ADHD og rutiner/grenser

[Gjest Ta]

Har en stesønn på 14, som nylig fikk diagnosen ADHD. Prøver å sette meg litt inn i det, og slik jeg forstår, er det enklere for både gutten og foreldre om det er klare grenser ( og konsekvenser ved brudd).

Det jeg lurer på, er om det er for sent for foreldrene og begynne med grenser/konsekvenser for han?

Slik jeg ser det, så blir han "truet" mye av foreldrene, uten at det faktisk skjer noe. De truer også med ting, som både barnet og foreldrene vet at ikke blir gjennomført..

Synes dette er vanskelig, og har trukket meg litt unna ift pass hvis mor eller far trenger det, jeg orker rett og slett ikke å bruke all min energi på et barn som ikke har klare grenser, jeg kommer alltid tapende ut av det..... Hadde det vært mitt barn som til stadighet kom alt forsent hjem, ville jeg gitt en konsekvens så han kunne lært at det lønner seg ikke å komme for sent, hverken hjemme eller andre steder....

Noen som har barn/tenåringer med ADHD, eller andre som har noen gode tips, føler meg rådvill og sær,? hvertfall når ikke jeg orker å passe han fler dager i strekk om far er borte feks...

[AnonymBruker]

Når du har et udiagnosert adhd barn er det vanskelig. Du vet ikke hva alt skyldes, foreldre føler seg maktesløse,føler skyld,og det kan være ganske så heavy hjemme.

Det er lett å si at man skal være konsekvent til et " normalt" barn, vi foreldre vet vi ikke alltid er like flinke. Så når du har et barn som trenger foreldrene enda mere så....

Det er aldri forsent å sette grenser. Disse ungene trenger tydelige grenser. Det er ingen byrde å lære seg grenser. Min unge strakk grenser, var lite utholdene osv. Målet var å få han til å holde ut med noe, uten å slutte. Han sluttet mye med ting, for eks ble det for komplissert, krevde mye av han. Sysler hvor han måtte sitte rolig lenge osv. Vi hadde gulrot hele tiden.

Disse ungene blir mye misforstått. Det kan bli mye negativ adferd. Mye kjefting, truing av foreldre, og omgivelser...ja det er også oppmerksomhet.

At foreldre truer, tyder på at de har " gitt opp!. Siden de har fått diagnosen nå, så anbefaler jeg at de får litt hjelp av fagfolk. For å forstå lidelsen ungen sliter med.

Min erfaring er at disse trenger virkelig ros og oppløfting for hver mestrelse, også ellers.

Det er lett å si: " hadde det vært mitt barn" så hadde jeg gjort ditt og gjort datt.

har du noen ganger truffet foreldre med barn med virkeig alvorlig adhd? Jeg har møtt mange av de foreldrene. Tror ikke du skal si noe slikt igjen, etter å ha vært hjemme hos slike familier.

Vet ikke hvilke grad din stesønn er rammet av adhd, men ingen er like. Noen er lettere rammet osv, eller omvendt

Anonym poster: 37dcd7b4eb2f112a31ad6e0d5e4bfca6

[Gjest Ts]

Tusen takk for et fint svar!

Håper vi kommer til bunns i dette. Og at gutten får det bedre!

Ift jobb.. Lest litt om det, og mange steder står det at det nesten er umulig for begge foreldre å opprettholde fulle stillinger, hva tenker du om dette? Det blir jo endel ekstra møter og oppfølging?

Overser du negativ oppførsel og roser all positiv oppførsel? Greier du å overse? Som du selv sier, så blir det ganske heavy til tider

[AnonymBruker]

Ift jobb.. Lest litt om det, og mange steder står det at det nesten er umulig for begge foreldre å opprettholde fulle stillinger, hva tenker du om dette? Det blir jo endel ekstra møter og oppfølging?

Jeg klarte fint å opprettholde full stilling. Nå hadde jeg en veldig fleksibel arbeidsgiver og arbeidssituasjon ellers så hadde det ikke gått. Det ble mye jobb å ta igjen på kvelder/helger hvor barnet mitt var hos far. Skal ikke legge skjul på at det var utrolig slitsom, men som aleneforsørger så måtte jeg jo også ha inntekt.

Anonym poster: d36c0b30d22350fc30417dad8ad8f411

[Ryvre]

Klare grenser hvor dere har pratet om hvilke konsekvenser det blr FØR grensene evnt blir brutt.

Trygge rutiner er også viktig for mange med adhd. Kan være noe så enkelt at man har en meny hengende på kjøleskapet så de vet hvade kan forvente seg til middag hver dag (bare som et eksempel, her må dere finne ut hva som gjelder for deres barn/familiemedlem og hva som skaper uttygghet for dem)

Ikke masing, heller sitte ned og avtale på forhånd hva som skal gjøres f.eks kommende uke, skriv det gjerne ned og heng det opp.

Ha gjerne en slags belønning i slutten av uka hvor han selv får bestemme hva belønningen er (det kan være alt fra en kinotur til ekstra datatid eller noe) Dog kan det være greit å minne han på å se på lista innimellom.

