Oppdragelse eller mangel på det kanskje?

[*Mocca*]

Opplever stadig vekk at barn jeg er i kontakt med ikke hører på beskjeder, de tar seg til rette på de utroligste måter....

Opplever dette med venner av unga som er på besøk, med nieser og nevøer.

Jeg mener unger som snoker i alle skap og skuffer hvis man ikke følger med, later som de ikke hører enda man står rett foran de og gir en beskjed.

De går rett i kjøleskap og begynner å forsyner seg.

De spør om å få ting som ligger fremme, om det er min sminke, spill vi har osv.... kunne nevnt i fleng.

Opplever også at alle disse ungene inkludert nieser og nevøer ikke hører på sine foreldre, overhører glatt når de får beskjed om å komme fordi nå skal de gå, eller det er noe de ikke får lov til å gjøre osv. Svarer tilbake at nei, vil ikke for det er ikke gøy!

Hva gjør foreldrene? Ingenting, jatter med sier, jo nå må du komme, nei, ikke gjør det..... Og Beskjedene kommer i form av pusestemme som omtrent ber/tigger barna om å høre på seg?

Klarer ikke foreldre lenger å si klart ifra til sine barn?

Klarer de ikke lenger å lære barna sine normal folkeskikk?

Hva skjer med å lære barne å si takk, vise takknemlighet, svare høflig, sitte ordentlig ved matbordet, takke for maten, be om å få gå ifra osv. osv.?

Hvordan er det med dere andre foreldre her inne?

Tenker dere over å lære barna deres slike ting?

Hvordan opplever dere andre barn dere har kontakt med?

Nå er ikke vi så forferdelig strenge selv føler jeg heller, men vi har alltid terpet på høflighet, at de trenger ikke å være enige med oss, men noen ting må de bare gjøre likevel. Samt også hvordan man oppfører seg på besøk.

[betrayed]

Opplever mye av det samme. Unger i nabolaget som hopper over vårt låste gjerde for å klappe hunden, unger som roper hore etter voksne og ungdommer, unger som spytter på lærere ++++

[Gjest Minde09]

Her sier JEG i fra om unger som er på besøk, med eller uten foreldre, bare tar seg til rette. Det skal ikke være slik at ens egne husregler opphører eller blir tilsidesatt i det øyeblikk en barnefamilie stikker innom.

Det mitt barn ikke har lov til har heller ikke andre barn lov til.

[*Mocca*]

Sier ifra her selv også, og noen har tilslutt fått beskjed om at dersom de skal komme på besøk her må de følge våre regler og høre når de blir tilsnakket.

Hjelper ikke lenge om gangen. Alt man får høre er; du er ikke mamma'n min!

Samt at vi prøver å overlate ansvaret for å få med seg barnet hjem til foreldrene som kommer og henter, det er jo naturlig synes jeg.

Men sist med nieser sa jeg det rett foran far/mor at sålenge de hører på hva de får beskjed om og oppfører seg når de er her, så kan de komme igjen, hvis ikke sier vi nei. Eller de må dra med en gang dersom de ikke oppfører seg.

Eneste som hjelper er å sende dem ut døra, for de begynner ikke plutselig å høre selv om vi har våre regler. Men etterhvert kanskje?

Samt det å la unga boltre seg fritt på FB lenge før de er gamle nok, det er gjerne de samme barna..... Ikke lett å forklare hele veien gjennom 1-4 kl hvorfor de ikke kan ha FB konto når så mange i klassen har det. Men jeg mener barn i den alderen ikke har noe på FB å gjøre.

[Gjest Minde09]

Nei, FB har (enn så lenge) en aldersgrense på 13 (?) år. Dette er noe jeg har sagt til mitt barn, ingen FB før hun er gammel nok. Det hjelper ikke at noen av de andre barna har konto der.

Ja, du kan sende ungene hjem hvis de ikke respekterer dine regler. Når de har erfart at du faktisk følger opp det du sier blir det mest sannsynlig en endring i oppførselen deres.

[*Mocca*]

Håper det skjer etterhvert ja....

Men hvor utrolig trege de er i oppfattelsen, gjort dette i 4 år nå.

Godt å høre at det er andre som har noe av de samme reglene hvertfall.

