldta i en slik situasjon. Han bruker jo ikke vold i den forstand. Men samme faen kan det være. Diskusjon slutt.<br /><br /> Anonym poster: 6e3b3568d2e42cf899e00d36bdce8326

[AnonymBruker]

Når utlendinger/ikke etnisk norske drunker, dør i brann, bilulykke etc. her til lands tenker jeg at det ikke er så farlig siden de ikke er nordmenn uansett. Det tørr jeg ikke si til noen.

Anonym poster: 4473281fd43a4d6eee1b50144a9f2e51

[Gjest BettyBoop]

Neivel men min oppfatning av narkomane er ikke akkurat uvanlig. Dessuten tror jeg ikke på at samtlige narkomane ble det fordi de slet med noe. NOEN begynner selv om de har hatt en perfekt oppvekst. NOEN blir det pga at de har havnet i en dårlig omgangskrets og begynner å eksoerimentere. Det er disse jeg ser ned på. Ikke på folk som begynte pga psyk problemer eller ble bankane hjemme.

[Gjest Uanonymbruker]

Neivel men min oppfatning av narkomane er ikke akkurat uvanlig. Dessuten tror jeg ikke på at samtlige narkomane ble det fordi de slet med noe. NOEN begynner selv om de har hatt en perfekt oppvekst. NOEN blir det pga at de har havnet i en dårlig omgangskrets og begynner å eksoerimentere. Det er disse jeg ser ned på. Ikke på folk som begynte pga psyk problemer eller ble bankane hjemme.

der fikk jeg min første "nedseelse" i denne tråden!

Score

[Gjest BettyBoop]

What?

[Gjest BettyBoop]

Du får se med på meg så mye du vil. Det driter jeg i.

[Gjest Uanonymbruker]

jeg har problemer med voksne mennesker som sover med kosedyr i senga.

[Gjest Uanonymbruker]

Du får se med på meg så mye du vil. Det driter jeg i.

du ser ned på meg, det var den jeg kommenterte, jeg har ikke sett ned på deg... med mindre du sover med kosedyr i senga, ikke får med deg nyheter eller avler på blandingshunder.

[Gjest BettyBoop]

Hvor har jeg sagt jeg ser ned på deg?

[Gjest Vampen]

Dette kommer helt an på hvordan du er som person og jeg føler egentlig ikke at det har så mye med empati å gjøre. Min mor og så og si alle hennes søstre har tatt abort og de snakker om det som om de snakket om været, og dette har de alltid gjort.

Husker da jeg var 6-7 år og mamma fant ut at hun var gravid i 7. uke (?) og at hun da bestemte seg for å ta abort. Hun var veldig åpen om det og sa det som det var, at hun hverken hadde tid eller energi til å få enda et barn. Har derfor vokst opp med et VELDIG løssluppent syn på abort og syns ikke det er noen big deal i det hele tatt.

Det er også mange eksempel i min familie hvor damer har blitt gravide og usikre på om de vil beholde; da er andre familiemedlem veldig raske med å foreslå abort. Tankegangen er vel at så lenge du er ung og "fruktbar", så er det ikke noe å stresse med.

Men hvis du eksempelvis har prøvd å bli gravid lenge og endelig finner ut at du er gravid, blir overlykkelig for så å finne ut at fosteret har en alvorlig sykdom og tar abort, så er det noe helt annet. DA kan jeg skjønne at du blir lei deg. Men hadde jeg som 17-åring blitt gravid og barnet hadde vært helt friskt hadde jeg uten TVIL tatt abort - uten å tenke meg om og uten å føle noe rundt det. Sånn er det bare - i hvert fall for min del. Har aldri skjønt hvorfor abort er noen big deal, men mener ikke noe respektløst med det.

Oi da, er du virkelig så kunnskapsløs at du tror at en abort før uke 12, på noe som helst vis er det samme som en senabort med fødsel, rundt 4 måneder? Det er egentlig gode nyheter, for det betyr at du ikke er empatiløs, du har bare ikke peiling på hva du snakker om.

Jeg har tatt abort før uke 12. Det var ingen big deal. Jeg slet ikke spesielt, verken da eller i ettertid.. Det var det riktige valget, og jeg angrer ikke. Men å sammenligne det, med å måtte avbryte et svangerskap nesten halvveis, og føde en liten baby, er som å si at du vet hvordan det å bli skutt med kanon på kloss hold, fordi du har hatt et myggestikk. Det handler ikke om å ha et "løssluppent" syn på abort, det handler om ikke å skjønne hva det er snakk om her.

