Problemer med temperament, melde til barnevernet?

[AnonymBruker]

For å forklare litt.. Jeg er broren til Mor. Mor har to unger, med to forskjellige fedre.

Helt siden jeg kan huske (oss som barn) har mor hatt et utrolig problem med temperament. Når hun blir sint så holder hun ikke igjen på noe. Ikke fysisk (slå, bryte eller lignende). Men roping, stygge ord, slamring i dører. Det går over alle grenser synes jeg.

Hun er egentlig helt likens i dag som da. Hun er nå 37 år gammel. Barna er 3 og 13, begge jenter.

I sommer rant begeret over for meg og jeg utløste en situasjon. Vi hadde en sammenkomst, hvorpå Mor blir sint pga. Feilkjøpte bleier av tanten min. I tillegg var hun direkte ufin med denne tanten min som passer barna jevnt og trutt, betaler for ting og bidrar masse. Jeg synes dette er veldig respektløst og helt feil for meg. Hun har blitt bortskjemt og alt for vant til å få denne hjelpen. Det som skjedde var at jeg sa dette på en kvass måte, og hun reagerte som vanlig med å bli veldig sint. Det endte med at hun hylte og ropte til tanten vår og ba meg reise....

De to gikk inn og den eldste dattra fulgte etter. Etter å ha tenkt litt fant jeg ut at jeg skulle gå å se fordi dem ropte enda. Da finner jeg den eldste dattra gråtende i etasjen under dem. Jeg tar henne med meg ut og prøver å fokusere på andre ting.

En annen historie for å sette ting i perspektiv. Med begge ungene på gulvet i stua sto Mor og et søskenbarn og pratet. Hvorpå søskenbarnet skal passe begge ungene den kommende helgen. Mor forteller da på en spøkefull måte at hun skal ut å få seg mann, hvorpå søskenbarnet sier at dette må du ikke si foran barna. Hun responderer da med å si at hun kan si hva hun vil, og sier at søskenbarnet ikke har noe med om hun skal pule 100 mannfolk i senga si.

Dette er da en av veldig mange sånne her situasjoner, jeg begynner å lure på hva disse aggressive utbruddene og mangelfull selvinnsikten gjør med utviklingen til barna.

Jeg har to følelsemessige sider, på den ene tror jeg at forholdet vårt blir verre, men det kan jeg leve med. Det som bekymrer meg er at hun blir garantert å påvirke forholdet mellom meg og barna, noe som er veldig sårt for meg. Samtidig vet jeg jo at jeg burde si ifra, tror jeg hvertfall. Kan noen komme med innspill? Har begynt å skrive en bekymringsmelding, men sliter veldig....

Anonym poster: ca198e6ac1ab24bd2a9c38bd882626f9

Anonym poster: ca198e6ac1ab24bd2a9c38bd882626f9

[AnonymBruker]

Du kan uansett skrive en bekymringsmelding, for det høres ut som om hun kan ha godt av veiledning og samarbeid med barnevernet mtp skitkasting og temperament. Du kan jo skrive det, at du tror det kan komme godt med for barna å ha denne kontakten.

Har inntrykk av at det skal mye til for at man kontakter barnevernet, men barnevernet er til for å gjøre mye annet enn å ta fra barna foreldra sine. Tror det er mange som kunne hatt godt å ha samarbeidet med de en stund. Mora mi jobber i barnevernet, og når hun skiltes fra pappa tok han kontakt med en annen del av barnevernet for å få veiledning om oppdragelse og rutiner osv, slik at de begge gikk i møter med dem. Så t.o.m barnevernet får hjelp av barnevernet

Anonym poster: bd46435e477f84939d6aa00de3285901

[AnonymBruker]

Jeg vet hun har tidligere vært i kontakt med barnevernet. Hva bekymringen gjaldt da vet jeg ikke, men hun har hatt jevnlig kontakt med dem en periode, tror ikke dette er lengre. Så hadde på en måte håpa at dem plukka det opp, men ting har hvertfall ikke forandret seg.

Jeg er på ingen måte flink med barn eller folk på et sånn nivå at jeg forstår mye rundt dette, men reaksjonen jeg fikk av den eldste dattra i sommer utløste noe helt spesielt hos meg. En sterk bekymring om man vil.

Problemet er at jeg ønsker å fortsette dette forholdet med barna, for det er veldig godt. Men tror at hun vil forsøke å ødelegge dette med å påvirke barna...

Anonym poster: ca198e6ac1ab24bd2a9c38bd882626f9

Anonym poster: ca198e6ac1ab24bd2a9c38bd882626f9