På dateren =) =) Men tar man til takke?

[AnonymBruker]

Ja, nå har det sånn at jeg har "datet" en mann i et par mnd. For hver gang vi treffes så blir vi mer og mer følelsesmessig knyttet. Han vil helst holde rundt meg hele tiden, og kline mest mulig, noe jeg ikke er vant med. Jeg har aldri likt kosing noe særlig, men nå, merkelig nok, så finner jeg det ganske så tilfredstillende =)

Men.. Jeg er redd han er litt for mer forelsket enn det jeg er, og at han vil gå fortere frem til nå kanskje å være et par. Jeg er fortsatt litt usikker, selvom han opptar tankene mine hele dagene..

Det var en klok dame som sa til meg en gang, at man skal finne en mann som er mer forelsket enn deg selv, for da er det det mest stabile forholdet man kan få, i tillegg til at det varer livet ut.. Er det sannhet her?

Og ha, jeg er forelsket, og jeg føler ikke jeg tar til "takke" om det fortsetter å utvikle seg på denne måten. I tillegg har han jobb, stabil inntekt, klar for å slå seg til ro, og jeg kan se meg selv med ham, både med barn og hele pakken. så er det da riktig å prøve denne veien, eller er det rett og slett ikke sånn det skal være?

Håper dere har noen kloke råd til meg =)

Anonym poster: d781ba3375d641f80192dd45d61e0b4d

[AnonymBruker]

Han er forelsket i deg og du er forelsket i han, eneste er at du ikke er kjempe glad i å kose og mange er sånn, hva er problemet? Du er jo kjempe heldig? Ser ikke noe problem jeg

Anonym poster: 5fbe38ee7e3d8ef0f473daec48eb956d

[Steinar40]

Ja, nå har det sånn at jeg har "datet" en mann i et par mnd. For hver gang vi treffes så blir vi mer og mer følelsesmessig knyttet. Han vil helst holde rundt meg hele tiden, og kline mest mulig, noe jeg ikke er vant med. Jeg har aldri likt kosing noe særlig, men nå, merkelig nok, så finner jeg det ganske så tilfredstillende =)

Men.. Jeg er redd han er litt for mer forelsket enn det jeg er, og at han vil gå fortere frem til nå kanskje å være et par. Jeg er fortsatt litt usikker, selvom han opptar tankene mine hele dagene..

Det var en klok dame som sa til meg en gang, at man skal finne en mann som er mer forelsket enn deg selv, for da er det det mest stabile forholdet man kan få, i tillegg til at det varer livet ut.. Er det sannhet her?

Og ha, jeg er forelsket, og jeg føler ikke jeg tar til "takke" om det fortsetter å utvikle seg på denne måten. I tillegg har han jobb, stabil inntekt, klar for å slå seg til ro, og jeg kan se meg selv med ham, både med barn og hele pakken. så er det da riktig å prøve denne veien, eller er det rett og slett ikke sånn det skal være?

Håper dere har noen kloke råd til meg =)

Anonym poster: d781ba3375d641f80192dd45d61e0b4d

Det er selvfølgelig positivt for deg at mannen vil ha deg.

Men du må ville ha han også. Ellers blir det neppe noe varig forhold.

Dessuten er det aldri smart å overvurdere en forelskelse. Den går nemlig over igjen.

Det smarte vil faktisk være å vente litt inntil den har roet seg, og så se om dere passer i sammen i hverdagene.

Uten at det finnes så veldig mange smarte folk

Endret 5. august 2012 av Steinar40

[Sommee]

Å være voldsomt "på" er lite lurt, men det går jo over etterhvert da, men hadde han vært lur hadde han begrenset seg litt, og latt deg jobbe litt, da hadde du ikke lurt på om han er den rette, men antageligvis lagd en tråd med "liker han meg?", eller noe sånt

Endret 6. august 2012 av Sommee

[Gjest "gjest"]

Høres ikke ut som TS er interessert i fyren i det hele tatt.