Men der er jo igrunn ikke barna sin feil, de blir jo bare ikke lært opp hjemme til hva som er rett og galt.

[Gjest Minde09]

I 4 år? Og fremdeles blir ikke du og dine regler respektert? Er det 6-9 åringer?

[Sulosi]

I mitt hus gjelder mine regler for alle barn. Noen synes jeg er streng mens andre mener det motsatte. Uansett så er det viktig at barn lærer at det stilles ulike krav til dem ettersom hvor de er og hvem de er sammen med. Det er akkurat det samme for oss voksne når vi er ute blant folk enten det er sosialt eller jobb. Vi må følge ulike regler og normer, i mange tilfeller må vi føle oss frem for å vite hva som er akseptert og ikke. Om ikke barna lærer dette som små, hvordan skal de da gå når de skal ut i samfunnet på egenhånd?

[Gjest imli]

"Alle ungar gjer dette, berre ikkje mine", er som vanleg mantraet på KG

Ja ja

[Gjest loren]

Jeg er streng, men prøver å være rettferdig.

Har hatt mange runder allerede med min snart-fem-åring, og hans venner. Skal ikke påstå han alltid hører etter, men han har blitt bedre, min erfaring er at med han har det kommet med forståelsen. Hvis han skjønner hvorfor han ikke kan eller hvorfor han må noe, er det greit, får han en beskjed men ikke skjønner hvorfor han må gjøre sånn eller slik har han større problemer med å høre etter/tilpasse seg. (det er altså ikke at han er uenig, men at han ikke alltid skjønner hvorfor og ønsker en forklaring, før han da kan jenke seg/gjøre det han blir bedt om) synes forøvrig det er godt med en unge som ikke godtar alt uten forklaring.

I mitt hus gjelder mine regler, jeg kan godt si fra til andres barn, og kan finne på å sende hjem unger jeg ikke synes oppfører seg som jeg vil de skal her hjemme, og når mini er hos andre håper jeg de har vett til å si fra.

[Jens]

Hva skjer med å lære barne å si takk, vise takknemlighet, svare høflig, sitte ordentlig ved matbordet, takke for maten, be om å få gå ifra osv. osv.?

Dette har vi terpet og terpet på i 6 år, og sakte men sikkert sitter det oppe i hodet på sønnen vår. Tror ikke sånne ting sitter før de blir litt større. Begge våre barn er i tillegg ganske hyperaktive som gjør at dette tar enda lenger tid før det sitter. De klarer fortsatt ikke sitte rolig på stolene sine, og får ikke alltid med seg beskjeder.

Så, man skal ikke alltid skylde på foreldrene.

[Gjest Lisbeth Salander]

Opplever mye av det samme. Unger i nabolaget som hopper over vårt låste gjerde for å klappe hunden, unger som roper hore etter voksne og ungdommer, unger som spytter på lærere ++++

:kjempesinna:

Selv om vi har "verdens snilleste hund" (har ikke alle hundeeiere det;)), så irriterer det der meg noe så GRENSELØST! Jeg har vært skamstreng med naboungene fra dag 1, og sagt de ikke får lov å stikke hånden over gjerdet en gang når hunden er i hagen. Jeg har tilsyn med hagen konstant altså. De må spørre først. Og jeg har slutta med å slippe unger inn i hagen for å klappe hunden, annet enn veldig trygge og ROLIGE barn. Det er veldig mange barn som ikke veit hvordan de skal forholde seg til dyr, og det blir mitt ansvar dersom noe skulle skje. Hadde jeg hatt barn, hadde ikke de fått lov å klappe andre hunder heller, med mindre jeg kjente eieren.

[ainna]

Opplever stadig vekk at barn jeg er i kontakt med ikke hører på beskjeder, de tar seg til rette på de utroligste måter....

Opplever dette med venner av unga som er på besøk, med nieser og nevøer.

Jeg mener unger som snoker i alle skap og skuffer hvis man ikke følger med, later som de ikke hører enda man står rett foran de og gir en beskjed.

De går rett i kjøleskap og begynner å forsyner seg.

De spør om å få ting som ligger fremme, om det er min sminke, spill vi har osv.... kunne nevnt i fleng.

