Snella Skrevet 8. august 2012 #1 Skrevet 8. august 2012 I dag tidlig ble jeg "dumpet" på SMS av mannen jeg har datet de siste ukene. Han gjorde det selvsagt ikke av seg selv, men etter et spørsmål fra meg. Han var følte ikke at følelsene hans utviket seg som de skulle osv.. men vil at vi skal snakkes i kveld. Det er ikke så stort sjokk, for har den siste uken fått litt mixed signals. Men må kjempe litt mot meg selv for å ikke være så lei meg. Vi har hatt det utrolig bra, hyggelig og gøy i 3 uker, og det vil være rart å ikke ha han der. Han vil vi skal være venner, men det blir selvsagt ikke det samme. Prøver å tenke hva jeg kan lære av dette, men kommer ikke på annet enn at jeg burde ha holdt mer igjen på følelsene mine. Jeg er jo veldig flink til å være singel så det er bare å fortsette med det. Kan ikke forstå at jeg i det hele tatt klarte å tillate meg selv å få tro på at det skulle bli klaff, selv om så mye stemte. Av erfaring er det beste for å ta bort skuffelsen, å gå rett på dating igjen. Men nå tror jeg ikke engang jeg orker å logge meg på sukkerprofilen min. Det er ganske mange dater jeg har vært igjennom før jeg traff denne mannen som føltes så rett. Hjelper lite når det etter 3 uker viste seg at det var det. Hvorfor gidder vi denne datingen? Jeg har nydelig barn, bra sosialt liv med gode venner, bra jobb, egen bolig etc og burde bare være happy med det. Å bygge opp forventinger som ikke blir reelle bare gjør det vondt. *holde tårer tilbake* (sitter i åpent landskap)
-Jiinxs- Skrevet 8. august 2012 #2 Skrevet 8. august 2012 Man gidder vel å gjøre det, for følelsen man får om man faktis treffer den rette trumfer følelsen du har nå. Eller?
Snella Skrevet 8. august 2012 Forfatter #4 Skrevet 8. august 2012 Man gidder vel å gjøre det, for følelsen man får om man faktis treffer den rette trumfer følelsen du har nå. Eller? Joda du har rett i det, men det skal bare så mye til for å treffe noen hvor jeg får den følelsen. Og den klumpen inni meg nå skulle jeg gjerne vært foruten. I dag skulle jeg ønske jeg var den følelsesløse typen, hvor alt bare prellet av. I løpet av de snart 2 årene jeg har vært singel er det tredje gangen jeg sitter med denne følelsen. Nei får komme meg ut fra jobb, til trening og håpe jeg får lettet litt på tankene. Evig singel er vel ikke så ile det heller ;-)
-Jiinxs- Skrevet 8. august 2012 #5 Skrevet 8. august 2012 Joda du har rett i det, men det skal bare så mye til for å treffe noen hvor jeg får den følelsen. Og den klumpen inni meg nå skulle jeg gjerne vært foruten. I dag skulle jeg ønske jeg var den følelsesløse typen, hvor alt bare prellet av. I løpet av de snart 2 årene jeg har vært singel er det tredje gangen jeg sitter med denne følelsen. Nei får komme meg ut fra jobb, til trening og håpe jeg får lettet litt på tankene. Evig singel er vel ikke så ile det heller ;-) Thats the spirit 1
Snella Skrevet 8. august 2012 Forfatter #6 Skrevet 8. august 2012 Thats the spirit hehe, humøret er bitte litt bedre nå. Men litt frustert over denne datingprosessen.
Steinar40 Skrevet 8. august 2012 #7 Skrevet 8. august 2012 Personlig gidder jeg ikke. Men jeg ser jo problematikken i det hele. Vanskeligere å være alene på en del områder.
