Samboer er mammadalt..

[Hera_2711]

Hei hei.. Vet ikke helt om det ble rett og poste dette her men jeg prøve.. er ny her...

Helt enkelt spørsmål.. Er det "normalt" at menn er mammadalt? Samboeren reiser altid hjem til mamma når han er syk osv.. Jeg prøver og si at jeg gjerne vil pleie og ta hånd om han når han er syk O.L. Men han vil ikke plage meg sier han.. Mulig jeg er teit i dette, men føler meg ikke bra nok da..

Luer på hva meningene deres er....

[AnonymBruker]

Og du er sammen med han fordi...???

Nei, det er ikke normalt!

Anonym poster: adf20701786f5b29c1ebbe1653f22e9d

[AnonymBruker]

Det skulle jeg ønske samboeren min gjorde også. Når han er "syk" så ligger han på sofaen her og stønner og bærer seg som om hans siste time var kommet. Sukking og offing og stakkars meg, skal vartes opp og dulles med, han tar over hele stua, ikke kan jeg ha på tv-en og skal jeg snakke i telefonen må jeg gå ut eller inn i et annet rom. Jeg har spurt om han ikke kan ligge på soverommet, men nei, han føler seg tryggere i stua. Dette er snakk om en voksen mann med litt feber og vondt i kroppen/forkjøla/vondt i hodet. Hvis jeg sier at jeg må ut en tur ser han på meg med et lidende blikk og nesten hvisker "Ja vel da...", Og så vil han ha is og brus, men "vil ikke be meg om å gå i butikken, men..." og gjør seg liksom tapper. All nysing, hosting, harking, kremting osv er voldsomt overdrevet og han støtter seg til møbler og vegger når han må gå på do og sleper bena etter seg. Det er altså snakk om en llidelsesforestilling som overgår det meste. Så han kan mer en gjerne dra hjem til mor. Tror jeg foreslår det neste gang.

Anonym poster: 805acdfd8182a24e5ea4c0e615da9559

[Hera_2711]

Setter stor pris på svar, og jeg må innrømme at jeg lo litt når jeg leste svaret ditt du over her:) Du fikk meg til og innse at jeg kanskje bare ska la han dra hjem til mamma når han er syk.. Jeg tror kanskje jeg hadde blitt gal har han skulle vært som samboeren din.. så det er vel kanskje lik så greit og ikke si noe som helst til samboeren min.. å bare la han dra hjem til mamma... ;p har jo en tre åring i hus også.. som trenger oppmerksomhet.. da er det vel kanskje greit med en unge vist du skjønner.... Men jeg kjenner jeg blir litt små gal av at han er så mammadalt.. .

[SmallTalk]

Her er både jeg og samboeren litt mammadalter når vi er syke eller det er noe annet som ikke er helt som det skal. Samboeren ringer mamma'n sin for å få trøst og jeg ringer mamma'n min for å få trøst. Og ikke minst så prøver vi å få trøst fra hverandre og sørger for å dulle litt med hverandre dersom den andre parten er syk eller liknende. Synes det er greit, jeg.

[Gjest Purple Haze]

I motsetning til hva en del yngre jenter måtte tro, så er ikke vi mødre deres konkurrenter når det gjelder kjæresten deres`gunst. Men vi er glad i sønnene våre, og stiller gjerne opp når de trenger det. Når de får seg kjæreste, forsvinner naturlig nok en del av de omsorgsoppgavene mamma hadde overfor dem, så da er det koselig å kunne stille opp hvis det skulle være noe.

La moren hans pleie han, du. Da slipper du styret med det

[Gjest Candy Pie]

Det skulle jeg ønske samboeren min gjorde også. Når han er "syk" så ligger han på sofaen her og stønner og bærer seg som om hans siste time var kommet. Sukking og offing og stakkars meg, skal vartes opp og dulles med, han tar over hele stua, ikke kan jeg ha på tv-en og skal jeg snakke i telefonen må jeg gå ut eller inn i et annet rom. Jeg har spurt om han ikke kan ligge på soverommet, men nei, han føler seg tryggere i stua. Dette er snakk om en voksen mann med litt feber og vondt i kroppen/forkjøla/vondt i hodet. Hvis jeg sier at jeg må ut en tur ser han på meg med et lidende blikk og nesten hvisker "Ja vel da...", Og så vil han ha is og brus, men "vil ikke be meg om å gå i butikken, men..." og gjør seg liksom tapper. All nysing, hosting, harking, kremting osv er voldsomt overdrevet og han støtter seg til møbler og vegger når han må gå på do og sleper bena etter seg. Det er altså snakk om en llidelsesforestilling som overgår det meste. Så han kan mer en gjerne dra hjem til mor. Tror jeg foreslår det neste gang.

Anonym poster: 805acdfd8182a24e5ea4c0e615da9559

Hehe, ser det for meg!

Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg takler å være syk særlig bra jeg heller. Jeg er svært sjeldent syk, når jeg først blir kvalm, får vondt i magen ( men akkurat det kan vel alle jenter og kvinner skrive under på at det GJØR vondt ) har infulensa osv så er jeg på en måte ikke vant til det, så jeg blir veldig fortvilet når jeg ikke fungerer som normalt.

[Gjest Kevlarsjäl]

Tror det er helt normalt at både menn og kvinner er litt mammadalt, spesielt når de er syke. Jeg ringer til pappa hver gang jeg er spysjuk, for eksempel..

Jeg synes grensa går ved å måtte spørre mamma om lov til ting. Har et par bekjente som ikke kan velge ny tv/gardiner osv uten å høre med mamma først. Det blir litt drøyt spør du meg.

[Sulosi]

Tråden flyttes til samliv og relasjoner.

Mvh Sulosi, mod.

[AnonymBruker]

Ja, han er mammadalt. Er du bare syk så bli hjemme. Hjemme er hos deg.

Samtidig så har jeg hatt sykt voksent barn (litt over 20 år) som valgte å operere seg i hjembyen for å kunne være hjemme hos meg. Mye skyldtes nok at jeg var hjemme og samboeren var på jobb dagtid.

Anonym poster: b7fe9be5e3e4b21873901bc5f941e33a

[Hera_2711]

Tusen hjertelig takk for svar:) godt å få svar også

Kan jeg spørre om noe annet også? Hvordan skal man få øke selvbilde og selvtillit? hvordan bli glad i seg selv?

[Gjest naboen]

I motsetning til hva en del yngre jenter måtte tro, så er ikke vi mødre deres konkurrenter når det gjelder kjæresten deres`gunst. Men vi er glad i sønnene våre, og stiller gjerne opp når de trenger det. Når de får seg kjæreste, forsvinner naturlig nok en del av de omsorgsoppgavene mamma hadde overfor dem, så da er det koselig å kunne stille opp hvis det skulle være noe.

La moren hans pleie han, du. Da slipper du styret med det

Av og til stiller de for mye opp Har en svigermor som tror sønnen hennes er 10 år fortsatt. (han er 41 år)

;-) Ikke alltid like lett å være kjæreste når mor løper ned dørene for å være snill (eller innpåsliten som noen ville kalt det)

Men heldigvis så finnes det fantastiske mødre som lærer ungene sine å stå på egne ben, og hjelper til når de blir spurt om det :-)