deprimert av singeltilværelsen

[AnonymBruker]

jeg er ei jente på 23 som har hatt flere "lengre" forhold siden jeg var 15. det har vært tre forskjellige forhold, hvor alle har vart i 2-3 år. det har med andre ord ikke vært lange opphold i mellom forholdene, har egentlig gått fra ett, rett inn i et annet. for et halvt år siden ble det slutt imellom meg og min siste kjæreste, og jeg overrasker både meg selv og andre ved å fortsatt være singel. på en side koser jeg meg og nyter friheten. på en annen side så har det dukket opp en slags depresjon, hvor jeg fokuserer veldig på negative ting, lager problem av alt, og kan få en form for panikkangst til tider, særlig når jeg er alene. jeg har aldri hatt det slik før.

er det flere som føler det slik? er det jeg som er avhenging av å ha noen? er det sånn at noen bare ikke kan leve alene?

disse problemene har ingenting med at jeg savner eksen å gjøre. jeg er glad det ble slutt!

Anonym poster: 8894c5be856d3de0f208ac502a54ee86

[Alvina]

Jeg kjenner meg litt igjen, også i perioder der jeg har vært singel i par års tid. Vet ikke grunnen, men et brudd fører som regel til savn og selv om man dytter bort følelsene og er kommet over eksen tror jeg savnet etter det som kunne ha vært eller blitt til et seriøst forhold fremdeles er tilstede.

Å være to i et sterkt og godt forhold, ha en å dele sorger og gleder med, en å våkne sammen med - gjør jo hverdagene litt lettere og man føler trygghet, kanskje en form for falsk trygghet siden man kan miste den man er glad i, enten ved brudd eller sykdom og dødsfall.

Når jeg kom inn på dødsfall, har jeg mistet mange, også i nær familie og etter at ett av mine søsken døde i en ulykke, oppdaget jeg at det ble verre å være alene /singel. Når h*n døde var jeg i et forhold, men jeg hadde bestemt meg for å gjøre det slutt siden forholdet var destruktivt, men det ble umulig midt i sorgen å gjøre det slutt med min daværende samboer og forholdet varte i ytterligere ni år før vi flyttet hver til oss. Vi var jo glad i hverandre selv om forholdet ofte var problematisk, for oss begge.

Vet ikke om du har følt sorg og tap, enten i form av skilsmisse hos dine foreldre, eller alvorlig sykdom og/eller dødsfall, eller kanskje andre ting som har skjedd i livet ditt? Man kan ha mistet venner /venninner som har flyttet, eller bare mistet kontakten med noen man har vært glad i.

Nå synser jeg bare, men for min del tror jeg at jeg vet jeg hvorfor jeg kjenner på følelser som depresjon og en smule angst i perioder. Jeg kan ikke si at jeg ikke trives med å bo alene, men det er dager der ensomhetsfølelsen kommer omkapslende. Med den følger angst og depressive tanker og jeg forstørrer problemer. Det jeg gjør da er enten ringe, maile eller besøke venner /venninner. Eller bare går en tur for å klarne tankene. Det er ikke alltid venner er tilgjengelige og jeg er ikke typen som bare vil prate om mine små eller større problemer. En gang i blant ja, men ikke hver gang.

Anbefaler deg å prate med legen din, det kan være at du har et snev av angst eller en mild depresjon eller begge deler. Eller det kan være at du må lære deg og bli vant til å leve en tid som singel siden du har gått fra ett forhold til ett nytt hver gang. En venninne gjorde det samme, og hun ble veldig uselvstendig siden hennes menn hadde tatt ansvaret for alt fra å skifte sikringer til å betale regninger. (selv om hun bidro økonomisk, var det de som tok ansvaret og tli slutt trodde hun at hun ikke var i stand til å klare seg selv)

[Gjest Svampebob1]

Ta deg tid til å venne deg til å være alene.

Det går seg til etterhvert hvis du tar tak i ting og jobber litt med deg selv i prosessen.

[Gjest Reza08]

Jeg tenker at det varierer fra person til person hvordan man takler slike ting. For noen er savnet av å ha noen stort, mens for andre har det ikke så stor betydning. Noen går det også litt i bølgedaler med. Jeg er selv singel, og kunne godt ha hatt ei dame å elske. Men jeg er optimist, og tenker at det kommer etter hvert.Selvsagt er det noen tunge stunder, men som regel går det bra.

Endret 7. august 2012 av Reza08

[AnonymBruker]

Folk er nok forskjellige på det området ja. Jeg trives godt som singel, var lenge alene før mitt forrige laaange forhold, og nå etter over et halvt år er jeg egentlig mer innstilt på å fortsette å være alene på ubestemt tid, enn å lete etter en ny kjæreste (blir i hvert fall lei av nettdating som sjelden klaffer). Mens eksen var periodevis veldig deprimert etter bruddet (IKKE pga kjærlighetssorg, begge var glad for at det var slutt), alltid sammen med venner og falt for den ene etter den andre før han nokså fort fikk seg ny dame.

Du er jo ganske ung og har mest erfaring med å være i forhold, mindre med å være alene, så det er kanskje lurt å prøve å "finne deg selv" som singel. Det trenger ikke være så (tid)krevende tror jeg, men det gir et bedre grunnlag for å gå inn i nye forhold. Aksepter at følelseslivet svinger litt, at du av og til kjenner på ensomhet eller usikkerhet, og finn ut hva som er viktig for deg.

Anonym poster: 0b04d2b788db4beff51e418ba25fbacf