Opplever også at alle disse ungene inkludert nieser og nevøer ikke hører på sine foreldre, overhører glatt når de får beskjed om å komme fordi nå skal de gå, eller det er noe de ikke får lov til å gjøre osv. Svarer tilbake at nei, vil ikke for det er ikke gøy!

Hva gjør foreldrene? Ingenting, jatter med sier, jo nå må du komme, nei, ikke gjør det..... Og Beskjedene kommer i form av pusestemme som omtrent ber/tigger barna om å høre på seg?

Klarer ikke foreldre lenger å si klart ifra til sine barn?

Klarer de ikke lenger å lære barna sine normal folkeskikk?

Hva skjer med å lære barne å si takk, vise takknemlighet, svare høflig, sitte ordentlig ved matbordet, takke for maten, be om å få gå ifra osv. osv.?

Hvordan er det med dere andre foreldre her inne?

Tenker dere over å lære barna deres slike ting?

Hvordan opplever dere andre barn dere har kontakt med?

Nå er ikke vi så forferdelig strenge selv føler jeg heller, men vi har alltid terpet på høflighet, at de trenger ikke å være enige med oss, men noen ting må de bare gjøre likevel. Samt også hvordan man oppfører seg på besøk.

Opplever mye av det samme.

Jeg er av den oppfatting at samfunnet har endret seg. Tidligere var det en mer kollektiv form for oppdragelse, nabokjerringa liksom. Mennesker utenfor kjernefamilien turte å si ifra til barn ved uakseptabel oppførsel. Savner det selv som mor,skulle gjerne ønske at også andre turte å si ifra.

Jeg blir ansett å være en gestapo mor, og mine barn er ofte flaue for at jeg er streng med dem, og med gjester. Men jeg ser jo resultatet: greie flotte unger, som andre liker å være sammen med, og et hjem der gjester og unger trives fordi det er forutsigbart og trygt...

Verden går tilbake, gi oss tilbake den nabokjerringa....

[Gjest Lisbeth Salander]

Opplever mye av det samme.

Jeg er av den oppfatting at samfunnet har endret seg. Tidligere var det en mer kollektiv form for oppdragelse, nabokjerringa liksom. Mennesker utenfor kjernefamilien turte å si ifra til barn ved uakseptabel oppførsel. Savner det selv som mor,skulle gjerne ønske at også andre turte å si ifra.

Jeg blir ansett å være en gestapo mor, og mine barn er ofte flaue for at jeg er streng med dem, og med gjester. Men jeg ser jo resultatet: greie flotte unger, som andre liker å være sammen med, og et hjem der gjester og unger trives fordi det er forutsigbart og trygt...

Verden går tilbake, gi oss tilbake den nabokjerringa....

Det er sånn det skal være! Jeg har ikke barn selv, men jeg oppdrar naboungene og sier fra jeg om det er nødvendig. Sier gjerne fra litt høyt og, så eventuelle treige foreldre hører hva jeg sier

[betrayed]

:kjempesinna:

Selv om vi har "verdens snilleste hund" (har ikke alle hundeeiere det;)), så irriterer det der meg noe så GRENSELØST! Jeg har vært skamstreng med naboungene fra dag 1, og sagt de ikke får lov å stikke hånden over gjerdet en gang når hunden er i hagen. Jeg har tilsyn med hagen konstant altså. De må spørre først. Og jeg har slutta med å slippe unger inn i hagen for å klappe hunden, annet enn veldig trygge og ROLIGE barn. Det er veldig mange barn som ikke veit hvordan de skal forholde seg til dyr, og det blir mitt ansvar dersom noe skulle skje. Hadde jeg hatt barn, hadde ikke de fått lov å klappe andre hunder heller, med mindre jeg kjente eieren.

Jeg også. Har hengt opp lapp først "ikke plag hunden", så "ikke rør hunden", og nå har jeg hengt opp bilde av en skummel kamphund og sagt "hunden dreper deg". Ingen effekt. Nettopp, det er liksom "hunden sin" hage, eller den sitt territorie, den spiser der og har leker der, så han kan jo finne på å forsvare seg eller tingene sine om han føler seg truet. Han er da i tillegg redd for barn.. Så..