AnonymBruker Skrevet 9. august 2012 #8 Skrevet 9. august 2012 Føler med deg! Jeg har både dumpet og blitt dumpet i ulike faser av livet, men synes kanskje det er aller tyngst å bli dumpet i denne fasen, der forelskelsen er ny og sterk. Det blir så veldig kontrastfylt og forvirrende. Forelskelsen lurer deg til å tro at den andre er perfekt, og du har kanskje åpna opp for dine følelser og er sårbar for noen du egentlig ikke kjenner engang. Det samme skjedde for meg for en tid siden også, hun jeg datet i 2 måneder dumpet meg da forelskelsen var helt på topp. Det lager sår og arr fortsatt, og det ga sterkere spor enn de brudd jeg har hatt i lange forhold. Jeg tror at siden du kun har sett personen i forelskarus så er det vanskeligere å få perspektivene på plass i ettertid - du vil bare huske personen som uoppnåelig og perfekt, og det blir vanskeligere å finne noe "bra nok" senere. Anonym poster: e2f138ae81e4871bda00a9a460b99969 2
Snella Skrevet 9. august 2012 Forfatter #9 Skrevet 9. august 2012 Føler med deg! Jeg har både dumpet og blitt dumpet i ulike faser av livet, men synes kanskje det er aller tyngst å bli dumpet i denne fasen, der forelskelsen er ny og sterk. Det blir så veldig kontrastfylt og forvirrende. Forelskelsen lurer deg til å tro at den andre er perfekt, og du har kanskje åpna opp for dine følelser og er sårbar for noen du egentlig ikke kjenner engang. Det samme skjedde for meg for en tid siden også, hun jeg datet i 2 måneder dumpet meg da forelskelsen var helt på topp. Det lager sår og arr fortsatt, og det ga sterkere spor enn de brudd jeg har hatt i lange forhold. Jeg tror at siden du kun har sett personen i forelskarus så er det vanskeligere å få perspektivene på plass i ettertid - du vil bare huske personen som uoppnåelig og perfekt, og det blir vanskeligere å finne noe "bra nok" senere. Anonym poster: e2f138ae81e4871bda00a9a460b99969 Kjære anonym, tusen takk for godt svar . Nå får jeg jo være glad for at det tok såpass raskt slutt, før jeg tillot meg å bli noe mer enn litt forelsket. Det stikker litt i dag, men på langt nær så mye som en mann jeg hadde halvannen mnds forhold med for et år siden. Den gjorde vondere enn lange forhold jeg har hatt, og ja har tatt meg et år å finne noen som kan måle seg med han. I etterpåklokskapenslys var han kanskje ikke så perfekt heller, og jeg var jo åpenbart ikke den rette for han. Ergo er konklusjonen, ikke tillat deg å bli forelsket før man er sikker på at det er gjensidig? Eller bare være kynisk og følelsesløs. "Sukk"
Snella Skrevet 9. august 2012 Forfatter #10 Skrevet 9. august 2012 Personlig gidder jeg ikke. Men jeg ser jo problematikken i det hele. Vanskeligere å være alene på en del områder. Hva mener du Steinar?
AnonymBruker Skrevet 9. august 2012 #11 Skrevet 9. august 2012 Kjære anonym, tusen takk for godt svar . Nå får jeg jo være glad for at det tok såpass raskt slutt, før jeg tillot meg å bli noe mer enn litt forelsket. Det stikker litt i dag, men på langt nær så mye som en mann jeg hadde halvannen mnds forhold med for et år siden. Den gjorde vondere enn lange forhold jeg har hatt, og ja har tatt meg et år å finne noen som kan måle seg med han. I etterpåklokskapenslys var han kanskje ikke så perfekt heller, og jeg var jo åpenbart ikke den rette for han. Ergo er konklusjonen, ikke tillat deg å bli forelsket før man er sikker på at det er gjensidig? Eller bare være kynisk og følelsesløs. "Sukk" Hvordan tillater man seg å ikke bli forelsket? Det kurset vil jeg gjerne ta!:-) Å være forsiktig med å vise det er sikkert ofte lurt (hvis følelsene ikke er helt samstemte), men det er jo også sjukt vanskelig da. Jeg håper ikke konklusjonen din er riktig, da må jeg være en jeg ikke er. Og det er jo heller ikke lurt. Det tok deg et år å finne noen som kunne måle seg med han? Så du målte bevisst mot han når du datet nye? Det er kanskje der vi må fikse tankegangen vår nå da - ikke måle de opp mot hverandre. Anonym poster: e2f138ae81e4871bda00a9a460b99969 Anonym poster: e2f138ae81e4871bda00a9a460b99969
Steinar40 Skrevet 9. august 2012 #12 Skrevet 9. august 2012 Hva mener du Steinar? Jeg mener at jeg ikke gidder å tenke på noen dating for tia. Men at jeg samtidig både føler og vet at ei bra dame hadde vært en fordel for meg og mitt liv.
Viella Skrevet 14. august 2012 #13 Skrevet 14. august 2012 Opplevde noe av det samme for en liten stund siden. Veldig kjipt der og da, men det går heldigvis relativt fort over når noe har vart så kort. Jeg blir også litt brent av det der med at alt virker så bra, også plutselig snur det helt. Men det er jo like greit å finne ut av det før man blir for involvert. Også vil jeg jo helst ha en som vil ha meg også, 100%! Fortsette å være venner tror jeg egentlig ikke så mye på. Jeg synes det er greiest å glemme når man slipper å forholde seg til mannen i det hele tatt. Har bestemt meg for å ligge litt lavt en periode nå. Jeg vil ikke date noen bare for å date, jeg vil noe mer enn det så det får bare komme når det eventuelt kommer.
