Akutthjelpen for barnefamilier

[AnonymBruker]

Utad er jeg en av disse perfekte mødrene med mann, barn, villa, karriere osv. Det er ihvertfall bildet jeg liker å vise frem. I dag var jeg på helsestasjonen med mitt yngste barn, og da helsesøster spurte hvordan jeg hadde det, så brast jeg plutselig i gråt. Klarte ikke lenger å være sterk. Jeg er helt utslitt og ved knapt hvor jeg skal gjøre av meg. Huset flyter, barna får ikke den oppfølgingen de fortjener, mannen blir helt ignorert. Alle har mat og rene klær, men der stopper det liksom opp.

Så nå har jeg takket ja til akutthjelp for barnefamilier fra kommunen. Det føles veldig merkelig at det skal komme en fremmed person inn i hjemmet mitt og hjelpe til. Det er jo mine barn, jeg burde takle dette selv, men gjør det altså ikke. Er det noen som har erfaringer å dele? Hva slags ting de kan hjelpe til med? Eller som bare kan fortelle meg hvordan jeg skal klare å finne meg selv i alt dette rotet?

Anonym poster: 5f5ea651cd313997595ef30730294461

[ablaze]

Jeg kan ikke si annet enn

Jeg har nr en på vei og lurer veldig på hvordan hverdagen vil bli. Vet vel ikke annet enn at den garantert vil bli annerledes enn den er i dag. Håper Akutthjelpen er noe som vil gjøre at du føler du får litt mer kontroll og at du får en bedre hverdag både alene og sammen med familien..