Stesønn med bilmani

[Gjest Zelez]

Har en stesønn på 27. Vil anslå han bytter bil gjennomsnittlig en gang i måneden og siden han fikk lappen har han hatt minst 100 biler. Elendige biler som har brakt han i masse trøbbel praktiske så vel som økonomiske. Mao masse rot. Har prøvd å hjelpe samt snakke han til rette håpet han ville ta til vettet bare han fikk ble litt eldre. Men nå har jeg bare fått så nok. Er det greit å sprekke når han atter en gang ber oss om bistand når dritet stopper? Han har ikke arbeid og rotet seg til med endel gjeld/rot brukt på ingenting. Da han flyttet hjemmefra var han gjeldfri og hadde en brukbar bil. Den har han rånet i filler selv om vi kostet på den masse gang på gang.Og han er en som har blitt backet opp av oss enormt hele tiden.inntil nå. Er det greit å si at nok er nok? Tenker at slik han holder på ikke er normalt men en psykolog finner intet unormalt hos han.

[dilletante]

Selvfølgelig er det greit å si at nok er nok, og ikke støtte ham økonomisk. Å sprekke er mindre konstruktivt, det holder vel å sette en endelig grense for pengehjelp.

[Strixvaria]

Selvsagt er det greit å si at nok er nok - fyren er jo snart 30 år gammel (!), og det skulle da bare mangle at han tok ansvar for sitt eget liv nå. Om han vil blakke seg på bil får han så gjøre det, og heller kjenne litt på hvordan det så blir å leve på nudler en måned..

Utfordringen blir at du må stå på ditt, og ikke gi ham en krone til noe som helst, uansett hvor mye han ber. Først da lærer han (forhåpentligvis) at det ikke går an å holde på sånn, og at han må få seg en jobb hvis han skal drive på med denne "hobbyen".

Lykke til!