Gaupa Skrevet 5. august 2012 #1 Skrevet 5. august 2012 Huff, imorgen starter hverdagen igjenn med levering i barnehage og jobb. Før ferien hadde hun 1 måneds tid med skriking ved levering. Tok faktisk tidligere ferie pga dette, men nå er det altså tilbake til hverdagen igjenn. Dattra mi er 2 år, og vil ikke at vi skal dra noe sted uten henne. Ikke på do, ikke levere i barnehage og heller ikke til besteforeldrene som hun er veldig trygg på. Hun hyler og holder seg fast ved levering i b.hagen, men får høre fra de ansatte at hun roer seg fort, og har det bra resten av dagen . Har mest lyst til å bare ha henne hjemme, men kan jo ikke det. Null nix lyst til å levere imorgen. Flere som har/har hatt dette problemet? Når kan jeg regne med at det går over?
AnonymBruker Skrevet 5. august 2012 #2 Skrevet 5. august 2012 Få far til å levere. for ungen har gjennomskuet deg og hyler bare for å gi deg dårlig samvittighet. Anonym poster: a540a03cd57cc0099b0d6837f5eeb255 6
Havbris Skrevet 5. august 2012 #3 Skrevet 5. august 2012 Dette er vanlig. Det går over og det er sannsynligvis verst for deg som mor. Jeg var helt fra meg i en kort periode da jeg skulle levere sønnen i barnehagen. Han gråt og klamret seg. Idag er han 20 år og er en flott, empatisk ung mann som er i gang med utdanning. 1
helenaa Skrevet 5. august 2012 #4 Skrevet 5. august 2012 Er det bare leveringen du frykter, eller er du redd for at hun har det fælt resten av dagen også? Jeg ser at du skriver noe om det, men TROR DU at hun har det bra? Det viktigste er jo at hun har det bra resten av barnehagedagen, så prøv å fokusere på at de ansatte sier at hun trives. Kanskje det hjelper å tenke at dere må igjennom de dårlige minuttene om morgenen før dere begge har en god dag videre. Vi hadde mye styr med vår eldste, og det tok ganske lang tid før leveringen ble enkel. Jeg husker faktisk ikke helt, men siden det ble avbrutt av ferie for vår del, tror jeg vi holdt på i nesten 3 mnd. Og hun mistrivdes veldig i barnehagen de første ukene, så det hjalp jo ikke akkurat på prosessen. En ting som jeg har irritert meg over i ettertid er at vi ikke snakket mer med barnehagen om dette. Jeg synes de ansatte gjorde for lite for å ta imot henne og hjelpe meg med å gå. For det er ikke så lett å rive seg løs fra en hylende to-åring (rent fysisk). Og det hadde kanskje blitt lettere hvis de hadde vært klare med noen aktiviteter som hun likte, og vi hadde gjort kort prosess. Dessuten hadde det vært veldig fint å få en SMS litt etterpå, der det står at alt er bra igjen. (Det har jeg opplevd med min yngste, og leveringsproblemene ble mye mindre både for meg og henne) 1
Gaupa Skrevet 5. august 2012 Forfatter #5 Skrevet 5. august 2012 Få far til å levere. for ungen har gjennomskuet deg og hyler bare for å gi deg dårlig samvittighet. Anonym poster: a540a03cd57cc0099b0d6837f5eeb255 Far er ikke hjemme denne uken, og hun hyler like mye når han levere.