Snella Skrevet 14. august 2012 Forfatter #14 Skrevet 14. august 2012 Opplevde noe av det samme for en liten stund siden. Veldig kjipt der og da, men det går heldigvis relativt fort over når noe har vart så kort. Jeg blir også litt brent av det der med at alt virker så bra, også plutselig snur det helt. Men det er jo like greit å finne ut av det før man blir for involvert. Også vil jeg jo helst ha en som vil ha meg også, 100%! Fortsette å være venner tror jeg egentlig ikke så mye på. Jeg synes det er greiest å glemme når man slipper å forholde seg til mannen i det hele tatt. Har bestemt meg for å ligge litt lavt en periode nå. Jeg vil ikke date noen bare for å date, jeg vil noe mer enn det så det får bare komme når det eventuelt kommer. Takk for fint svar. Gjør ikke så vondt, for jeg har veldig busy dager. Men tenker jo på han, og vi sender fortsatt litt meldinger. Ser også at ting gikk litt for fort, og jeg nok burde vært mer tilbakeholden. Tenker som deg at nå får det være datingstopp. Var på fest i helgen, og ble forsøkt "kan jeg bli med deg hjem" av 2 menn jeg kjenner som var der. Ene har jeg flørtet med før jeg visste at han hadde kjæreste, andre er gift og jeg har kjent i mange år. Ikke rart man blir desillusjonert. Halvparten av de jeg *Sukk*... hva er det med menn? og meg som tiltrekker meg disse? Jeg får fokusere på annet enn dating og det å finne en kjæreste. 6 mnd datingforbud burde være bra? Daten som "dumpet" meg (joda vi kommuniserer litt fortsatt) sier forøvrig at han liker meg på mange måter, i hvert fall som venn - og vil også gjerne at vi treffes for sex. Men det er vel neppe noen god ide, selv om det ikke går under kategori dating? ;-) Gir opp :-)
zanna Skrevet 14. august 2012 #15 Skrevet 14. august 2012 Takk for fint svar. Gjør ikke så vondt, for jeg har veldig busy dager. Men tenker jo på han, og vi sender fortsatt litt meldinger. Ser også at ting gikk litt for fort, og jeg nok burde vært mer tilbakeholden. Tenker som deg at nå får det være datingstopp. Var på fest i helgen, og ble forsøkt "kan jeg bli med deg hjem" av 2 menn jeg kjenner som var der. Ene har jeg flørtet med før jeg visste at han hadde kjæreste, andre er gift og jeg har kjent i mange år. Ikke rart man blir desillusjonert. Halvparten av de jeg *Sukk*... hva er det med menn? og meg som tiltrekker meg disse? Jeg får fokusere på annet enn dating og det å finne en kjæreste. 6 mnd datingforbud burde være bra? Daten som "dumpet" meg (joda vi kommuniserer litt fortsatt) sier forøvrig at han liker meg på mange måter, i hvert fall som venn - og vil også gjerne at vi treffes for sex. Men det er vel neppe noen god ide, selv om det ikke går under kategori dating? ;-) Gir opp :-) Han kan hvertfall ikke beskyldes for å være noe spesielt kreativ . 1
Snella Skrevet 14. august 2012 Forfatter #16 Skrevet 14. august 2012 Han kan hvertfall ikke beskyldes for å være noe spesielt kreativ . LOL... vel han føler vel kanskje at han er generøs? Tross alt bedre at jeg får litt jevnlig sex, og ikke uten i så lange frekvenser som jeg har gått. Så for å oppsummere status: Uke 1: heftig flørting og dating, masse tel, sms når vi ikke så hverandre (spenning) Uke 2: dating, sex, sammen veldig mye, fantastisk uke (wow-uke) Uke 3: Sammen mye mindre, svarer ikke på sms, avvikene, men fortsatt noe der (hva skjer uke) Uke 4: Han kjenner ikke at det er helt riktig, men noe med meg han liker godt bla bla, vi kan jo være venner (dumping uke) Uke 5: Sender plutselig masse meldinger og ringer når han er på reise (hva skjer??), for å så være ganske kort og overfladisk (hva skjedde uke) Begynnelse uke 6: sms og telefonsamtaler. Tenker jo på meg (ja vel), vil gjerne glede meg med sex i det minste. Har mulighet til å treffes onsdag og søndag (hvorfor de dagene?) ..... (hva skjer uke) Så det er status. Passer ikke for meg å treffes i morgen, og selv om en liten og svært ufornuftig del av meg tenker at søndag hadde vært hyggelig (åh savner kos) - så sier den fornuftige delen av meg at det ikke er så lurt. Tror kanskje at min selvpålagte datingfri periode ikke bør inkludere "Dumperen" ;-) 1
Viella Skrevet 15. august 2012 #17 Skrevet 15. august 2012 Min erfaring er at det er lett å gå med på "kun sex og litt kos-pakka" for man lurer seg selv til å tenke at da får man i hvertfall NOE. Når jeg ser på tidligere tilfeller av dette, tenker jeg at det faktisk er bedre med ingenting enn akkurat det der. Jeg klarer ikke å stenge følelsene hundre prosent ute, og da gjør jeg jo alt bare verre for meg selv. Null kontakt er faktisk best, og gjør det MYE lettere å komme videre.. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå