Forelsket i gift mann

[heroish28]

Hei!

Jeg har vært forelsket i en mann de siste 5-6 årene, og har ikke turt å sagt noe til noen. Denne mannen har vært en autoritetsfigur og inspirator for meg, og vi har hatt noe veldig spesielt veldig lenge. Jeg vet at det aldri kommer til å bli "oss" i en romantisk forstand, for jeg har ikke tenkt å bryte opp noe ekteskap eller noe, såpass er jeg da. Men jeg har såå utrolig sterke følelser, det kribler i magen hver gang vi får øyekontakt og han ser leeenge på meg, holder øyekontakten, blunker, klyper meg i arma eller holder rundt meg når han går forbi, har søte kallenavn og er supersnill og bryr seg utrolig mye. Jeg ser jo at dette er en måte å være hyggelig og inkluderende på, men for meg betyr det så utrolig mye mer. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag, om det ikke hadde vært for at han hadde sett meg. På veldig mange områder.

Men poenget mitt er da: skal jeg tørre å fortelle ham hvor mye han betyr for meg? Hvor mye har jeg å tape? Er så redd for at det skal bli rart mellom oss (avhenger seff på hvordan jeg sier det). Jeg har så lyst å bare sende en melding hvor jeg skriver ALT. Men jeg kan jo ikke det.. eller? Noen som kjenner seg igjen?

Jeg håper og ønsker at vi kan få et enda bedre forhold, men det er kanskje andre måter å oppnå dette på? (uten å være en trussel for hans kone)

klem j22 (han er over 10 år eldre btw) takker for alle svar! (konstruktive)

[Steinar40]

Jeg mener at det er best at du holder dette for deg selv.

Og heller begynner å se deg om etter en som er mer passende.

[Betty2]

Du sier du ikke vil få han, og at du ikke vil bryte opp noe ekte skap.

Hvorfor vil du da fortelle fyren at du har følelser for han?

jeg tror ikke det er noe lur ide. Hvis han er trofast mot kona, så kommer nok dette kollega forholdet deres til å bli rart, jeg ser ikke helt hva du tjener på å fortelle han om dette. følelsene dine kommer nok ikke til å forsvinne, og hvis han er en trofast kar, så kommer han nok ikke til å gjengjelde følelsene dine.

Det er en kjip situasjon du er i.

[Snella]

Jeg mener at det er best at du holder dette for deg selv.

Og heller begynner å se deg om etter en som er mer passende.

Enig

[Gjest Snoken-]

Enig med Steinar hold det for deg selv. Er redd for at det vil bli en dominoeffekt hvor alt raser sammen, om du forteller ham hva du føler.

[Cata]

Hold det for deg selv, lat som ingenting og vent til det går over. Det er en helt alminnelig avstandsforelskelse, så ikke gjør det til noe mer enn det er.

[mammamora90]

Hei!

Jeg har vært forelsket i en mann de siste 5-6 årene, og har ikke turt å sagt noe til noen. Denne mannen har vært en autoritetsfigur og inspirator for meg, og vi har hatt noe veldig spesielt veldig lenge. Jeg vet at det aldri kommer til å bli "oss" i en romantisk forstand, for jeg har ikke tenkt å bryte opp noe ekteskap eller noe, såpass er jeg da. Men jeg har såå utrolig sterke følelser, det kribler i magen hver gang vi får øyekontakt og han ser leeenge på meg, holder øyekontakten, blunker, klyper meg i arma eller holder rundt meg når han går forbi, har søte kallenavn og er supersnill og bryr seg utrolig mye. Jeg ser jo at dette er en måte å være hyggelig og inkluderende på, men for meg betyr det så utrolig mye mer. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag, om det ikke hadde vært for at han hadde sett meg. På veldig mange områder.

Men poenget mitt er da: skal jeg tørre å fortelle ham hvor mye han betyr for meg? Hvor mye har jeg å tape? Er så redd for at det skal bli rart mellom oss (avhenger seff på hvordan jeg sier det). Jeg har så lyst å bare sende en melding hvor jeg skriver ALT. Men jeg kan jo ikke det.. eller? Noen som kjenner seg igjen?

Jeg håper og ønsker at vi kan få et enda bedre forhold, men det er kanskje andre måter å oppnå dette på? (uten å være en trussel for hans kone)

klem j22 (han er over 10 år eldre btw) takker for alle svar! (konstruktive)

Hei, jeg skjønner hvordan du har det, var forelsket i en opptatt mann jeg og i over 5 år, men gjor jo aldri noe med det.. Jeg fortalte ingenting, men tror kanskje han merket det litt (jeg er liksom ikke kjempeflink til å oppføre meg som vanlig når det er en jeg er forelsket i i nærheten, da blir jeg overnervøs). Men jeg er ganske glad for at jeg aldri sa noe, for det hadde bare blitt rart å møte han i ettertid.