Moren din fant ut at hun var gravid i uke 7, bestemte seg for at det passet dårlig, og gjennomgikk en enkel og grei abort. Med mindre det var medisinsk, så ble hun lagt i narkose, og gjennomgikk en utskrapning, og var på beina igjen rett etterpå. Når det er snakk om abort av et foster de oppdager at det er noe galt med, så er det en TOTALT annen situasjon, enn det moren din gjorde. For det første er det snakk om et barn du allerede har bestemt deg for at du vil ha. Slike skader oppdages nemlig sjelden før et godt stykke ut i svangerskapet. Det er ikke et "uhell" du velger bort i starten, men et barn du ønsker, og som du gjennom flere måneder forbereder deg på at skal komme. Det er heller ikke en celleklump som tas ut av deg mens du ligger i narkose. Du må føde barnet. Les det en gang til, du må føde det! Det er ikke en rask og enkel prosess. Du må legges inn på sykehuset, gå gjennom det som ofte blir noen tøffe timer, med rier og smerter. Barnet kan dø på grunn av belastningen med fødselen, eller underveis. Men det kan også, i noen øyeblikk, leve noen øyeblikk etter fødselen. Isåfall kan du få med deg noen forsøk på åndedrag, før det barnet du har ønsket deg, til slutt dør foran deg. Uansett hvor sikker du er på at du har tatt det rette valget, så skal jeg love deg at det er en umenneskelig og forferdelig situasjon.

Så, med all respekt å melde, du har ikke et løssluppent syn på abort. Du snakker om ting du ikke skjønner noe av, og mangler grunnleggende kunnskap om hva dette handler om. Hadde du hatt noe som helst forståelse for dette, så hadde du innsett selv at å dra frem din mors tidlige, frivillige abort i denne sammenheng, er så skivebom at det er direkte flaut.

[Quinn]

-Jeg er skeptisk til folk som er religiøse.

-Jeg er skeptisk til folk fra diverse land.

-Jeg liker ikke unger i det hele tatt, og skulle ønske man hadde strengere regler når det kommer til dette temaet (restauranter, fly o.l). Blir og irritert når venninner med unger prater om dem, og forventer jeg skal dele deres syn om hvor "søte" de er.

-Jeg liker ikke folk som er hjerneskadet. De tar av ressurser uten å ha muligheten til å gi noe tilbake.

-Jeg føler ikke noe for 22. Juli "tragedien". Skjønner ikke hvorfor det skal være tristere enn en hvilken som helst annen "tragedie". Folk dør overalt, hele tiden. Er ikke så glad i mennesker at det gjør noe, så føler ikke noe sorg når sånt skjer. Men jeg er takknemlig for at jeg fortsatt er i livet, og at sånt ikke har skjedd meg.

[Alice123]

Ah!

Jeg er skeptisk til alle religiøse. Jeg klarer ikke helt å forholde meg til dem. Om jeg oppdager at en venn eller bekjent er religiøs, så distanserer jeg meg fra vedkommende. Uansett religion.

[Gjest Janus]

Ingenting. Å stå frem med det man har av meninger selv om det kan skape reaksjoner er nettop noen av tingene som gjør livet morsomt.

Men jeg kjenner en politisk korrekt åndssnobb som stemte FRP i all stillhet på grunn av innvandringspolitikken, men var livredd for at noen skulle finne det ut.

Pinlig?

[AnonymBruker]

- At jeg synes det er litt morsomt at enkelte i tråden og spesielt én bruker har et så stort behov for å fremstå som skinnhellig og gå i rette med det som kommer fram i tråden. Det man skriver her er jo det man ikke "outer" til verden og da vet man jo at holdningen ikke er "akseptabel", men tanken er fri, heldigvis

Anonym poster: c1e7df94c8e103c80b3570abf0cf6ecf

[Focklop]

Jeg synes overvektige folk (overvektig i form av fett/flesk, ikke kraftig kroppsbygning osv) er skikkelig ekle.

Jeg kan ikke fordra mennesker som er psykisk utviklingshemmet, som de med downs og lignende(mest pga veldig dårlige erfaringer fra barndommen, er vel mer redd dem enn at jeg synes de er ekle osv).

Jeg kan heller ikke fordra dumme mennesker. Verste jeg vet! Møter jeg noen som er dum får jeg bare lyst til å klabbe til dem.

Jeg er for dødsstraff.

Jeg tør ikke å stå for at jeg selv synes jeg er pen og er fornøyd med meg og livet mitt generelt.

Jeg tør ikke stå for at jeg finner det kvinnelige kjønn svært attraktivt og at jeg tenner på jentesex. Er ikke lesbisk av den grunn.