[Gjest Ts]

Er det vanskeligere for dem å tilpasse seg feks på ferie også? Siden det er vekk fra det vante?

[Ryvre]

Er det vanskeligere for dem å tilpasse seg feks på ferie også? Siden det er vekk fra det vante?

Det kan bli det, men min erfaring (har jobbet med adhd barn og bor med en adhd voksen) er at da er det gjerne nytt og spennende og at problemet kommer når de er hjemme igjen for da må rutinene kjøres inn igjen

[org]

Kan det være aktuelt for foreldrene å gå et PMTO-kurs?

http://www.atferdssenteret.no/parent-management-training-oregon-pmto/category158.html

Eller De utrolige årene?

http://deutroligearene.uit.no/dua/forside

[Gjest ADHDmiljo]

En her med utdanning innen emnet. Tenk nå ikke bare på grensene, tenk på hva gutten vil. Forsterk dette før han gir opp, dvs hjelp han til å opprettholde en i interesse eller en idè. Jo mer "tvangstrøye" man setter på han jo værre oppførsel får han desverre. Har han forsøkt hundre aktiviteter, så har vel kanskje 98 av de ikke vært riktig. Han trenger mye positiv stimuli og absolutt ikke kritiske foreldre. Ta ham med på turer (hvis dere har råd?), gi han nok stimuli. Dette i seg selv vil gjøre at han får mindre av den "dårlige" siden av ADHD. Mennesker med ADHD er svært begavet og intelligente, desverre er det opp til foreldrene. Positiv grensesetting er den beste grensesettingen for en med ADHD. Er man en leder av natur som verken dømmer, truer eller farer opp for den minste ting, vil dette være meget bra for en med ADHD. Angst er en del av ADHD som kan plage en i voksenlivet dersom personen med ADHD ikke har tydelig (positive men bestemte og konsekvente) rammer, og barndommen har vært truende (utrygg), og da vil han/hun søke mye bekreftelser, se dette og bekreft og oppmuntre ham. Vær gode forbilder både når det gjelder alt fra mat til gjøremål, oppmuntre og veilede. Vær gode rollemodeller mao. Og ikke prøv å krenke livet hans ved å true eller gi konsekvenser som ikke blir fulgt opp på en god og rolig lederskapelig måte. Gi han en hund han kan ha ansvaret for? Gode rutiner er viktig. Tenk på at ADHD er en person med mye livskraft, han må få utnytte denne livskraften til å gjøre noe som interesserer ham, (ikke overdreven PC spilling).

En med ADHD kjeder seg lett, gjør noe gøy sammen! Lykke til med en begavet stesønn hvor DU har muligheten til å tenke utenfor boksen, og hvor foreldrene kanskje har gitt opp?

[Gjest ADHDmiljo]

Glemte å si: ja, alle forandringer er en innkjøring også mtp ferie. MEN her er det også opp til foreldrene. Velger de gå inn i dramaet, bli frustrerte og krangle så blir det værre. Med engang dere kommer på ferie så tar det ett døgn og ADHD ungen er glad for å være på ferie. Er det veldig ille har han nok endel angst, skaff angst medisiner før han eventuelt begynner med rusmidler dersom han har angst.

[Gjest ADHDmiljoo]

En ting til: Hvorfor kommer han for sent hjem? 14 åringer idag røyker hasj....( ikke mange, men noen!) Krev og få en forklaring på hvorfor han er seint hjemme. Ikke gi opp om han skremmer deg med et raserianfall, hvis han slår deg fysisk kan du ringe politiet (ikke true han med politiet først, bare ring politiet) Han lærer av det han gjør galt. Men ikke vær redd for ham. Og ikke gå inn i dramaet, be rolig om en forklaring på hvorfor han kommer sent hjem. Kjenner du i magen at han lyver, så lyver han. Lukt på klærne hans, undersøk sekk og tlf. Dra inn de tingene han liker, men pass på, gjør dette med en forklaring med at han ikke har liv, ikke et gammel nok og at det kan skade ham sånn og slik, glem ikke og minne han på alt det fine som venter dette vidunderbarnet med all den livskraften. Hold ham på rett kjør. Ta ham med i videre behandling og familierådgivning/kurs dersom dere ikke mestrer dette. Dere vil vel at han skal mestre livet med en livskvalitet som både han og familien (omgivelsene) kan leve med?

[Celtic Heart]

Kan det være aktuelt for foreldrene å gå et PMTO-kurs?

http://www.atferdsse...ategory158.html

Eller De utrolige årene?

http://deutroligeare....no/dua/forside

PMT-kurset er genialt på mange måter, men er ikke tilrettelagt for barn med diagnoser. Dessuten er ingen av disse kursene beregnet for barn i tenårene. Kurset beregnet for foreldre med tenåringer heter MST, men jeg har ingen erfaring med dette.

Å ha barn med ADHD er en utfordring, ikke så mye diagnosen eller barnet i seg selv, men andre menneskers uttallelser er det jeg har slitt mest med.

I utgangspunktet hadde jeg ikke ment å svare i tråden, ene og alene pga ts sitt "hadde" det vært mitt barn utsagn.

