AnonymBruker Skrevet 8. august 2012 #1 Skrevet 8. august 2012 Vet ikke hva jeg vil med innlegget, men jeg må bare få det ut en plass! Klarer ikke leve sånn mer! Føler meg så ensom! Ikke det at jeg ikke har noen venner, men føler ikke at jeg har venner heller (selvom jeg har venner). Har misten venner siden jeg er så nedstemt og i perioder er jeg veldig deprimert og ligger bare inne og vil dø(men innerst inne vil jeg heller ikke dø, men sette livet mitt i fare så jeg får en nær dødenopplevelse).Men det er et tomrom inni meg som jeg ikke helt kan forklare. Et savn om å føle meg viktig. Føle at folk vil være med meg og like meg for den jeg er! Hvem er jeg egentlig da? Alle andre er mye mer verdt enn meg! At jeg ikke har noen menneskeverdi! det føles sånn! Når jeg er rundt mennesker tenker jeg ofte at de heller vil bli kjent med andre enn meg siden jeg er en taper, et null, uviktlig med ingen verdi! Jeg er bare et usynlig lite menneske som bare er til for å eksistere. Lever ikke jeg er bare til. Alt det jeg sier er uviktlig så folk kan bare ignorere meg! Vil hjelpe folk, men de få jeg tror jeg kjelper blir alt mye verre! Jeg hater meg selv! Klarer aldri å gjøre noe rett! Jeg er et monster! Skjønner at ingen vil ha noe med meg å gjøre! Har problemer med å bli kjent med folk og prate med dem, siden jeg føler det sånn. Og har hatt det tøft i oppveksten med at jeg følte at pappa valgte samboeren hans isteden for meg, og da jeg prøvde å si hvordan samboeren hans behandlet meg, ignorerte han det! Ple psykisk mishandlet av samboeren hans, men pappa ignorerte mine ord. Hver gang jeg blir kjent med folk så føler jeg at de forlater meg hver gang jeg åpner meg. Hva er galt med meg? Kanskje jeg bare skal gå ut å legge meg i skogen og råtne som en epleskrott eller bare ligge inne og sove til jeg dør! HVem bryr seg? Jeg har ingen verdi, uviktlig! Til og med alt jeg sier og gjør er uviktlig! Jeg er allerede dø på innsiden! Mamma og pappa er skilt, og har levd med det siden jeg var liten. Men det er bra at de er skilt, men problemet er at de aldri klarer å slutte å snakke stykt om hverandre! Alt de sier motsir hverandre, så hvem skal jeg tro på? Alt går gjennom meg! Klarer det ikke! Som at jeg må velge mellom en av dem. Anonym poster: 7cc09efcecac126e4fa3751e5aa50e88
Gjest _Blomsten_ Skrevet 8. august 2012 #2 Skrevet 8. august 2012 Veldig trist å høre. Noe jeg kan gjøre?
Amarinda Skrevet 8. august 2012 #3 Skrevet 8. august 2012 Høres ikke ut som du har det så godt med deg selv. Kan tipse deg om å ringe mental helse sin Hjelpetelefon: http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen Det er gratis å ringe, og du får kanskje pratet litt gjennom ting.
Testosteron Skrevet 8. august 2012 #4 Skrevet 8. august 2012 Når jeg er rundt mennesker tenker jeg ofte at de heller vil bli kjent med andre enn meg siden jeg er en taper, et null, uviktlig med ingen verdi! Personkjemi avgjør om folk vil bli kjent med deg eller ikke. Noen ganger stemmer kjemien. Andre ganger stemmer den ikke.
AnonymBruker Skrevet 11. august 2012 #5 Skrevet 11. august 2012 Jeg vet ikke hvor gammel du er, men mange går igjennom slike ting tidlig i livet og får det bedre senere når de har blitt sikrere på seg selv i henhold til dette med å ta kontakt med andre mennesker. Husk at du er en selvstendig person og ikke trenger å involvere deg med hva hverken din mor eller far sier. Livet blir bedre, og dette sier jeg av egen erfaring. Hold ut! Det er i motgang du blir sterkere. Og du er ikke verdiløs! Anonym poster: a332e9fd5417116ff9abd7923474447a 1
AnonymBruker Skrevet 20. august 2012 #6 Skrevet 20. august 2012 Takk for svar! Jeg er 16 år, og har begynt nå på internatskole! Har gått til familierådgivning, men funket ikke i det hele tatt! Uansett hvor mye jeg sier at jeg ikke vil blande meg inn i mamma, pappas, samboeren til pappas krangeler blir jeg uansett med! Jeg er søppelbøtta. Takler det ikke! Har så sykt mange følelser inni meg! Så mange ulike følelser på en gang. Jeg takler det ikke! Ikke i det hele tatt. Aner ikke hva jeg skal gjøre for å få bort de vonde tankene og følelsene. Det finnes jo ingen søppelkasse som jeg kan slette dem i! Føler meg så ensom, selv om jeg har fått venner her! Så ensom om ting. Det er et tomrom i meg som ikke klarer å bli tettet igjen. Noe jeg lengte etter! Jeg er uviktig for alle og alt! Hva er jeg til for? Ingenting. Jeg er ikke spesiell, jeg er bare en person som er tilstedet i verden, men som ikke har noen funksjon. Er bare tilstedet, men lever ikke. Døøøøø på innsiden. Så usikker på alt! Usikker på hvem jeg er, hva jeg vil, hva jeg står for, mine verdier, mine egenskaper, rett og slett så usikker på alt her i livet. Jeg har ingen betydning for folk. Jeg er bare til. Klarer ikke se at jeg er betydningsfull, det er helt absurd for meg! Jeg er rett og slett et kjedelig menneske. Har ingenting viktig å si. Føler at alt det som kommer ut av munnen min er helt ubrukelig, at ingen vil lytte til det jeg sier. HVem vil vel lytte til dt jeg har å si? HvorJeg er uviktig! Jeg er uinteresant, uviktig, kjedelig, teit og alt det negative! Jeg klarer jo ignenting Jeg er rett og slett et monsters som klarer å ødelegge alt! Så advarer folk om å bli kjent med meg! Jeg er et monster som folk hater, som folk ikke kan bli glad i, verdens mest styggeste person som er kjedelig med ingen verdi! Klarer ikke se meg selv som verdi! Klarer det bare ikke! HAter det! Selvom jeg mener at alle folk er like mye verdt, så klarer jeg bare ikke se meg selv som verdi! Det er et unntak, og det er meg som har null verdi! Jeg er bare teit! Orker ikke tankene mer! De invaderer meg hele tida nesten! Jeg orker ikke å føle meg så trist, sint på meg selv, usikker på alt hele tida! Takler ikke livet mitt mer! Anonym poster: 7cc09efcecac126e4fa3751e5aa50e88
Phaedra Skrevet 21. august 2012 #7 Skrevet 21. august 2012 Kjære AnonymBruker, Beklager å måtte stenge tråden din, men vi tillater ikke innlegg som inneholder selvmordstanker på Kvinneguiden fordi man ikke kan vite hvem som har eller ikke har kompetanse til å hjelpe. Jeg vil heller oppfordre deg til å ringe Mental Helse på telefonnummer 116 123. Telefonen er døgnåpen. Eventuelt kan du bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges. Mvh Phaedra, adm
Anbefalte innlegg