Hva kan man forvente av en man har barn sammen med?

[AnonymBruker]

Vi har en sønn under 3 år. Vi har en samværsavtale som sier at sønnen vår skal være hos faren sin annenhver helg og en dag i uken, men det blir ofte spurt om vi kan bytte helg, og jeg svarer som regel ja med mindre jeg har planer jeg ikke kan utsette.

Når sønnen min er hos faren sin, er det helt utenkelig for meg å gjøre meg utilgjengelig for faren hans, med mindre jeg sier i fra på forhånd, og jeg forventer at faren hans er tilgjengelig innen rimelig tid når sønnen vår er hos meg. Da mener jeg ikke at han skal komme, men ta telefonen eller svare på sms. Og selvsagt forventer jeg ikke at han skal være tilgjengelig konstant, men at det ikke går voldsomt lang tid før jeg får kontakt om det er nødvendig.

Sønnen vår skulle vært hos faren sin helgen som var, men det ble byttet for en god stund tilbake. Samværet som skulle vært i ukedagen forrige uke, ble også byttet, fordi eks-mannen hadde besøk av kjæresten min.

Vi avtalte på fredag at han skulle ha samvær i dag for å ta igjen det fra forrige uke, og jeg sendte ham en sms relativt tidlig på søndag for å avtale når han skulle hente, men fikk aldri noe svar. Jeg ventet til kvelden med å ringe, men han tok ikke telefonen. Jeg har prøvd å ringe gjentatte ganger i dag, men får ikke svar, og nå kjenner jeg at jeg begynner å bli ganske sint. Er jeg helt urimelig? Jeg er både frustrert og lei meg, mest fordi sønnen min går glipp av verdifull tid med faren sin, men også fordi jeg faktisk blir redd. Han har en alvorlig psykiatrisk diagnose, og jeg lurer veldig på hva jeg skal gjøre når han "forsvinner" sånn. Når skal jeg melde ham savnet?

Anonym poster: db2f2d4bbadf0eaca6ab01239dcd11ff

[kaffemor]

Du er ikke urimelig. Skjønner også godt at du blir bekymret, hvis han er psyk og bare blir borte. Har du hørt med noen av vennene hans? Evt en kjæreste? Ville ringt rundt for å skjekke, og hvis ingen vet hvor han er eller har hatt kontakt med han ville jeg meldt han savnet. (Du burde skjekke om han er hjemme først også da).

[Gjest Meg]

Faren til mitt barn er også slik ( uten all byttingen), tar ikke tlf, svarer ikke på mld på flere dager! Jeg må mase og mase for å få svar. Kontaktet ham i FEM dager en gang, for å få svar på et enkelt spørsmål i forbindelse med ferien.. Er så utrolig lei, hjelper ikke å ha møter hos familiekontoret, bra i to uker, så er vi på samme plass igjen...,

[Gjest imli]

Prøv å få til samtaler hjå familievernkontoret. Viss far er alvorleg sjuk, er det ikkje sikkert han bør ha samver utan tilsyn i det heile tatt.

[AnonymBruker]

Du er litt hysterisk. Han er ikke lenger ditt "problem" og om han ønsker å gå glipp av tid med sønnen sin, så kan du ikke tvinge han. Slapp av, pust, og husk at han er en voksen person som gjør sine egne valg - uansett om du er enig eller uenig. Ha heller fokus på deg selv.

Anonym poster: 1de447090e9a78598b4a7df523b0ca47

[AnonymBruker]

"Egentlig" bør en jo forvente at faren til barnet lar seg kontakte, holder avtaler osv. Og jeg skjønner at du blir frustrert. Samtidig skriver du jo at han har en alvorlig psykiatrisk diagnose, og da synes jeg saken stiller seg litt annerledes i forhold til hva du faktisk kan regne med at han er i stand til. Anbefaler deg å senke skuldrene og ikke bruke mye energi på å være frustrert, men som andre her skriver: sørg for dialog med familievernkontor etc, det kan hende samværsavtalene burde vært endret når situasjonen er som den er.

Anonym poster: 814af13a1c60521553e2929bba0eeeed