AnonymBruker Skrevet 7. august 2012 #1 Skrevet 7. august 2012 Jeg må bare få dette ut.. Moren min er veldig spesiell.. noen vil si gal, noen vil si unormal.. vet ikke hva jeg vil si, men det hele har en lang historie.. Hun jobber ikke, går på nav..Hvorfor spør du? fordi faren min gadd ikke å jobbe og hu tenkte hvorfor skal jeg ? Det er sykt at livet har blitt sånn det er nå, det er ikke en kveld som går forbi uten at jeg legger meg uten tårer..hun er mentalt ustabil, og i overgangsalderen for tiden .. hun er hemmelighetsfull, jeg vet ingen ting om hu.. selv når hun jobbet nektet hun å fortelle meg hvor.. hver dag klikker hun mentalt og skriker så høyt og kjefter så hardt at jeg skulle ønske at jeg aldri var født. tingene hun sier, det er akkurat som flere knivstikk og tramp på hjertet mitt.. men hun bryr seg ikke, neinei.. hun sier det hun vil.. det verste er at hun har aldri latt meg vokse, helt siden jeg var liten fikk jeg aldri lov til å overnatte eller bli med skolen på turer hvor jeg måtte være hjemmefra, jeg ble mye mobbet når jeg var liten og hun brydde seg ikke, dette utgjorde at jeg mistet mye skolegang og har mye vanskeligheter med å lære og gjennomføre ting. hun har gjort meg totalt avhengig av henne.. vi er av en annen opprinelse så når hun reiser til hjemlandet og besøker familien må jeg bli med.. hvis hun skal ut låser hun meg inne i huset og lar meg ikke gjøre noe.. det blir som et fengsel.. hoved poenget mitt med dette innlegget var nå for 14 minutter siden, hun gnåler og kjefter og forlanger at jeg skal lage salat.. jeg prøver mitt beste men så skjer det.. hun klikker mentalt.. og da mener jeg mentalt.. og sier alt som kommer ut av munnen hennes pga at jeg skjæret tomaten feil.. en lusen tomat.. Hvorfor gjør hun sånn? forstår hun ikke at jeg dør innvendig av oppførselen hennes? hva skal jeg gjøre? jeg har prøvd å prate med hu. både med psykolog, men det går ingen vei.. sitter fast.. barnevernet gadd heller ikke å hjelpe.. Anonym poster: 4e6ab01109fbdd80bb5c8ecc1231f17a
@laide^ Skrevet 7. august 2012 #2 Skrevet 7. august 2012 Huff.. trist å høre at noen har det slik. Har dessverre ingen tips å komme med, men håper noen andre kan svare deg...
Gjest Gjest Skrevet 7. august 2012 #3 Skrevet 7. august 2012 Stakkars deg!!! Vet ikke hvor gammel du er, men syns du skal kontakte eks helsestasjonen for å få hjelp her. Syns det er merkelig at ikke barnevern eller psykolog reagerer når du forteller om hvordan du har det?!? Er du skoleelev enda, så er det skolehelsesøster eller sosiallærer tilgjengelig; snakk med dem og be om hjelp!! INGEN skal måtte ha det slik hjemme som du beskriver! Hvor er faren din i dette? Har du kontakt med ham? Jeg forstår at det kan være tungt å ta kontakt med hjelpeapparat, men tror du kan se på det som den styrken du må vise nå er en investering for deg selv i en bedre framtid. Jeg håper andre også svarer deg, kanskje folk som selv jobber innenfor helse-/barnevern og gir deg tips. Ønsker deg også masse lykke til og sender klemmer til deg!
Gjest Gjest20 Skrevet 7. august 2012 #4 Skrevet 7. august 2012 (endret) . Endret 29. desember 2014 av Gjest20
AnonymBruker Skrevet 7. august 2012 #5 Skrevet 7. august 2012 Vær så snill, slutt å forandre skifttype, størrelse osv, det er utrolig slitsomt å lese. Og over til problemet ditt: FLYTT UT. FLYTT FLYTT FLYTT FLYTT FLYTT. Anonym poster: a7f2fcc3660baadbeb358705734c0bd8 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2012 #7 Skrevet 7. august 2012 Faren din da? Er han død? ts her . Faren min er ikke død, han forlot oss når jeg var 10 .. har prøvd å kontakte han men han bryr seg ikke.. dvs vil ikke ha noe med verken meg eller mamma å gjøre.. Anonym poster: 4e6ab01109fbdd80bb5c8ecc1231f17a
lillevill Skrevet 7. august 2012 #9 Skrevet 7. august 2012 Kjære TS, Jeg kan ikke fatte hvordan dette er for deg, eller hvordan du har hatt det i oppvekten. Det som er viktig nå er at du får snakke med noen, en rådgiver på skolen du går, eller noen andre som feks en psykolog. Ta kontakt med barnevernet igjen, og med din lege som kan hjelpe deg videre. Ikke gi opp, og ikke vær apatisk - ta et skikkelig tak i dette, og du kan ringe din lege og du kan snu situasjonen ved å handle. Jeg vet ikke hvor gammel du er TS? Du må løsrive deg fra å være avhengig av din mor, til tross for at hun har gjort alt hun kan for at du skal behøve henne. Jeg har selv hatt en mor som ikke byggde meg opp til å bli selvstendig og vet du hva? Vi kan gjøre jobben selv. Du kan selv bli selvstendig. Du kan klare alt du vil, og du må finne troen på deg selv gjennom feks å etterhvert flytte,studere,og øve deg på å klare deg selv. Hvorfor skulle ikke DU klare deg, og hvorfor skal ikke DU ha et flott liv? Det kommer til å ordne seg for deg, men du må søke hjelp, og du må ha troen på deg selv og ikke minst se fremover. Det er så mye godt som venter deg i livet. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå