Når man nettopp har truffet noen :-)

[AnonymBruker]

I forrige uke dro jeg på date, og den daten bare varte og varte. Endte med at vi reiste bort sammen i helgen også.

Etter å på en måte ha gitt opp hele nettdatingen, så sier jeg ja til å treffe denne mannen. Uten så store forventinger (jeg har vært på så mange dater at jeg er meget realistisk) dro jeg på date i forrige uke. Kjemien, spenning og flørten var der med en gang. Daten varte og varte, og endte med at vi reiste bort å tilbragte helgen sammen. Har hatt en fantstisk bra helg, kan nesten ikke tro det :-), har aldri gjort noe lignende og jeg har datet mye. Det ble naturlig å ha sex, som forøvrig var fantastisk, vi kommuniserer veldig godt, er ganske like, har begge barn, busy jobber etc.

Men så er det mandag, og jeg sitter her på jobb. Usikker på meg selv, jeg er ikke sånn kjempe forelsket (men det er jeg jo nesten aldri, og de gangene jeg har vært det så har det ikke utviklet seg riktig), men veldig betatt. Det er under et døgn jeg så han sist og savner han. Men samtidig er jeg skremt fordi ting går fort, hadde jo aldri trodd jeg skulle treffe noen nå.

Usikker på hva han syns og hva han vil. Tolker sms mellom oss i dag, er det en annen tone fra han? Hva blir de neste stegene? Prøver å rasjonalisere, tenke at det egentlig er bra om det ikke blir noe (har så mye planer nå utover høsten) og mest av alt er jeg redd for å falle for noen som ikke faller for meg

De neste timene, eller dagene vil gi litt mer svar på hva som skjer, er det min tur nå eller er det bare ingenting? Følelsene er er en salig blanding av forsiktig lykke, spenning, panikkfølelse og usikkerhet. Ikke lett å konsentrere seg på jobb ;-)

Citygirl

Anonym poster: a53031b11ad36626d3af58a609516c56

[AnonymBruker]

I don't know and I don't care

Anonym poster: ac4fb55b4c68e0a81ce43eebdf3ee1ee

[escelante]

Ikke lett å være mann. Er du enig i det TS?

[AnonymBruker]

escelante:

Nei det er vel ikke alltid så lett å være mann, men det er nok ikke noe verre enn å være kvinne? Skulle ønske jeg bedre forstod hva mannen tenkte.

Usikkerheten min handler jo om å tørre å satse, jeg våger jo ikke det hvis jeg ikke får de rette signalene. Ting mellom oss var så intuitivt, og jeg som pleier å holde igjen med sex og vise følelser, gjorde det fordi det føltes riktig.

Nå føler jeg meg usikker, for klarer ikke å tolke signalene eller forstå om han vil gå videre eller ikke. Får bare roe følelsene mine ned, prøve å tenke at jeg har hatt noen fine dager. That's it. Spenningen som var der i dag tidlig er nå egentlig bare blitt til oppgitthet over meg selv, at jeg kunne tillate meg å tenke så langt frem. Singeltilværelsen nærmer seg nok ikke noen slutt..

CityGirl

Anonym poster: a53031b11ad36626d3af58a609516c56