"Sliter" med Deja Vu

[Feminist1]

Får holde det kort for nå, er trøtt og skal legge meg:

Hei, har alltid opplevd "deja vu" (tror det er det) gjennom livet mitt. Men nå har det blitt litt verre. Nå er det som at jeg faktisk har vært der før og opplevd det, ikke bare at det føles ut som det. Høres sikkert latterlig ut -jeg ville nok selv ha fnyst av det- men det er sånn at jeg også har "sett" for meg hva den andre personen sier, de nøyaktige linjene før han/hun sier det! Er også ekkelt siden jeg kan huske at jeg har drømt det før, og at jeg har opplevd det før. Drømmene blir også rarere, vanlig er det at jeg gjør fysiske ting som å f.eks. sitte på PC-en og gjøre forksjellige ting og "klappe" den igjen rett før jeg finner ut at jeg drømmer og det ikke er noen PC der! Også har jeg begynt å få følelser når jeg drømmer -for alt jeg vet så kan det være normalt. Det kan da enten være at jeg opplever smak når jeg spiser, til smerte, til kulde til nytelse.

Endret 7. august 2012 av Feminist1

[vaniljeis]

Var veldig kort du skulle skrive også

[Gjest Minde09]

Tror hun sovna over tastaturet..

[Feminist1]

Var veldig kort du skulle skrive også

Tror hun sovna over tastaturet..

Hehe hadde det vært så vel :P Nei emne ble bare opprettet av seg selv

Og med "flere på en gang" mener jeg at jeg får deja vu av deja vu av deja vu igjen.. Høres absurd ut, men er sant. Har ikke tenkt over det før nå.

Endret 7. august 2012 av Feminist1

[Gjest Minde09]

Hehe hadde det vært så vel :P Nei emne ble bare opprettet av seg selv

[betrayed]

Jeg og har helt sinnsykt med deja vu!

[Silfen]

Det gjør en jeg kjenner også. Hun endte opp med å ha epilepsi.

[Minya]

Har du sånne lange deja vu også eller? Som varer i femten-tjue minutter av gangen?

Det har nemlig jeg. En smule irriterende til tider, men jeg har hatt det sånn i så mange år at jeg egentlig har blitt vant til det.

[Feminist1]

Det gjør en jeg kjenner også. Hun endte opp med å ha epilepsi.

Det var betryggende

Har du sånne lange deja vu også eller? Som varer i femten-tjue minutter av gangen?

Det har nemlig jeg. En smule irriterende til tider, men jeg har hatt det sånn i så mange år at jeg egentlig har blitt vant til det.

Nei har ikke hatt det sånn at det varer i flere minutter, men kan være rimelig ekstremt noen ganger. Blir vel vant med det etterhvert "vanlig" deja vu er jeg vant med, kan huske at jeg hadde det siden jeg var en liten jente så er vant med det, men det jeg har fått i det siste er noe.. annet.

[Silfen]

Hun har hatt det i flere år. Så økte det på og endte i et stort anfall en natt. Jeg måtte tvinge henne til legevakten dagen etter og så bar det rett på sykehuset og nå er hun medisinert.

[Gjest BP]

Hei1

Jeg kan hjelpe deg...kanskje.

Har du angst eller depresjon? I så fall les på wikipedia om depersonalization og derealization. Det er to lignende tilstander som har uvirkelighetsfølelse/drømmeaktighet som fellesnevner. Depersonalization er opplevelse av at en selv/"jeget" er uvirkelig som i at man føler seg avkoblet fra seg selv. Derealization er uvirkelighetsfølelse/drømmeaktighet i omgivelsene. Disse tilstandene, spesiellt den siste kommer ofte med hyppigere deja vu/jamas vu. DP/DR er et ganske vanlig symptom på angst.

Ellers kan enkelte former for epilepsi gi både DP/DR med deja vu/jamas vu.

Eller kanskje du bare har flere og d ikke er noe...

[AnonymBruker]

Høres sannsynlig ut at det dreier seg om epeleptiske anfall. Det finnes mange ulike typer anfall, krampeanfall (som man vanligvis forbinder med epilepsi) er bare en liten del av anfallsbildet. Jeg har epilepsi, og får blant annet det som kalles fokale anfall uten nedsatt bevissthet/responstid, eller enkle partielle anfall (EPA). Dette er anfall der jeg er fullt bevisst, men får deja vu, rar følelse i kroppen, ofte en angstfølelse, og jeg kan også få rar smak i munnen, piping i ørene og små hallusinasjoner (kan oppleve at ting endrer størrelse, form eller avstand). Råder deg absolutt til å gå inn på www.epilepsi.no, hjemmesidene til norsk epilepsiforbund. Der kan du lese om ulike anfallstyper og se om du kjenner deg igjen.

Anonym poster: fa43ca94a3fc5393069faa364010f12b

[Feminist1]

snip

snip

Oi jøsses hadde ikke regnet med at jeg kanskje har epilepsi.. Jo har vært deprimert, er kanskje ikke 100% frisk igjen. Nei jeg har ikke angst. Kan kanskje føle ut som at jeg er i en drømmeaktig verden noen ganger.. Hva er jamas vu?

Har heldigvis aldri opplevd: "ofte en angstfølelse, og jeg kan også få rar smak i munnen, små hallusinasjoner (kan oppleve at ting endrer størrelse, form eller avstand)" men har opplevd: "deja vu, rar følelse i kroppen (hvorav denne er sammenhengende med deja vu), piping i ørene (får det noen ganger helt plutselig, men fikk øresus etter å ha brukt headset hyppig en periode så regnet med at det var en hørselskade).