Samarbeid hjem/skole er ekstremt viktig, og i deres tilfelle er det også samarbeid hjem/hjem.

For mange foreldre er det et nederlag at barnet får en diagnose, og de går igjennom en sorgprosess før de klarer å tenke rasjonelt og handle ut i fra situasjonen.

Hvilket samarbeid hjemmene har er det som ligger til grunn for hvor mye du kan "blande deg borti".

Bare husk at har du sett en med ADHD så har du sett bare en. Så for min del kunne jeg ha jobbet 100% selv om jeg har 2 barn med ADHD og andre diagnoser fordi jeg jobber turnus. Mannen min derimot som jobber 7-16 må enten jobbe inn eller ta seg fri og er avhengig av en forståelsesfull arbeidsgiver.

Lykke til!

[Rosalie]

Hva med å ta en telefon til Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi? De sitter på spisskompetanse når det gjelder disse lidelsene, og har vært til stor hjelp for meg og min sykdom. De har også oversikt over hvem man kan kontakte om man trenger en likemann å støtte seg til. De har også mye informasjonsmateriell, samt kurs.

http://www.nasjkomp.no/

[Gjest Raggy]

Jeg har vært alene med et barn som har adhd. Det har fungert helt greit, men staere unge skal man lete lenge etter.. Om jeg kommer med en forventning eller et krav kan man garantert forvente å få en trassen og negativ respons.

Jeg har blitt oppfattet av andre som en mor som ikke setter grenser/er streng, men den "vanlige måten å oppdra mitt barn på har jo ikke fungert så jeg har hatt andre metoder.

Det første er at skal du komme med et krav eller innføre noe nytt så gjør dette på det tidspunktet der barnet er mest motakelig for det, ikke gjør det når barnet er sliten eller oppkavet. Det jeg har forkusert på er å bruke tid på å få kontakt fordi det noen ganger kan føles som å prate til en vegg.

Så det å bruke tid og tålmodighet samt ha god timing har vært min måte.

Ikke lag for mange direkte grenser eller krav, barn kan loses og lære feks dette med å holde innetid uten formaninger og mas. Møt gjerne opp når de er ute, tilby deg å kjøre og å hente, det er som regel populært og gir dere store muligheter for å følge litt ekstra med. Eller ring å si fra en iten stund før han skal være inne slik at han kan huske det.

Mitt inntrykk er at endel av disse barna blir fort sliten, så la hjemmet være et fristed for å samle krefter. Lag god mat og god stemning.

Jeg kunne skrevet så mye, men det er litt vanskelig å forklare. Ikke kjeft ihvertfall, det nytter fint lite og gjør ting værre. Man kan kreve ting av barn/ungdom på en helt annen måte, feks ved å bruke humor. Og alle lytter jo mer til en rolig lav stemme enn en sint og høy stemme.

Forøvrig så er jo denne alderen en tid der det skal være brytninger og ekstra testing av grenser så det hører jo med enten man har barn med adhd eller ikke

Jeg må dessverre si at refs ofte skaper enda mere trass... mitt beste tipe er å være i forkant av situasjoner, som dette med å ringe eller å avtale om å hente. Og ikke minst dette med at det er behagelig og trygt å komme hjem, et sted der ingen maser for mye, det må være mitt beste tips.

[Rufsehue]

Adhd-norge har kjempebra tilbud. Anbefaler å melde dere inn deg og å delta på seminarer og sosiale aktiviteter. Jeg tror utbytte av erfaring både barn og voksne imellom som man får mulighet til gjennom dem er gull verdt.

Selv har jeg fått diagnosen som voksen. Psykologen som utredet meg da noe fint. Evig påpeking av det jeg ikke mestrer og hentydninger om at jeg er/var lat, ubetenksom osv. Hjelper virkelig ikke! Å straffe et barn med adhd for rot og frustrasjonsanfall eller andre symptom blir som å kjefte på et barn med cøliaki fordi det blir sykt av å spise brød. Det er mye viktigere å prøve å se hvorfor det oppstår uheldige situasjoner og å finne ut hvordan man kan forhindre at de oppstår enn å gi barnet straff for en situasjon de faktisk ikke føler de har kontroll over.

[litle_my]

Hadde det vært mitt barn

Det er ditt barn også. Du er en foresatt.

[Gjest Ts]

Det er ditt barn også. Du er en foresatt.

Skjønner jeg formulerte meg dårlig.. Men til deg, det et ikke mitt biologiske barn, men når det ikke er noe positivitet ift å finne utav dette, hvordan vi skal på best mulig måte legge opp ting ift barnet, ingen interesse, kun unnskyldninger om at de har "gitt opp", så blir jeg litt meldt ut.

Tenker på fremtiden, at han skal "holde" seg på rett spor osv, derfor jeg ber om tips.. Ikke kjeft.. Det jeg mente var vel kanskje at hvis dette hadde vært mitt barn, så hadde jeg satt meg mer inn i det, slik at barnet kan følge regler som er satt, ikke bryte alle hele tiden, uten noen form for konsekvenser.,