Men det som fikk meg bort fra forelskelsen var at vi gradevis fikk mindre kontakt, og til slutt null, men selv med null kontakt hang det igjen en lang stund (tror jeg tenkte på ham daglig i nesten 1 år etter jeg ikke hadde snakket med ham), men så begynte jeg gradevis å glemme ham.. Og så gikk det ikke så alt for lang tid før jeg klarte å forelske meg i en annen.. Men ingen forelskelser har vært like sterk som den, og av og til savner jeg enda å prate med ham (for vi pratet en stund hver dag) men det beste er å holde seg borte, for jeg tror følelsene raskt hadde dukket opp igjen

[Gjest Bud]

Da er det vel bedre om du forgifter en elsket mann...

[heroish28]

k

Endret 14. august 2012 av heroish28

[Gjest Kv84]

Ja, dette er så typisk. Kanskje man går å tror at han må være en av de bedre fordi han er gift og dama holder ut med han? Eller om man lager seg et bilde av han og seg selv, hvordan det hadde vært om dere to var sammen?

Eller kanskje han er drømmemannen og kropp og sjel forteller deg det? Ved å få varm følelse inni seg bare en nevner navnet hans, ser han eller kommer på ting han sa eller gjorde?

Sløser en tid bort ved disse forelskelsene, bygger man bare opp hjertet sitt til å få mer kjærlighet?

[Gjest Kv84]

Jeg har det sånn, og har ikke sagt noe da han allerede vet på måten jeg har oppført meg og gjort ting. Kanskje "din" også vet dine følelser, da man gjerne oppfører seg litt annerledes måte når den personen er i nærheten!

Det er også litt deilig å bare være i forelskelsesrusen!

Endret 13. august 2012 av Bø65

[Becka]

Hei,

Kjenner til det. Jeg møtte en gift mann da jeg var på din alder. Vi "holdt sammen" i 2 år. Jeg visste hele tiden hva forholdet vårt var. Flere ganger skulle jeg til å si hva jeg følte for ham, men jeg holdt veldig tilbake. Han i motsetning til "din", sa flere ganger til meg at han elsket meg ( stort sett på i beruset tilstand ) men uansett, jeg sa aldri noe tilbake. For jeg elsket ham nok aldri heller. Men vi hadde noen helt fantastiske stunder, og opplevde så mye sammen. For å gjøre en lang historie kort, så hadde jeg også fæle tider der hvor jeg følte meg ekkel og skammelig. Jeg skal ikke gi deg noen moralpreken for å ha et forhold til en gift mann, for det har jeg ingen rett til, men et råd er å kanskje være sterk nok til å droppe ham. Fordi, ville han hatt deg, hadde han mest sannsynlig valgt å være med deg! Jeg er veldig glad for at JEG var sterk nok til å droppe han jeg var sammen med, i stedet for at jeg hadde forsatt i det uendelige og bare håpet på at KANSKJE det en dag skulle bli oss.. Man låser seg litt for andre menn, selvom man ikke tror det selv.

Hvis du vil ta en real sjanse. Så fortell ham hva du føler, se om han er villig til å forlate kona for deg. Om du får svaret du ikke vil ha, så vet du i allefall, og kan gå videre.

DU er ikke den som ødelegger et ekteskap. Hvis man har et ekteskap, så får han jaggu med holde seg til kona da. Så lenge det ikke er barn i bildet, som blir noe annet.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, ja, bare at han jeg liker ikke er gift... uansett, hadde klart å holde det hemmelig en god stund, men ei felles venninne sladra da vi var på samme plassen... velkommen til barneskolen!

Problemet nå er at han visstnok har likt meg godt over 1 år, og forholdet er på vei til å gå skeis, men så er det jo ikke bare å hoppe av en og på en annen heller når de har vært sammen en god stund. Ingen av oss vil forårsake noe utroskap heller, så her sitter jeg med kølappen min da. Dritt. Vært stille i et par uker nå, men jeg er da fortsatt veldig forelska, men bare skjønner ikke selv hvordan takle dette, og er redd for at det skal gå så lang tid at jeg blir lei av å vente og glemmer hele fyren - det kan jo skje på sikt.

Anonym poster: 260eac22f6b694cb4f5e781836b13fb1