​Er det farlig å ha epilepsi av denne formen? Hva vil skje? Vil det få noen konsekvenser i dagliglivet? Kan man -er det forsvarlig- å få barn?

Hun har hatt det i flere år. Så økte det på og endte i et stort anfall en natt. Jeg måtte tvinge henne til legevakten dagen etter og så bar det rett på sykehuset og nå er hun medisinert.

Så det virker som at du dessverre kanskje har rett med at det kan være mitt tilfelle også, burde kanskje ha tatt advarselen mer seriøst i starten..

Takk for alle svar

Endret 7. august 2012 av Feminist1

[Silfen]

Hun det er snakk om har nettopp født. Det gikk helt greit under svangerskapet. Babyen var dog liten av vekst og litt tynn, så hun ble satt i gang, men det er jo vanskelig å si om medisinen er årsaken. Hun går på ganske lav dose.

[AnonymBruker]

Det kan være epilepsi ja, jeg har jobbet med flere pasienter med det. Be fastlegen din om henvisning til EEG.

Epilepsianfall kan skade hjernen hvis man opplever å være uten oksygen over tid, pga slutter på puste. Men siden du ikke har svære anfall (GTK-anfall, hvor man besvimer og rister) så går jeg ut i fra at du puster normalt under anfall.

Noen som blir gravide opplever at epilepsien blir borte eller verre under svangerskapet pga hormoner, og når barnet er ute så er epilepsien som før. Mens noen opplever ingen forskjell. Vær ops på medisiner! Man kan ha barn uansett hva slags type epilepsi man har, men har man de store anfallene så vil jeg anbefale at man ikke er alenemor/far med hovedomsorgen. Da et barn ikke alltid kan hjelpe til under et GTK-anfall, og da KAN (skjer ikke alltid) man få pustestopp for lenge og dø. Da trenger man akuttmedisin (som stesolid) og hjelper det ikke så må man ringe ambulansen, og få små barn kan gjøre dette. Men nå har ikke du disse GTK-anfallene, og kommer neppe til å utvikle det da det skal noe til. Epilepsi er sjeldent arvelig, men det skjer. Du har de anfallene du har, HVIS du har epilepsi.

Det kan hende at det er noe annet som feiler deg, så dra til legen hvis dette virkelig plager deg.

Anonym poster: d02de34337e3e3877c9b55b789d97616

[AnonymBruker]

Oi jøsses hadde ikke regnet med at jeg kanskje har epilepsi.. Jo har vært deprimert, er kanskje ikke 100% frisk igjen. Nei jeg har ikke angst. Kan kanskje føle ut som at jeg er i en drømmeaktig verden noen ganger.. Hva er jamas vu?

Har heldigvis aldri opplevd: "ofte en angstfølelse, og jeg kan også få rar smak i munnen, små hallusinasjoner (kan oppleve at ting endrer størrelse, form eller avstand)" men har opplevd: "deja vu, rar følelse i kroppen (hvorav denne er sammenhengende med deja vu), piping i ørene (får det noen ganger helt plutselig, men fikk øresus etter å ha brukt headset hyppig en periode så regnet med at det var en hørselskade).

​Er det farlig å ha epilepsi av denne formen? Hva vil skje? Vil det få noen konsekvenser i dagliglivet? Kan man -er det forsvarlig- å få barn?

Så det virker som at du dessverre kanskje har rett med at det kan være mitt tilfelle også, burde kanskje ha tatt advarselen mer seriøst i starten..

Takk for alle svar

Det er generelt ikke farlig å ha epilepsi. De fleste med epilepsi lever helt normale liv. 80% (tror jeg) blir anfallsfri med medisiner. Hvis du har EPA (den typen anfall jeg beskrev), er det den minst alvorlige/hemmende formen for epilepsi, siden den ikke innebærer noen form for bevissthetstap. Likevel kan det være fornuftig å bruke medisiner, særlig hvis du har anfall ofte, fordi det er slitsomt for hjernen å ha anfall ofte, og veldig hyppige anfall kan føre til dårlig hukommelse/kognitive vansker. De aller fleste får barn uten problemer (jeg har selv 2).

Du kan ta kontakt med fastlegen din og få henvisning til EEG - det får alle med mistanke om epilepsi. Ved EEG sjekker man om du har epileptisk aktivitet i hjernen. De fleste med epilepsi har såkalt inter-iktal epileptisk aktivitet i hjernen (dvs epileptisk aktivitet utenom anfall), men en del epileptikere har bare epileptisk aktivitet i hjernen under anfall, og en EEG vil dermed ikke gi utslag med mindre man faktisk har et anfall under registreringen (noe som er vanskelig å "time", ettersom en vanlig EEG bare varer i ca 20 min).

Men som sagt - ta kontakt med fastlegen og få henvisning. Det er slett ikke sikkert du har epilepsi - ingen her kan diagnostisere deg - men jeg som epileptiker selv, synes det kan høres slik ut, så få utredning, om ikke annet for å utelukke!

Lykke til!

hilsen AB du siterte

Anonym poster: fa43ca94a3fc5393069faa364010f12b

[AnonymBruker]

Jamas vu er for øvrig det motsatte av deja vu - der deja vu er å føle man har opplevd noe før, er jamas vu å føle at man gjør noe for første gang, selv om man har gjort det før. Det er vanlig etter kraftige epilepsianfall å bruke litt tid på å "komme seg", og da er det en del som opplever at de ikke vet hvordan de skal snakke eller gjøre helt vanlige ting. Jeg har opplevd å ikke vite hva jeg heter eller hvor jeg er, eller hvordan jeg skal kle på meg... Det er ekkelt, men går fort over.

Anonym poster: fa43ca94a3fc5393069faa364010f12b