Gaupa Skrevet 5. august 2012 Forfatter #6 Skrevet 5. august 2012 Er det bare leveringen du frykter, eller er du redd for at hun har det fælt resten av dagen også? Jeg ser at du skriver noe om det, men TROR DU at hun har det bra? Det viktigste er jo at hun har det bra resten av barnehagedagen, så prøv å fokusere på at de ansatte sier at hun trives. Kanskje det hjelper å tenke at dere må igjennom de dårlige minuttene om morgenen før dere begge har en god dag videre. Vi hadde mye styr med vår eldste, og det tok ganske lang tid før leveringen ble enkel. Jeg husker faktisk ikke helt, men siden det ble avbrutt av ferie for vår del, tror jeg vi holdt på i nesten 3 mnd. Og hun mistrivdes veldig i barnehagen de første ukene, så det hjalp jo ikke akkurat på prosessen. En ting som jeg har irritert meg over i ettertid er at vi ikke snakket mer med barnehagen om dette. Jeg synes de ansatte gjorde for lite for å ta imot henne og hjelpe meg med å gå. For det er ikke så lett å rive seg løs fra en hylende to-åring (rent fysisk). Og det hadde kanskje blitt lettere hvis de hadde vært klare med noen aktiviteter som hun likte, og vi hadde gjort kort prosess. Dessuten hadde det vært veldig fint å få en SMS litt etterpå, der det står at alt er bra igjen. (Det har jeg opplevd med min yngste, og leveringsproblemene ble mye mindre både for meg og henne) Er bare leveringen jeg frykter i grunn. De sier hun trives, og det stoler jeg på. Samt at hun bestandig er fornøyd når jeg kommer for å hente. 3 mnd ja.huff. De er flinke til å komme imot oss ved levering, men når hun er slik er det ingenting som nytter som distraksjon, Her må en av de ansatte rett og slett ta henne på armen og roe henne der, og det gjør de heldigvis. Har prøvd å være der lengre for å se om hun ble tryggere da, men hjelper absolutt ikke. Så kort prosess er vel det som er "best". Hater enkelte aspekter ved å være mor altså! Krysser fingrene for at det ikke varer lenge. Stakkar nykomlingene som skal ha tilvenning nå i høst. Tro hva de tenker når en som er større hyler slik ved levering.
charactouy Skrevet 5. august 2012 #7 Skrevet 5. august 2012 Hater enkelte aspekter ved å være mor altså! Krysser fingrene for at det ikke varer lenge. Stakkar nykomlingene som skal ha tilvenning nå i høst. Tro hva de tenker når en som er større hyler slik ved levering. De tenker at "usj, jeg gruer meg til vi må gjennom det der"... De aller fleste vet at fryktelig mange (de fleste/alle?) barn har slike perioder. Er fersk bhg-mamma selv, så har ikke akkurat noen gode råd å komme med - kun sympati. Det er ille nok å skulle gå fra barna sine, om de ikke skal gråte når man går også
lillevill Skrevet 5. august 2012 #8 Skrevet 5. august 2012 Hva om du setter henne i gang med noe morsomt før du drar fra barnehagen? At du blir med henne inn slik at hun treffer noen venner og kommer i gang med lek, og så kan du vinke farvel når hun har det kjekt?
Gaupa Skrevet 6. august 2012 Forfatter #9 Skrevet 6. august 2012 Hva om du setter henne i gang med noe morsomt før du drar fra barnehagen? At du blir med henne inn slik at hun treffer noen venner og kommer i gang med lek, og så kan du vinke farvel når hun har det kjekt? Har prøvd den varianten før sommerferien, men hun gjennomskuer meg og vil ikke inn på feks "dukkerommet" som hun til vanlig elsker. Men i dag gikk det faktisk ikke så gæli ved levering. Vi ble sittende på gulvet å prate med en av de ansatte om ferie og nyansatte og slikt, og selv om hun virket litt urolig da fulgte hun med de andre ungene og kommenterte det de gjorde. Nesten som hun sprang ilag med dem og. Da jeg sa at nå skal mamma dra sutret hun og sa nei, men favoritt"tanten" kom for å ta henne, så det ble ikke hyling slik som før ferien. Håper på lik eller bedre levering imorgen. 4
ainna Skrevet 6. august 2012 #10 Skrevet 6. august 2012 Jeg skjønner godt at du synes det er tungt, hadde det likedan... Huff, det er på sin plass med et hjertesukk. Håper du har hatt det bra på jobben.
