Gå til innhold

Trenger hjelp :(


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

For 2 år siden ble det slutt mellom meg og eksen.Han har mishandlet meg psykisk.På slutten klarte jeg ikke mer og så flyttet jeg ut.Vi har et barN på 6 år sammen og delt foreldre ansvar 50-50.Gutten min har vært hos meg i 5 uker og han var jo skikkelig lei seg når han skulle til pappa i dag.Han sa at pappa blir sur hvis han sier at han savner mamma eller hvis han sier han er glad i meg.Og så spurte han i går om han kan bo hos meg :(Eksen min er paranoid ,Han sier hele tiden at jeg har plan for å søke for å få full omsorg osv.Jeg svelger kameler hele tiden og prøver å gjøre alt at det går ikke utover barnet.I dag ringte han og begynte å kjefte på meg,pga småen tok tlf og prøvde å ringe meg(pga han savner meg).Han sa at jeg er psycho,dum og at han får ikke lov å ringe fra hans tel og at alt er min feil.At jeg ,,kjøper" gutten vår med leker(han synes at leker er bare tull og kjøper nesten aldri noe til ham).Han kjeftet mens sønnen min gråt i bakgrunn.På slutten fikk jeg lov å snakke med han,og han sa at han savner meg og er glad i meg.

Sitter her,kvalm og hjerte holder på sprekke.Vet ikke hva skal jeg gjøre!Jeg lever for barnet mitt :(Vet at han er glad i pappa,men jeg vil ikke at han skal høre alt kjefting og være redd for å snakke om meg når han er hos faren.Eksen er spesialpedagog og flink med barn,men han er en helt annen person hjemme.Derfor er jeg redd at aingen skal tro på meg:(Noen råd?<br /><br /> Anonym poster: 4cf20777afa202d0be89bb74944c65d7

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dokumenter alt! Eneste rådet jeg kan gi. Men hvis du tar opp samtaler må du si det til han. Ta vare på sms osv.

  • Liker 1
Skrevet

Dette høres kjent ut! Har det mye på samme viset, men mine to barn må også bære pappas sorg. De blir rimelig slitne av slikt. Jeg tror det beste vi kan gjøre er å være våre barns trygghet når de er hos oss. Ikke falle for fristelsen til å si noe dritt om pappaen deres, men like fullt anerkjenne dem dersom de har dårlige opplevelser å komme med. Ungene våre er det viktigste i har og vi må bare orke å stå i det. De vil mest sannsynlig forstå når de blir eldre. Lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...