Jeg er også veldig skeptisk til innvandrere/utlendinger. Hver gang jeg ser en mannlig utlending krymper jeg meg litt, føler meg rett og slett redd og usikker. Gjelder også smålubne karer i 40-50 åra med litt skjeggstubb og lurt glis, men den er vel kanskje litt mer vanlig blant oss jenter?

[Focklop]

Oi da, er du virkelig så kunnskapsløs at du tror at en abort før uke 12, på noe som helst vis er det samme som en senabort med fødsel, rundt 4 måneder? Det er egentlig gode nyheter, for det betyr at du ikke er empatiløs, du har bare ikke peiling på hva du snakker om.

(...)

Så, med all respekt å melde, du har ikke et løssluppent syn på abort. Du snakker om ting du ikke skjønner noe av, og mangler grunnleggende kunnskap om hva dette handler om. Hadde du hatt noe som helst forståelse for dette, så hadde du innsett selv at å dra frem din mors tidlige, frivillige abort i denne sammenheng, er så skivebom at det er direkte flaut.

Lurt å lese hele innlegget før du raser ivei og kritiserer, kanskje? Du har da ingen rett til å si om hvor mye kunnskap hun har om abort, hun deler da bare SIN MENING. Hun skrev da til og med "Men hvis du eksempelvis har prøvd å bli gravid lenge og endelig finner ut at du er gravid, blir overlykkelig for så å finne ut at fosteret har en alvorlig sykdom og tar abort, så er det noe helt annet.

[Focklop]

De som ikke tør å stå for sine meninger innser egentlig at meningene deres er gale, men de har ikke vettet til å endre sine holninger.

Trenger ikke være galt, men så har vi for eksempel janteloven og ting som skal være politisk korrekt og sosialt akseptert.

[Gjest BettyBoop]

Jeg synes overvektige folk (overvektig i form av fett/flesk, ikke kraftig kroppsbygning osv) er skikkelig ekle.

Jeg kan ikke fordra mennesker som er psykisk utviklingshemmet, som de med downs og lignende(mest pga veldig dårlige erfaringer fra barndommen, er vel mer redd dem enn at jeg synes de er ekle osv).

Jeg kan heller ikke fordra dumme mennesker. Verste jeg vet! Møter jeg noen som er dum får jeg bare lyst til å klabbe til dem.

Jeg er for dødsstraff.

Jeg tør ikke å stå for at jeg selv synes jeg er pen og er fornøyd med meg og livet mitt generelt.

Jeg tør ikke stå for at jeg finner det kvinnelige kjønn svært attraktivt og at jeg tenner på jentesex. Er ikke lesbisk av den grunn.

Jeg er også veldig skeptisk til innvandrere/utlendinger. Hver gang jeg ser en mannlig utlending krymper jeg meg litt, føler meg rett og slett redd og usikker. Gjelder også smålubne karer i 40-50 åra med litt skjeggstubb og lurt glis, men den er vel kanskje litt mer vanlig blant oss jenter?

Den med de smålubne eldre karene med lurt smil er jeg enig i

[Alice123]

Jeg syntes veldig mange mennesker er veldig dumme. Stadig oftere oppdager jeg at jeg vet langt mer enn en del folk jeg snakker med. Og jeg syntes ikke at jeg er spesielt smart eller opplyst.

Jeg lurer så ofte på hvordan folk har overlevd så lenge som de har gjort, så dumme som de er.

[Focklop]

Nå blir jeg sikkert halshugd, men...

Jeg mener at mennesker som kjøper dyre rasehunder istedenfor å adoptere/omplassere er litt.. kjipe. Misforstå meg rett, jeg elsker mennesker som elsker dyr, men jeg ser ikke problemet med å adoptere eller ta imot en hund som har hatt et dårlig liv.

Og ikke kom med argumenter om at man ikke vet hvordan disse hundene er, for man kan alltid få tak i hunder som må adopteres bort av andre grunner, eller som er fra utlandet, som er fantastiske hunder.

"Don't breed or buy, while homeless die".

Vil gjerne adoptere hund! Men finner rett og slett ikke hund til min livsstil. Derfor kjøper jeg en rasehund som jeg vet passer min livsstil bedre(nettopp kjøpt valp, kjøpte den uregistrert, SÅ fanatisk er jeg altså ikke ang. rasehunder). Jeg adopterer for eks ikke en border collie/engelsk setter miks hvis jeg vet jeg ikke har tid til all mosjonen og treningen den trenger. At en slik hund trenger mer mosjon enn for eks. en bichon frisé er jo et faktum