[Gjest Lisbeth Salander]

Jeg også. Har hengt opp lapp først "ikke plag hunden", så "ikke rør hunden", og nå har jeg hengt opp bilde av en skummel kamphund og sagt "hunden dreper deg". Ingen effekt. Nettopp, det er liksom "hunden sin" hage, eller den sitt territorie, den spiser der og har leker der, så han kan jo finne på å forsvare seg eller tingene sine om han føler seg truet. Han er da i tillegg redd for barn.. Så..

Men til syvende og sist er det vårt ansvar som hundeeiere enten en liker det eller ikke. Små barn kan glemme beskjeder de har fått, og så kan det skje noe. Men jeg har sagt KRAFTIG fra om små barn kommer løpende mot bikkja mi, spesielt med pinne i hånda. Jeg har gjeterhund, og de blir heilt på tuppa av sånt, selv om jeg trener ho mye på det. Aldri spring mot en hund, gå bort til en hund uten å be om lov eller kast ting til den uten videre. Ingen og jeg mener INGEN får lov å herjeleke med hunden min selv om ho sannsynligvis aldri ville skadet noen.

[Capricorn]

Men til syvende og sist er det vårt ansvar som hundeeiere enten en liker det eller ikke. Små barn kan glemme beskjeder de har fått, og så kan det skje noe. Men jeg har sagt KRAFTIG fra om små barn kommer løpende mot bikkja mi, spesielt med pinne i hånda. Jeg har gjeterhund, og de blir heilt på tuppa av sånt, selv om jeg trener ho mye på det. Aldri spring mot en hund, gå bort til en hund uten å be om lov eller kast ting til den uten videre. Ingen og jeg mener INGEN får lov å herjeleke med hunden min selv om ho sannsynligvis aldri ville skadet noen.

Ikke helt enig med deg. Til syvende og sist er det foreldre som burde lære barna at man ikke klatrer inn i en hage som hundeeier har låst forsvarlig.

[Jens]

Ikke enig i det hele tatt. Uansett hvor mye man har terpet og terpet på barna, er de fortsatt bare barn, uten helt å skjønne alvor og konsekvenser.

Jeg er også nazi mor, konsekvent og veldig streng, men mine barn på 4 og 7 er likevell langt fra å være eksemplarisk godt oppdratte unger, desverre.....

[ainna]

Ikke enig i det hele tatt. Uansett hvor mye man har terpet og terpet på barna, er de fortsatt bare barn, uten helt å skjønne alvor og konsekvenser.

Jeg er også nazi mor, konsekvent og veldig streng, men mine barn på 4 og 7 er likevell langt fra å være eksemplarisk godt oppdratte unger, desverre.....

Enig jens.. sånn har vi også det: For man klarer det ikke alene. Samfunnet mangler en kollektiv oppfattning av folkeskikk, og samfunnsegasjerte mennesker som følger opp.

Hvis alle hadde blitt mer bevisste voksne, og folk hadde brydd seg mer, så tror jeg vi hadde kommet langt. Men det er jo til og med enkelte foreldre som blir forbannet hvis man snakker til andres barn, så folk tør ikke, det ender med at alle kun passer sine egne saker. Og da blir det sånn.

[betrayed]

Men til syvende og sist er det vårt ansvar som hundeeiere enten en liker det eller ikke. Små barn kan glemme beskjeder de har fått, og så kan det skje noe. Men jeg har sagt KRAFTIG fra om små barn kommer løpende mot bikkja mi, spesielt med pinne i hånda. Jeg har gjeterhund, og de blir heilt på tuppa av sånt, selv om jeg trener ho mye på det. Aldri spring mot en hund, gå bort til en hund uten å be om lov eller kast ting til den uten videre. Ingen og jeg mener INGEN får lov å herjeleke med hunden min selv om ho sannsynligvis aldri ville skadet noen.

Selvfølgelig er det vår feil. Det er jo hele problemet. Vi har en veldig stor hund, så syns ikke det er kult når det står små barn i hagen plutselig. Heldigvis ikke skjedd noe enda, men har prøvd å forklare de HVORFOR de ikke skal komme inn i hagen så håper de har forstått det nå. Tok liksom den der "jaa du skjønner dette er huset og doen til hunden vår, så hvis dere går inn her så blir han flau og han tror at dere vil stjele huset hans og da kan han bli redd og lei seg og blabla" haha.