Leanne Skrevet 6. august 2012 #11 Skrevet 6. august 2012 Et triks som jeg bruker (jobber i Bhg) er å sette ord på følelsene til barna og vise forståelse for at de blir lei seg. Jeg skjønner du blir lei deg når mamma går, men mamma må gå på jobben nå. Når hun er ferdig på jobb så kommer hun å henter deg, det skal bli fint når mamma kommer ingen... Osv Ofte kan det og hjelpe å lage noe til mamma, vi lager et kort/tegning/perlefigur til mamma. Så henger vi det på plassen og gleder oss til mamma kommer. Tenk så glad mamma blir når hun får den fine ... Du har laget Barna må få lov å gråte litt, for det er i perioder veldig trist at mamma/pappa skal gå. Tror det er viktig at de får lov til å være triste en liten stund. Et fang, forståelse og kos pleier å hjelpe veldig 1
Gjest Modig mor Skrevet 6. august 2012 #12 Skrevet 6. august 2012 Å anerkjenne barnets følelser (slik Leanne skriver om) og gjerne dele sine egne er viktig. ("Jeg skulle også ønske vi kunne ha fri og være sammen i dag.") Ellers er det nok lurt å være kontant ved følging, men ta seg god tid ved henting. På den måten sier du uten ord noe veldig viktig om barnehagen, nemlig at "dette er et godt sted å være, og jeg er trygg på at du har det bra her". Blir du hengende når du har sagt at du må gå, forteller du barnet at du er usikker på om hun har det bra, og at du ikke helt vet om det er greit å gå fra henne. Men når du kommer for å hente henne, er det supert om du kan være litt, prate med de voksne og la henne vise deg noe hun har holdt på med. Hvis du stormer inn, triver henne og løper ut, virker det som en redningsaksjon, og da undergraver du følelsen hennes av at barnehagen er et trygt sted.
Gjest lærer og mor Skrevet 6. august 2012 #13 Skrevet 6. august 2012 Hei Har jobbet mye i barnehage og i skole. Har sett flere barn som sliter med dette. Noen går det fort over for, andre varer det lengre for. MEN, så lenge hun har det fint i barnehagen senere, tror jeg dere kan være ganske rolige. Forstår likevel godt at dette er veldig vondt og vanskelig for deg. Det viktige er å ikke unngå situasjoner som er vanskelige for deg og datteren din, men derimot utsette hun og deg for slikt, så lenge du vet at det ikke varer lenge og hun har det bra resten av dagen. La henne likevel være hos besteforeldre og slikt ( det kanskje dere gjør) også for kortere perioder som når dere skal i butikken o.l. Når dere er med andre, tren på å la de andre holde, være med henne og ikke gi etter dersom hun først gråter litt. Ofte blir barna mer engstelige når de ser at du også har det vanskelig og er engstelig. Da ser de at ... oi.. mamma er også redd... da MÅ det jo være vanskelig. Dersom de også noen ganger slipper å være igjen ( som hos besteforeldre o.l.) ser de jo også at gråtingen hjelper... En annen ting å tenke på er at du ikke haler ut atskillelsetiden. Det har jeg erfart kan være vanskelig for mange som har barn som er lei seg, når foreldrene som skal gå. Foreldrene får dårlig samvittighet og synes selv det er vanskelig og når barna gråter er det vanskeligere å gå, så tiden hales ut, en klem til, forsøke trøste, finne på noe o.l. så barna slutter gråte. Ha en rutine for deg selv og henne m. tidsramme. Dere kler av dere klærne, sier hei til personalet, ser hva de andre gjør, gir en klem, og så går dere. Samme tingene hver gang. Dersom du på grunn av at det er vanskelig for deg, haler ut og prøver å lirke og trøste, så gjør du det bare værre for barnet ditt .. tro meg... ( Sier ikke at dere nødvendigvis gjør dette, men jeg har sett mange slike eksempler. Det er rart når det er egne barn, det er så mange følelser i spill, også hos en selv. Så ikke alle voksne som tenker helt klart.) Lykke til, det VIL gå over etterhvert. Du får tenke på det. Samt at du er superheldig som tross alt har ei jente som trives i barnehagen. He he.. min mye yngre bror gråt hver dag i barnehagen når han kom dit, og hver dag når han skulle gå hjem i 1 år! Men han stortrivdes.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå